(Nordnorsk debatt)

27. april behandler kommunestyret i Tromsø saka: «Tilbakekjøp av eiendommer fra Tromsø kommunale pensjonskasse». Med en takst på 368 millioner kr pluss 2,5% dokumentavgift på 9,3 millioner kr er prisen kommunen skal betale 377,3 millioner kroner. I tillegg kommer noen administrative omkostninger.

I følge kommunedirektøren vil kommunen likevel spare 14,1 millioner kr i 2022 ved å gjennomføre dette tilbakekjøpet. Det høres nesten for godt ut til å være sant, og ikke minst; hvordan kan dette være mulig?

Forhistorien er denne: I 2014 beslutta byrådet (H, Frp og V) at Tromsø kommune skulle etablere egen pensjonskasse, og ikke som tidligere delta i en kollektiv pensjonsordning sammen med de fleste andre kommunene. De fikk Ap med seg, og det ble vedtatt med stort flertall i kommunestyret. Rødt og SV gikk imot denne «egotrippen» fra Tromsø kommune.

Siden kommunen ikke hadde likvide penger å legge inn i pensjonskassa, Tromsø kommunale pensjonskasse (TKP), ble tre kommunale eiendommer, Laureng, Heracleum og «Slottet» på Skattøra brukt som tinginnskudd til egenkapital. Verdien ble vurdert til 145 millioner kr. Før 2014 betalte kommunen ikke husleie siden kommunen eide eiendommene sjøl. Fra 2014 og til nå har kommunen betalt 34.1 millioner kr pr år i leie til TKP for disse eiendommene, tilsammen 278,8 mill. kr.

Nå er det foretatt ny takst: Laureng har økt verdi fra 58 til 60 mill kr, Heracleum fra 130 til 217 mill kr og Slottet fra 57 til 91 mill kr. Samlet økning er 223 mill kr fra 145 til 368 mill kr på 8 år.

For pensjonskassa betyr det en tilførsel av likviditet på 334,1 mill kr (368 mill kr – 34,1mill kr i husleie). I hvilken grad disse midlene vil gi avkastning i finansmarkedet som gjør at Tromsø kommune vil få lavere eller høyere pensjonskostnader for sine ansatte er høyst usikkert.

Men en ting er sikkert: på de 8 årene siden 2014 har kommunen betalt 278,8 mill kr i husleie som kommunen ellers ikke ville hatt. Og «verdien» har økt med 223 mill kr. Dette er en «verdiøkning» som Tromsø kommune altså sjøl har besørget. Det er dette som i eiendomsmarkedet kalles for verdiskapning. Men det er ikke lagt frem noen analyser som viser at kommunen ville hatt pensjonskostnader i en kollektiv ordning som ville vært omlag 500 mill kr større enn ved etableringa av egen pensjonskasse i 2014.

Etableringa av Tromsø kommunale pensjonskasse (TKP) fremstår som finansakrobatikk fra Høyre, Frp, Venstre og Ap, der kommunen har lurt seg sjøl trill rundt.