Berømmer kamp mot plast: - Vi kan sette inn kreftene mot dette

PLASTFRIE DELIKATESSER: Jonas Gahr Støre og ordfører Kristin Røymo fikk en smak av ost ved Helmersen Delikatesser. Innehaver Sindre Helmersen bruker papir både til innpakning og i stedet for plastposer til kundene.

PLASTFRIE DELIKATESSER: Jonas Gahr Støre og ordfører Kristin Røymo fikk en smak av ost ved Helmersen Delikatesser. Innehaver Sindre Helmersen bruker papir både til innpakning og i stedet for plastposer til kundene. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Jonas Gahr Støre mener Tromsøs initiativ om en plastfri by bør følges opp med en nasjonal plan. Men et plastforbud tror han ikke på.

DEL

- I 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet.

Det sa Ap-leder Jonas Gahr Støre da han mandag formiddag la lunsjen til Helmersen delikatesser sammen med ordfører Kristin Røymo.

Støre er i byen i anledning Arctic Frontiers der forvaltningen av de arktiske havområdene er et viktig tema. Derfor ga han også sin klare støtte til initiativet som er kommet fra Tromsø om å få bukt med all plastavfall. Enorme mengder av det havner nemlig rett i havet der det tas opp i næringskjeden enten som mikroplast, eller i større deler slik man så på Sotra i fjor da en syk hval ble funnet med rundt 30 plastposer i magen.

Flinkere til å levere havsøppel i land 

Plastfri by

- Hvert eneste minutt havner 15 tonn plast i havet verden rundt, sier Røymo, som før jul fastslo at Tromsø kommune blir med på kampen mot plasten.

Hun trekker fram Sindre Helmersen og hans bedrift som er blant dem som nå leder an i kampanjen der målet er å erstatte så mye plast som mulig med andre alternativ. Nå starter ringerundene for å få med flere på laget.

- Og ingen vil slippe unna en telefon, varsler Røymo.

- Visjonen er Tromsø som plastfri by. Noen må starte, og vi skal skifte om nå, fastslår Helmersen.

Les også: Kan Tromsø bli en plastfri by?

Trenger alternativ

I starten av 2017 bestemte butikken seg for å legge plastposene helt bort. Nå får kundene varene i papirposer, og det er helt uproblematisk.

- Det er en økt bevissthet rundt dette, og stadig flere tar også med seg tøyposer, sier Helmersen.

Nå håper han på framskritt både fra industriaktører og forskere slik at det blir mulig å erstatte mer av plasten som i dag trengs for eksempel til vakuumpakking.

- Brødrene Karlsen på Husøy deltar jo i et forskningsprosjekt der marint restavfall brukes til utvikling av en type nedbrytbar bioplast.

ALTERNATIV INNPAKNING: På mathandel hos Helmersen Delikatesser må både Jonas Gahr Støre og Sindre Helmersen innse at plasten ennå trengs til vakuumpakking. Begge håper på alternative løsninger.

ALTERNATIV INNPAKNING: På mathandel hos Helmersen Delikatesser må både Jonas Gahr Støre og Sindre Helmersen innse at plasten ennå trengs til vakuumpakking. Begge håper på alternative løsninger. Foto:

Najonal plan

Jonas Gahr Støre er enig i at det trengs flere alternativer til dagens plastprodukter, og ønsker velkommen Tromsøs initiativ i kampen mot plasten. Nå ønsker han en nasjonal plan mot plastavfallet.

- Man ser allerede mot Tromsø som foregangsby når det gjelder forvaltning av havet, og jeg berømmer dette initiativet som kommer fra den arktiske hovedstaden Tromsø.

Støre har selv deltatt i strandryddeaksjoner der frivillige samlet store mengder plast i fjæra.

- Jeg har plukket plast sammen med en femteklasse i Florø. Dette er et problem som folk skjønner. Mengden av plast i havet øker på verdensbasis, så vi er på feil kurs. Men vi kan sette kreftene inn mot dette.

Kristin Røymo mener erfaringene fra Tromsø viser at det nytter.

- De siste ti årene er det samlet inn 100 tonn plast langs kysten i Tromsø gjennom en enorm dugnad. Nå ser vi at det blir mindre plast nettopp fordi vi har plukket.

Avviser forbud

Men noe forbud mot enkelte plastprodukter vil ikke Støre gå inn for, selv om Frankrike har startet med å forby platbestikk.

- Plast har kvaliteter som må erstattes. Et forbud er ikke svaret, fastslår Støre.

Han tror en bedre metode er å gjøre det lønnsomt å redusere plastmengden både for forbrukere og næringsaktører.

- Vi må få det til å lønne seg. Blir det mer lønnsomt med resirkulering, så unngår man at det havner i havet. Og hvis noen kan bli rike på resirkulering av plast, så heier vi på det.

Artikkeltags