Jabaly, som fikk avslag på sin søknad om arbeidsvisum i Norge, og måtte forlate landet i begynnelsen av mars i år. Jabalys sak fikk stor oppmerksomhet, både lokalt og nasjonalt, da avslaget fra UDI ble gitt med grunnlag i at Jabaly ikke er faglært filmarbeidet. Jabaly har vunnet utallige priser for sin dokumentarfilm fra Gazakrigen i 2014, «Ambulance», og har et samlet Film-Norge som stiller seg bak hans fagkompetanse.

Det holdt ikke for UDI, som også avviste anken til Jabaly. Saken skal nå opp i retten 22. august.

I mellomtiden bor Jabaly i London. Han er i landet på turistvisum, promoterer filmen sin, og har kontorplass på British Film Institute (her er dog ikke noe arbeidsforhold). I april søkte han om plass ved Nordland kunst- og filmfagskole i Kabelvåg.

Han ble tilbudt plass kort tid etter, og sendte så studentvisumsøknad til UDI.

Tirsdag kom avslaget.

Grensetrøbbel

Jabalys nærmeste støttespiller i Tromsø, Hermann Greuel, fortviler.

– Avslaget er gitt på formelt grunnlag av at han er i Storbritannia på turistvisum. De vil han skal søke fra landet han har residens i. Altså vil de at han skal tilbake til Gaza, og søke derfra. Men det er som vi vet lettere sagt enn gjort, sier Greuel.

Han sitter på arbeidsplassen sin Tvibit, sammen med leder Christian Hyld og nestleder Sif Vik. Trioen har hatt svært mye med Jabaly å gjøre – han ble originalt invitert til Tromsø som gjest på NUFF 2015 – og da grensene tilbake til Gaza ble stengt, ble Jabaly værende her.

Etter å ha bodd i Norge på kunstnervisum i to år, der han blant annet ferdigstilte nevnte «Ambulance» på Tvibit, fikk Jabaly tilbud om jobb i JAB-film i Tromsø, og søkte så UDI om arbeidstillatelse for tre år. Der ble det som kjent avslag.

Jabaly valgte å dra til Storbritannia i stedet for å reise hjem til Gaza. Hans eneste inngang til hjemlandet er gjennom grensen til Egypt, og den åpnes bare sporadisk og uten noen garanti for at man får passere når grensen først er åpent. Jabaly ønsket ikke å sitte i transittleir i Egypt på ubestemt tid.

 

– Tilbudet fra skolen i Kabelvåg var svært hyggelig. Her har han altså muligheten til å bevise overfor norske myndigheter at han er filmskaper. Bli anerkjent også offisielt. Men så kom dette avslaget. Det er utrolig skuffende, sier Greuel.

- Trist situasjon

Leder ved Nordland kunst- og filmfagskole, Katja Eide Jacobsen, stiller seg undrende til avslaget.

- Det er trist. Og vi synes det er spesielt. Mohamed ble tatt opp her, og vi ser på ham som en stor ressurs for skolen. Vi gleder oss til å få ham hit. Da er det trist med et slikt avslag, sier Jacobsen.

Hun sier at dette i første rekke er trist for Jabaly selv, som blir forhindret i å komme tilbake til Norge, men at det også går utover skolestarten hans.

- Han går glipp av oppstarten på semesteret,

Lederen sier at skolen i Kabelvåg er opptatt av å utvikle individuelle stemmer.

- Mohamed er åpenbart en spennende og viktig stemme. Slike bør man ta vare på i Norge. Vi tror han vil være en berikelse for vår skole.

Jacobsen sier at skolen vil fortsette å engasjere seg i saken fremover.

 

Anker avgjørelsen

De to avslagene kommer uavhengig av hverandre.

– Men det føles jo ikke sånn. Det føles som at de ikke vil ha ham i Norge. Og det er veldig vanskelig å forstå hvorfor, sier Greuel.

Mest sannsynlig anker Jabaly avgjørelsen. Ankefristen er tre uker. Behandlingstiden er så åtte uker. Da har skoleåret i Kabelvåg begynt for lenge siden.

– Han har søkt i god tid. Alt er gjort på korrekt måte. Det er fortvilende.

Turistvisumet til Jabaly går ut 8. august. Det er fremdeles ikke avklart om han får være til stede fysisk da – foreløpig får han ikke komme tilbake til Norge.

– Hva skjer videre nå?

– Godt spørsmål. Han har familie i Spania, så han ser på mulighetene for å være der. Men Spania er Schengen-land, og dermed gjelder i prinsippet de samme reglene som for Norge. Vi får se.

 

– En påkjennelse

I verste tilfelle må Jabaly likevel prøve å få seg inn i Gaza igjen.

– Det er virkelig ikke lett. Og når du først er inne – så er prosessen for å komme seg ut igjen enda vanskeligere, sier Greuel – og forteller om en ung mann fra Gaza som på vei hjem fra Tromsø ble nektet innreise fra Egypt, og måtte vente i fire uker i det ukjente landet før han til slutt klarte å få seg inn i Gaza.

– Det er hva som venter Mohamed.

Greuel sier den uavklarte situasjonen er en kjempepåkjennelse for Jabaly.

– For oss her er det å oppleve alt dette førstehånds helt absurd. Folk vi inviterer hit som gjester skal ikke oppleve slikt, sier Hyld.

I London bor Jabaly med folk på sin egen alder, holder seg aktiv, og har det fysisk ok.

– Men han er skuffet nå. Han har hatt en tung ramadan. Og med hele situasjonen i London for tiden, så er han redd for å gå i moskeen. Han savner det. Og han savner Tromsø veldig. Likevel – han avslutter fremdeles alle samtalene våre med sitt mantra «Life is beautiful!».

Les også

Han ga moren sin en klem og sa «ser deg om en måned». Nå er det snart to år siden han sist traff familien

 

– Skal tilbake

– Tror dere han kommer tilbake til Tromsø igjen?

– Det må han, sier Vik kjapt.

– Vi kan ikke være negative. Han skal jo tilbake! Uansett vil vi bare det beste for ham. At han skal utvikle seg videre som filmskaper. Bli det han kan bli.

Trioen er preget av situasjonen, men forsøker i likhet med Jabaly å holde motet oppe.

– Mohamed har opplevd det mest positive Tromsø har å by på – folkene her. Han har massevis av venner, folk som bryr seg. Han hadde skaffet seg et liv her – direkte fra krigen i Gaza. Hvorfor kan han ikke fortsette med dette? Han gjør jo ikke noe ondt. Han gjør bare godt!

Mohamed Jabaly selv sier på melding fra London at han synes situasjonen er veldig trist.