(Nordnorsk debatt)

Det pågår for tiden et arbeid (la oss legge ordet «prosess» langt inn i den innerste kroken på mørkeloftet) for å kunne bygge en ny, innendørs fotballarena i full størrelse i Tromsø.

La oss først smake litt på noe: Det har ikke Tromsø. Den største byen i en landsdel der vi har snø på bakken halve året – eller mer – har ikke en 11-erbane for fotball med tak over. Bardufoss har det, Senja har det – men Tromsø by har ikke det.

Da Skarphallen midt på 1980-tallet ble realisert med et kunstgressdekke som får oss «boomers» til å tenke på lange, sviende brannsår oppover lårene, var Tromsø lengst frem i køa. Vi var flinkest i klassen, og resten av Norge sto nesten i kø for å komme oppover for å spille treningskamper mot TIL. Tribunene var fylt til randen. Det var tider.

Etter det har det kommet opp diverse fotballhaller rundt i byen, men alle er av mindre størrelse og tilrettelagt for barne- og breddefotball. Det er fantastisk og på mange måter vel så viktig, men nå har fotballbyen Tromsø plutselig havnet i en situasjon der man er svakest i klassen.

På grunn av sikkerhetssoner har Skarphallen krympet inn til en størrelse der man ikke kan avvikle godkjente 11-erkamper. Nå vil også Tromsø kommune bruke Skarphallen til å avlaste for andre hallidretter mens man omsider gjør noe med den utskjelte Tromsøhallen – det sistnevnte er også langt på overtid.

Det er en tomt ved den gamle fyllinga i Tromsdalen som peker seg ut i ellers tomtetrange Tromsø, og da melder det store spørsmålet seg: skal man følge fotballkretsens tanker om å få satt opp en 11-erhall med plass til et par tusen tilskuere, eller skal man tenke større? Skal TIL bli involvert og omsider få realisert en innendørs arena for sine eliteseriekamper?

Alfheim er i kategorien godt brukt, underlaget er utskjelt av egne og andre lags spillere og arenaen kom nylig ut på nest siste plass da eliteserielagene selv fikk rangere arenaene. Det er liten tvil om at TIL kunne hatt godt av å få et nytt hjem.

TIL setter nok også pris på at Tromsø kommune og ordfører Gunnar Wilhelmsen nylig lanserte tanken om å kunne bygge et slags boble-tak over en av byens allerede eksisterende, utendørs kunstgressbaner. Da vil et slikt anlegg – allerede på ganske kort sikt – kunne ta unna en del for byens øvrige fotballmiljø, mens tomta i Tromsdalen kan tenkes på som en ny storarena der man kan spille eliteseriefotball.

Det er en god tanke, absolutt. Klarer man å realisere det, og alle parter sier seg fornøyd med det, kan dette være det rette svaret.

Jeg er likevel aller mest opptatt av at «vanlige folk» nå får det de trenger på så kort sikt som mulig. Bredden har hatt to år der de har blitt tygd opp, svelget ned, gulpet opp igjen og drøvtygd et par ganger til. Alle som ikke har vært en del av den såkalte toppfotballprotokollen har kjent på hvordan det føles å havne i siste rekke.

Det verste som kan skje, er at vi får en dragkamp der de forskjellige fraksjonenes interesser gjør at det trekker ut å komme til en enighet om hvilken løsning man skal gå for. En stor, eliteserieverdig arena med plass til 6000 tilskuere pluss og tilhørende infrastruktur er også et mer langvarig byggeprosjekt enn en 11-erhall «for alle», og selvsagt mye dyrere.

Muligens er svaret for TILs del, selv om de kanskje ikke liker det, nok en gang at man må holde seg på Alfheim i noen år til – men da gjerne med et bytte av underlaget så fort det lar seg gjøre.

Med en ny arena som kretsen har sett for seg vil i det minste TIL ha en mye bedre arena gjennom vinteren, og en plass der de kan få lag på besøk til treningskamper – noe man ikke har kunnet ha de siste årene.

Uten all fotballen som rører seg rundt TIL i deres egen by er til syvende og sist ikke TIL et bærekraftig prosjekt. Klarer man å hoste opp velgjørere og en plan som gjør at en fullskala eliteseriearena med tak kan bygges like fort som en sårt tiltrengt 11-erhall med det nødvendige innholdet – for all del, kjør på. Er ikke det mulig, finnes det egentlig bare ett svar i denne saken.