Multiresistente bakterier har tatt liv på UNN. Nå får Tromsø-forskere titalls millioner for å forske på versting-bakterie

EKSPERT: UiT-professor Arnfinn Sundsfjord er en av Norges ledende eksperter på antibiotikaresistens. Nå får forskergruppen han leder 20 millioner kroner til å intensivere forsknigsinnsatsen mot en av bakteriene som skaper problemer ved norske sykehus.

EKSPERT: UiT-professor Arnfinn Sundsfjord er en av Norges ledende eksperter på antibiotikaresistens. Nå får forskergruppen han leder 20 millioner kroner til å intensivere forsknigsinnsatsen mot en av bakteriene som skaper problemer ved norske sykehus. Foto:

Pasienter ved UNN i Tromsø har dødd som følge av infeksjon med multiresistente bakterier. En gruppe forskere ved UiT har nå fått tjue millioner kroner av Trond Mohn-finansierte Bergens forskningsstiftelse for å finne en måte å ta knekken på en av versting-bakteriene.

DEL

Se for deg at for tidlig fødte spedbarn, kreftpasienter og hofteopererte dør på norske sykehus på grunn av bakterieinfeksjoner legene ikke klarer å gjøre noe med.

Det kan være virkeligheten i 2050 dersom vi ikke får kontroll over spredningen av antibiotikaresistente bakterier, ifølge en rapport bestilt av den britiske regjeringen i 2015.

I en annen rapport fra 2018 beregnet man at 33 000 mennesker i Europa døde i 2015 grunnet multiresistente bakterier, omtrent 70 av disse i Norge.

Også på UNN i Tromsø har det omkommet pasienter på grunn av multiresistente bakterier, bekrefter UiT-professor Arnfinn Sundsfjord, en av Norges ledende eksperter på antibiotikaresistens.

– Disse tallene er stadig økende. Heldigvis skjer dette ennå forholdsvis sjeldent i Norge, men vi kan jo ikke ha det slik. Dette er et av de største problemene for moderne sykehusmedisin, sier Sundsfjord til Nordlys.

Kvinne døde etter 56 timer

Nordlys omtalte i 2016 et dødsfall på Haukeland sykehus i Bergen, hvor en kvinne døde av en infeksjon med resistente bakterier bare 56 timer etter at hun hadde kommet selvpustende og bevisst inn på sykehuset.

Det var første gang hvor man hadde dokumentert et dødsfall på norsk sykehus som følge av antibiotikaresistens.

– Denne historien er et klassisk eksempel på hvordan en infeksjon med multiresistente bakterier kan forløpe seg. Hvis man for eksempel har blodforgiftning, så er det en alvorlig tilstand i seg selv. Hvis man igangsetter standardbehandlingen for blodforgiftning, for deretter å et døgn senere finne ut at antibiotikaene ikke har effekt på bakteriene, så mister man verdifull tid, sier Sundsfjord til Nordlys.

Dette er saken

  • Bergens forskningsstiftelse, som er basert på donasjoner fra Trond Mohn, har tildelt 80 millioner til et nytt nasjonalt forskningsprogram på antibiotikaresistens (AMR).
  • Universitetene i Tromsø, Oslo, Trondheim og Haukeland universitetssjukehus går til sammen inn med et like stort beløp for å bekjempe en av vår tids største trusler mot folkehelsen globalt og nasjonalt.
  • Under ledelse av professor Arnfinn Sundsfjord i Tromsø skal et team med forskere på UiT og flere norske og internasjonale institusjoner de neste fire årene fokusere på en spesiell bakterie, klebsiella-bakterien, som står sentralt i den globale spredningen av sykdom som ikke lar seg behandle effektivt med antibiotika.
  • UiT har seks nasjonale og fire internasjonale samarbeidspartnere i prosjektet. De norske er Stavanger universitetssykehus, Veterinærinstituttet i Oslo, Havforskningsintuttet, UNN og ACD Pharma i Oslo.
  • De internasjonale samarbeidspartnerne er Karolinska Institutet i Stockholm, Institut Pasteur i Paris, Queens University i Belfast og Monash University i Melbourne, Australia.

Tromsø får nøkkelrolle

Bergens forskningsstiftelse, som er basert på donasjoner fra Trond Mohn, tildelte før helga 80 millioner kroner til et nytt nasjonalt forskningsprogram mot antibiotikaresistens. 20 av disse går til Universitetet i Tromsø, hvor mikrobiologiprofessor Arnfinn Sundsfjord siden 2013 har ledet et team som jakter på smittekilden til en av verstingene innenfor antibiotikaresistens, klebsiella-bakterien.

Pengene fra Trond Mohns stiftelse kommer godt med.

– Vi er fire på prosjektet i dag, men nå kan vi ansette tre til. Hele prosjektet får tildelt 20 millioner, som blir fordelt på de ti partnerne i prosjektet, sier Sundsfjord, som forteller om stor glede på Institutt for medisinsk biologi, da tildelingen ble gjort kjent sist fredag.

