SV-politikeren mener denne reklamen er problematisk. Nå ber hun kommunen om en vurdering

PROBLEMATISK: SV-politiker Ingrid Marie Kielland mener kommunestyret bør diskutere om det er greit å ha reklame som dette i offentlige rom.

PROBLEMATISK: SV-politiker Ingrid Marie Kielland mener kommunestyret bør diskutere om det er greit å ha reklame som dette i offentlige rom. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Ingrid Marie Kielland mener afrikanske barn symbolsk likestilles med nød og elendighet.

DEL

SV-politikeren har lagt merke til reklameplakaten utenfor biblioteket, som viser to afrikansk utseende barn med plastkopper foran seg. Kampanjen som kortgiganten Mastercard har dratt i gang før jul, går ut på at man ved å betale matvarer med Mastercard,gir et måltid til et av verdens mest sårbare barn.

Ifølge reklamen koster hvert skolemåltid to norske kroner. Gjennom kampanjen kan Mastercard donere inntil 1 million måltider til trengende. Organisasjonen WFP deler ut måltider i 60 ulike land. Det fremgår ikke hvilke land, men det står at utdelingen også skjer i «områder som regnes som farlige».

SV-politiker Ingrid Marie Kielland mener fremstillingen prinsippielt er problematisk.

- Problemet med reklamen er billedbruken der barn med afrikansk utseende symbolsk likestilles med nød og behov for hjelp utenfra. Dette er på ingen måte et unikt eller enkeltstående eksempel på slik billedbruk, snarere tvert i mot. Tilsvarende bilder finnes det mange eksempler på, både i media og i andre bistandskampanjer, skriver hun i et brev til Tromsø kommune.

- Støtende og belastende

Hun viser til at formannskapet har vedtatt retningslinjer for reklamefinansierte bymøbler, herunder busstopp og lignende.

I retningslinjene står det følgende;

«Det åpnes ikke for reklame som er støtende eller diskriminerende mot grupper eller enkeltindivider, eller reklame som formidler et urealistisk bilde av modellen(e)s utseende og bidrar til økt kroppspress. Som et minimum bør reklame hvor kroppsfasong er retusjert merkes.»

- Bildet formidler en «ovenfra-og-ned»-holdning til en gruppe eller rase som oppleves som støtende og belastende for mange personer. Rent konkret vil det for Tromsøbarn som selv har en afrikansk utseende være krevende å utvikle et positivt selvbilde når den overveldende vekten av rollemodeller de kan identifisere seg med i offentligheten er avbildet som hjelpetrengende, utdyper Kielland.

Av brevet fremgår det at Kielland ikke er alene om å reagere på reklamen. Debatten startet på Facebook, etter at artist og kulturpersonlighet Nasra Omar la ut et bilde av den.

-  Denne treffer meg spesielt fordi jeg selv er fra Afrika, og en del av en minoritet i Norge. Jeg tenkte først at jeg kanskje var litt overfølsom, men etter at jeg la ut bildet på Facebook var det også etnisk norske folk som reagerte på det samme, sier hun.

ØNSKER DEBATT: Nasra Omar startet debatten om Mastercard-reklamen, etter at hun la ut bildet av plakaten på Facebook. Der fikk hun mange reaksjoner fra folk som støtter hennes syn.

ØNSKER DEBATT: Nasra Omar startet debatten om Mastercard-reklamen, etter at hun la ut bildet av plakaten på Facebook. Der fikk hun mange reaksjoner fra folk som støtter hennes syn.

Ønsker debatt

Hun støtter World Food Program sin innsats helhjertet, men synes reklamen vier selve bistandsprosjektet lite plass.

- Det var kombinasjonen av markedsimperialisme og bildet av de fattige afrikanske barna som fikk meg til å reagere. I tillegg er plakaten plassert i det offentlige rom, ved biblioteket, som er byens fremste arena for integrering, sier Omar.

Ingrid Marie Kielland ber i en interpellasjon om at kommunestyret tar stilling til den aktuelle reklamen, i lys av Tromsø kommunes fremtidige retningslinjer for reklamefinansierte bymøbler.

- Det er nok veldig lett å ikke problematisere dette når man ikke blir rammet av det selv. Hvite nordmenn blir ikke fremstilt på denne måten. Men når noen oppfatter det som støtende, er det grunn nok i seg selv til å diskutere det, sier Kielland.

Hun vil også ha svar på om det er aktuelt å gå i dialog med med dagens drifter av reklamefinansierte bymøbler, for å formidle kommunens ønske om at reklame som er støtende, diskriminerende eller bidrar til kroppspress kan unngås ut avtaleperioden.

Ikke sensur

- Disse retningslinjene er ikke til for å sensurere, men jeg mener det kan være greit å gi et signal til de som skal drifte reklamemøblene, at vi ønsker en etisk standard. Derfor spør jeg om vi kan gå i dialog med dem, sier Kielland.

Hun mener det er viktig at de som har vedtatt retningslinjene, faktisk er villig til å ta debatten.

- Mange ser helst at vi har minst mulig reklame i det offentlige rom, og det er et syn jeg har stor forståelse for. I Tromsø fortsetter vi med reklamefinansierte bymøbler fordi det bidrar til å dekke utgifter knyttet til offentlige toaletter, busskur og lignende. Men når vi sier ja til det, bør vi også ha et bevisst forhold til det, sier Kielland.

Torsdag ettermiddag er det Redd barnas julekampanje, som skal gi varme klær til barn på flukt, som pryder plakaten utenfor biblioteket. Den viser nå et tynnkledd barn, som titter ut på snøværet, med bare føtter i skoene.

Byttet ut

De afrikanske barna med plastkoppene er borte inntil videre, men om dukker opp hvis man søker på «Mastercard» på internett.

- Det er jo et velkjent bilde i reklamesammenheng som både bistandsorganisasjoner - og i dette tilfellet Mastercard - bruker for å få folk til å gi penger. Førstnevnte har i denne sammenhengen kanskje mer legitimitet ved at de kun driver hjelpearbeid, mens Mastercard også har andre interesser enn et rent bistandsprosjekt, sier Kielland.

Mastercard Norge har fått lese artikkelen, og er gitt mulighet til å kommentere kritikken.

- Kampanjen i Norge er del av et langsiktig globalt samarbeid Mastercard har med WFP for å bidra med skolemåltid til barn i nød verden over. Kampanjen er på ingen måte ment å være støtende. Barna på kampanjebildet har mottatt skolemåltid via WFPs matprogram. I tillegg samarbeider WFP og Mastercard om å bruke Mastercards teknologi og kompetanse til det beste for verdens fattigste, sier Inge Kjønnøy, talsperson Mastercard Norge.

Artikkeltags