Tromsø kommune mot ny budsjettsprekk: 104 mill. i avvik

SLITER: Tromsø kommune sliter igjen med å holde budsjettene. Her er administrasjonssjef Britt Elin Steinveg (til venstre) og finansdirektør Oddgeir Albertsen avbildet i forbindelse med en annen sak.

SLITER: Tromsø kommune sliter igjen med å holde budsjettene. Her er administrasjonssjef Britt Elin Steinveg (til venstre) og finansdirektør Oddgeir Albertsen avbildet i forbindelse med en annen sak. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

En fersk økonomirapport tegner et blekt bilde av den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune.

DEL

Årsprognosen for Tromsø kommune som tirsdag ble presentert i forbindelse med økonomirapport I for 2017, viser at kommunen nok en gang har problemer med å holde egne budsjetter.

I år styrer de mot et samlet avvik på 104,2 millioner kroner, opplyser kommunen selv i en pressemelding.

Pleie og omsorg

Igjen er det pleie- og omsorgssektoren som står for de største avvikene fra budsjett. På grunn av tidligere merforbruk lå sektoren med et aktivitetsnivå på 80 millioner kroner over inntektene ved starten av budsjettåret, heter det i pressemeldingen.

– Økonomirapporten er et anslag, men bekrefter at det tar tid å gjennomføre tiltak som gir merkbar effekt i særlig pleie- og omsorgssektoren. Dette er en stor og omfattende tjeneste, derfor må vi ha realistiske forventninger til arbeidet som gjøres. Våre mange ansatte jobber hver dag hardt for å tilpasse aktivitetsnivået, samtidig som man skal yte gode og forsvarlige tjenester, sier Britt Elin Steinveg, administrasjonssjef i Tromsø kommune.

Ordfører Kristin Røymo (Ap) viser også til tiltakene som er satt i verk, men som foreløpig ikke har gitt ønsket effekt.

– Jeg hadde håpet at vi skulle se den første effekten nå. Ikke veldig sterk, men sterkt nok - fordi vi har satt i verk viktige tiltak, særlig knyttet til kontroll, rapportering, kvalitetssikring og oppfølging. Når det er sagt er det likevel sånn at vi innser - og det gjorde vi da vi tok over - at det tar tid å snu en økonomi på fem milliarder kroner, sier Røymo.

Store investeringer

De største avvikene i sektoren knytter seg til tjenester til personer med funksjonshemning og utviklingsforstyrrelse, samt økte tjenester til pasienter med behov for langtidsplass på sykehjem. For disse områdene har kommunen et mangeårig etterslep på boliger og institusjonsplasser, noe som gir en kostbar drift.

– Kommunen investerer tungt for å rette opp denne ubalansen, blant annet med Mellomveien 100, Helsehuset, Otium og Trudvang barneboliger. Dette er helt nødvendig for å få kontroll på utgiftsveksten. Tromsø kommune skal ha kvalitet i både tjenesten og økonomien, sier Steinveg videre.

Må effektivisere

Røymo viser til mange de samme faktorene som avgjørende for at kommunen har økte utgifter:

- Én ting er at vi blir flere mennesker som har behov for mer pleie og omsorg. Men parallelt med dette har vi hatt forsinkelser knyttet til bygg som burde vært ferdige for mange år siden, men som blir ferdige i 2017-2018. Det gir oss muligheten til å gi folk en effektiv og god pleie. Det gjør at folk får det bedre og samfunnet bruker mindre ressurser. Så lenge vi ikke har de fysiske rammene for å gi folk en god ivaretakelse, så lenge de er hjemme, er kjempesyke og har behov for heldagsomsorg, koster det vanvittig mye, sier ordføreren.

Saken fortsetter under bildet.

MÅ BLI BEDRE: Det er budskapet fra ordfører Kristin Røymo (Ap).

MÅ BLI BEDRE: Det er budskapet fra ordfører Kristin Røymo (Ap). Foto:

Hun legger ikke skjul på at Tromsø kommune har et enormt effektivseringspotensiale.

- Det skal vi ta på største alvor. Det er en ganske alvorlig forsinkelse i digitalisering - både administrativt, men også i det faglige og tjenesteutøvelsen. Da må folk - både ansatte i kommunen og innbyggerne - forvente at digitaliseringen blir omfattende i tiden som kommer. Det betyr at vi må investere ressurser i programvare, men også i opplæring og bruk. Her har kommunen et absurd stort forbedringspotensiale, sier Røymo.

Kommunale bygg

Også forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg presenterer et stort budsjettavvik. Her er det anslått et merforbruk 11,8 millioner kroner i 2017.

– Tromsø kommune og våre mange ansatte gir i dag gode tjenester til kommunens innbyggere. Det skal vi gjøre også i fortsettelsen. For at vi skal ha nødvendig handlefrihet, må økonomien styrkes. Det er gjort en rekke grep – blant annet gjennom styrket kontroll og oppfølging, forbedret rapportering og bedre kvalitetssikring av investeringsprosjekter. Selv om disse samlet sett ikke har gitt tilstrekkelig effekt, er jeg glad for at driftsnivået i de fleste avdelinger er i ferd med å tilpasse seg kommunens inntekter, sier Steinveg.

– Svake tiltak

Erlend Svardal Bøe (H) mener på sin side at budsjettsprekken igjen beviser manglende økonomisk kontroll. 

– Igjen er det pleie- og omsorgssektoren som sørger for sprekk. Dette viser at vi har for svake tiltak til å gjøre noe med situasjonen, sier Bøe til Nordlys.

– Det er veldig få av de tiltakene som er foreslått som har innfridd forventningene. Det er bekymringsverdig, sier Høyres gruppeleder i Tromsø. 

– Posisjonen har ansvaret

Han er tydelig på at det er partiene i posisjon, Arbeiderpartiet, SV og Rødt, som har ansvaret for den utfordrende situasjonen kommunen igjen befinner seg i.  

– Det blir mye store ord, men veldig lite handling, sier Bøe.

Han inviterer partiene i posisjon til dialog, og mener Høyre har kommet med flere gode, konkrete forslag. Han peker på forslag om en økning i såkalt ATA-tid (ansikt-til-ansikt-tid), en offensiv mot sykefravær, samt åpning for å konkurranseutsette enkelte tjenester.

Ifølge Høyres Tromsø-leder har alle forslagene fra opposisjon blitt avvist. 

– Det virker som posisjonen ikke tør å gjøre de upopulære tiltakene. De virker redde for å tape politisk terreng, sier Bøe, og maner til samarbeid. 

– Vi er gjerne med på å diskutere tiltak. Men den holdningen, et ønske om samarbeid, er ikke noe vi har møtt på.

Artikkeltags