På ærverdige Grand Hotel i Oslo presenterer i ettermiddag OL-komiteen den endelige nasjonale søknaden. Det er denne søknaden som skal gi et endelig ja fra idrettsstyret 27 mai, overtale kulturminister Valgerd Svarstad Haugland til å si ja i sin stortingsmelding til høsten og få Stortinget til å komme med et endelig ja før jul.
Det nye med denne søknaden er at den både skal svare på de fire forutsetningene som idrettsstyret kom med da de sa ja i januar. Der ba de om å få vite mer om spørsmål knyttet til innkvartering, transport, etterbruk og selve tidspunktet for lekene.
OL-komiteen har svart med å flytte endelig starttidspunkt til 21 februar, og transportløsningene er utvidet med økt bruk av Bardufoss Lufthavn.
Flere senger er lagt på land og man har færre senger på skip enn den første søknaden som ble levert i fjor høst. Det er også forsøkt å utvide perspektivene for etterbruken.
Når det kommer til økonomien har man levert tre ulike budsjetter. De tre kategoriene er ifølge komiteen pessimistisk, realistisk og optimistisk. I beste fall vil lekene kunne totalt komme på over 14 milliarder. Men inntekter på over åtte milliarder vil gi en regning til staten på 6,7 milliarder. Som Nordlys skrev i går så er 3,5 av disse milliardene penger som skal gå til investeringer utenom selve OL-driften og anleggene. Det vil si alt fra veier til flyplass og oppussing av skoler til innkvartering.