(Nordnorsk debatt)

En utredning bestilt av forsvarssjef Eirik Kristoffersen anbefaler å flytte Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16) fra Bjerkvik til Tromsø. Det skriver avisen Fremover.

Forsvarssjefen ba Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet om en vurdering av grensene til landets heimevernsdistrikter. Nå er utredningen levert.

Utredningen anbefaler å justere grensene på de fleste av dagens heimevernsdistrikter, men det er kun for HV-16 at departementet foreslår å flytte distriktsstaben.

I den hensikt å etablere et ordskifte basert på kunnskap, skriver jeg derfor dette innlegget i Nordnorsk debatt.

Noen fakta om Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16):

  • HV-16 består av 20 HV-områder, en innsatsstyrke og en distriktsstab.
  • Hvert HV-område består av et antall tropper og en ledelse. Tilsvarende et kompani, 100-150 soldater.
  • Innsatsstyrken er av tilsvarende størrelse som HV-områdene, men skiller seg fra de andre HV-områdene gjennom å være basert på frivillige soldater og hyppigere øvingsvirksomhet enn den ene uken i året den vernepliktige HV-soldaten plikter å øve sine militære ferdigheter i henhold til norsk lov.
  • Distriktsstaben består både av stadig tjenestegjørende soldater og soldater som kan mobiliseres. De stadig tjenestegjørende soldatene teller et sted mellom 20 og 30 soldater, og har i dag sine kontorer på Elvegårdsmoen i Bjerkvik.
  • Det er distriktstaben i HV-16, med Distriktssjefen HV-16 i spissen som foreslås flyttet til Tromsø.

Jeg har ikke lest Forsvarsdepartementets utredning og anbefaling, men forstår godt hvorfor det kan være god samfunnsberedskap å samle lederen for den militære beredskapsorganisasjon - Distriktssjefen HV-16 - i samme by som Statsforvalteren for Troms og Finnmark.

Statsforvalteren skal ha en forberedt og øvet kriseorganisasjon, som raskt kan etableres for å skaffe oversikt, vurdere situasjonen og etablere kontakt med berørte kommuner og berørte aktører.

Statsforvalteren skal støtte aktørenes håndtering av uønskede hendelser og vurdere eventuelle behov for bistand.

Selvfølgelig blir det da bedre forutsetninger for en god samfunnsberedskap dersom den militære beredskapsaktøren - distriktssjefen HV-16 - har sitt standkvarter innenfor armlengdes avstand av Statsforvalteren.

Enkelte har tatt til orde - med vikarierende motiver - for at distriktssjefen HV-16 må befinne seg i Ofoten på grunn av den unike rollen Ofoten har i tilfelle en væpnet konflikt. Dette kan så være.

Distriktssjefen HV-16 skal også løse andre oppdrag enn å trygge en eventuell styrkeoppbygging av allierte i en fremtidig væpnet konflikt.

Distriktssjefen HV-16 har også oppdraget med å sikre allierte anløp, herunder med reaktordrevne undervannsbåter, i sitt ansvarsområde.

På hvilken måte sikrer Norge en best mulig militær beredskap for å lede håndteringen av et anslag mot en reaktordrevet undervannsbåt i Tromsø?

Kanskje samsvarer ikke svaret på dette med distriktspolitiske motiver og beregnet samfunnsøkonomisk nytte av hvor distriktssjef HV-16 har sitt standkvarter i dag - Bjerkvik?

Tromsø har gjennom generasjoner vært vertskap for militære avdelinger. I Tromsø finnes infrastrukturen en distriktsstab trenger. I Tromsø finnes kompetansen - menneskene - en distriktsstab trenger. Deler av distriktstaben for HV-16 bor allerede i Tromsø.

I Tromsø finnes forutsetningen for at distriktssjef HV-16 sammen med Statsforvalteren i Troms og Finnmark vil kunne realisere et totalforsvar som eksempel til etterfølgelse for resten av Kongeriket.