– Det er utrolig hyggelig at vi når opp i en så tøff konkurranse. Nå skal vi rekruttere og komme ordentlig i gang i løpet av våren, sier Sundsfjord.

Han forklarer hvorfor de har valgt å forske på nettopp klebsiella-bakterien med at det er en av de bakteriene som skaper størst problemer ved norske sykehus.

– Bakterien skaper store problemer på norske sykehus innenfor antibiotikaresistens. Den trives godt og har spesielt gode forutsetningen for å spres i et sykehusmiljø. I tillegg er den svært vanskelig å bli kvitt ved desinfisering. Ved UNN har vi hatt problemer med denne bakterien i flere år nå. Ulike varianter av Klebsiella er en potensiell trussel mot for tidlig fødte, kreftpasienter, eldre og de pasientgruppene som skal gjennom omfattende kirurgi. Blant annet kan bakterien føre til blodforgiftning, sier Sundsfjord.

Kan ta mer liv enn kreft

Det er fortsatt mye legevitenskapen ikke vet om klebsiella, for eksempel hva som er smittekilden ved norske sykehus og hvilken egenskaper som gjør at den lett utvikler antibiotikaresistens.

– Det er mye vi ønsker å finne ut om denne bakterien. Blant annet skal vi forske på hvordan vi kan diagnostisere klebsiellainfeksjoner tidligere og undersøke mulige alternative behandlingsmetoder, som for eksempel bakteriofager, som er virus som angriper de skadelige bakteriene.

Hvis ikke legevitenskapen får kontroll over situasjonen, vil konsekvensene bli svært store for folks liv og helse verden over.

Fakta om antibiotikaresistens

  • Det første antibiotikum, penicillin, ble oppdaget av Alexander Fleming i 1928.
  • Ti år senere ble penicillin forsøkt framstilt for behandling av infeksjoner.
  • Antibiotika representerer det største enkelte medisinske fremskritt i forrige århundre. Dødeligheten av infeksjonssykdommer sank drastisk.
  • Resistens innebærer at bakterier kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika.
  • Bakterier som er resistente mot to eller flere antibiotika, kalles multiresistente.
  • Antibiotikaresistente bakterier vil ofte etablere seg i den normale bakteriefloraen, for eksempel i tarmen. Personene blir da bærere, som sjelden selv blir syke, men kan bidra til spredning.
  • I Norge ble det i 2012 brukt knapt 51,9 tonn antibiotika til mennesker, 6,2 tonn til husdyr og 1,7 tonn til fiskeoppdrett.
  • Regjeringen har utformet en strategi om å redusere forbruket til mennesker med 30 prosent innen 2020. (©NTB)

– Den britiske regjeringen fikk utarbeidet en rapport som ble publisert i 2016, O’Niell-rapporten, som fikk stor oppmerksomhet. Der blir det slått fast at hvis vi ikke får kontroll over antibiotikaresistente bakterier, så vil man i 2050 ha flere dødsfall på grunn av resistens enn av kreft, sier UiT-professor Sundsfjord.

Han er glad for at det stadig blir større oppmerksomhet rundt problemstillingen verden over, men erkjenner samtidig at det ennå er en lang vei å gå.

– Verdens helseorganisasjon konkluderer med at dette ikke er noe vi kan løse i enkeltland eller i den vestlige delen av verden. Resistente bakterier, og de genene som koder for resistens hos bakterier, spres overalt. Senest for noen dager siden ble det publisert en rapport som dokumenterer multiresistente bakterier i nærheten av Ny Ålesund på Svalbard. Sannsynligvis har bakteriene kommet dit ved fugler eller mennesker. Men det er illustrerende for hvor omfattende resistensutfordringen er og hvor raskt den sprer seg, sier Sundsfjord.

Omfattende problem

Legevitenskapen har visst at resistente bakterier ville bli et problem helt siden Alexander Fleming oppdaget penicillin i 1928. Rett etter at han vant Nobelprisen i medisin for sin oppdagelse i 1945, uttalte Fleming følgende i et intervju:

«Den tankeløse person som leker med penicillinbehandling er moralsk ansvarlig for dødsfallet til den som dør av en penicillinresistent organisme»

– Det ligger i evolusjonens natur at hvis du eksponerer et miljø for noe, så vil dette miljøet tilpasse seg det som det blir eksponert for. Det er uunngåelig, forklarer Sundsfjord.

Som en del av undervisningen på Universitetet har professoren funnet frem en avisartikkel fra Bladet Tromsø fra juni 1945 om da penicillin kom til Tromsø første gang. Etter at 18 tromsøværinger ble kurert for kjønnssykdommen gonoré våren 1945, uttalte overlege Dr. Skouge til avisen at penicillinet ikke måtte brukes ukritisk, for det var en fare for at sykdomsfremkallende bakterier kunne bli immune mot den nye «mirakelmedisinen»

Artikkeltags