Tromsø trenger et oppsetningssted for de HV-distriktene som består av soldater som bor i Tromsø. Disse HV-distriktene består av helt vanlige mennesker med sivile jobber til daglig , som to ganger i året tar på seg uniformen; Årlig trening og "uniform på jobben"-dagen.

Disse HV-distriktene løser oppdragene som er politisk varme poteter nå om dagen; Allierte anløp. Da trekker de også på seg uniformen - på vegne av meg og deg - og passer på våre allierte som ligger til kai i byen vår.

Heimevernet har som hovedoppgave å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. Dette innebærer støtte til det sivile samfunn under både fred og kriser, samt ivareta militære oppgaver og Norges statlige interesser. Oppgavene i forhold til samfunnssikkerhet og statssikkerhet er mange og betydelige i Nord-Norges største by.

I dag må HV-16 hente sine mannskaper bosatt i Tromsø inn til Indre Troms, klargjøre dem og «sette de opp», før de deretter må transporteres tilbake til Tromsø.

Så godt som samtlige av mannskapene er bosatt i Tromsø og HV-16 kunne spart både tid og midler på transporten ved at de møter direkte på et oppsetningssted i Tromsø.

Det er verd å skimte til Heimevernets egen strategi for fremtiden (Strategi for utvikling av Heimevernet mot 2030);

"Verden rundt oss

Samfunnet er i stadig endring preget av hurtig teknologisk utvikling, globalisering og demografiske skifter. De siste årene er det gjort betydelige grep for å utvikle både Heimevernet og Forsvaret for øvrig i takt med den endrede og mer krevende sikkerhetspolitiske situasjonen. Det tradisjonelle synet på krig er erstattet av en verden i kontinuerlig konflikt. En konflikt der aktiviteter skjer i gråsoner, ofte i skjæringspunktet mellom sektorer, etater og lovverk. Overgangen mellom fred, krise og krig er ikke lenger åpenbar, og både Forsvaret og sivil sektor kan rammes.

Vår visjon

Å forstå omgivelsene er viktig for enhver organisasjon, også Heimevernet. På den måten vil vi være best rustet til å utvikle oss i takt med nye trusler og samfunnet for øvrig. Endringer i omgivelsene stiller krav til hvordan Heimevernet er innrettet. For å være klar til å møte fremtidens utfordringer må Heimevernet være riktig organisert, bemannet, utstyrt og trent.

Vår visjon er: Klar for fremtidens krav"

Min påstand er derfor at valg av standkvarter for distriktsstab HV-16 må vurderes i konteksten av Heimevernet som beredskapsorganisasjon i det norske samfunnet - ikke hvilket postnummer 20-30 (kontor) arbeidsplasser eller kontorlokalene deres har.

Tromsø står klart for Distriktsjef HV-16 sitt standkvarter. Kontorlokalene står klare. Skytebanene er klare.

Spørsmålet er bare om på hvilken måte Forsvarsstaben eller enkeltbyråkrater i Forsvarsdepartementet drevet av hatmotiver mot byen Tromsø klarer å sabotere en slik realisering av "most bang for the bucks".

Min antagelse er at Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet faktisk vet hva de driver med. De er kompetente.

Landmilitær virksomhet har gjennom generasjoner hatt gode erfaringer med Tromsø som vertsby. Et relevant eksempel å sammenligne for HV-16 kan være øvelse "Kabul" som ble gjennomført i 2004.

Fritt gjengitt fra avisa Tromsø, 30.november 2004:

- Hei, jeg heter Stein-Gunnar Bondevik - jeg er her i forbindelse med Øvelse Kabul. Er det greit at vi parkerer noen biler hos deg? spør en høflig informasjonssjef.

- Øhh, Hæren. Jo, det må da vel gå greit. Det har jeg ingen ting imot, svarer Olaf Haugan, minst like forundret over blitzregnet som å ha en vaskeekte major på trammen.

- De er jo nødt til å øve før de skal til utlandet, så hvorfor ikke her. Vi har god plass, og folkeliv langs veien har vi ikke for mye av ellers i året. Nei, dette er bare bra, sier Olaf Haugan til "Tromsø".