Navn: Torgeir Knag Fylkesnes.

Alder: 43 år. Født i Tromsø.

Sivil status: Gift. Ett barn.

Stilling: Stortingsrepresentant for Troms og SV. Næringspolitisk talsmann for SV. Tidligere leder av Troms SV, rådgiver i SV, medlem av SVs sentralstyre, medlem av Tromsø kommunestyre, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Sykepleierforbund, kommunikasjonssjef i Teknologirådet og filosof i reklame- og teknologiselskapet Arc Giraff.

Aktuell: Kan bli ny nestleder i Sosialistisk Venstreparti.

Fem i farta

Hva ser du på?

- Gleder meg til neste sesong av «Game of Thrones». «Mr. Robot» var kjempekult. 

Hva leser du?

- Svært interessert i historie, norsk fiskeri- og kysthistorie blant annet. Masse filosofi.

Hvordan holder du deg i form?

- En begredelig historie. Men fra mandag blir det squash og treningsstudio igjen.

 Hvor er ditt favorittsted?

- Toppen av Hamperokken.

Hvem er ditt forbilde?

- Nelson Mandela og Mariana Mazzucato, økonom på venstresiden som vektlegger statens rolle i økonomisk utvikling.

 

- Lørdag, kan du bli valgt til ny nestleder i SV. Hva har ført deg såpass langt i politikken?

- Jeg snublet inn i politikken i sin tid og det var aldri noen plan at jeg skulle bli valgt inn i kommunestyret i Tromsø i 1999. Jeg ble dratt og lurt inn på lista. Å bli stortingsrepresentant var imidlertid mer av et kall. Da valgkomiteen spurte om jeg ville stille som kandidat til nestledervervet, var jeg i tvil helt til det siste. Det som har ført meg dit jeg er, er de folkene jeg representerer.

- Og hvem er det?

- Det er folk fra nord, kystfolk, distriktsfolk og de som mener det er på tide å bygge landet igjen.

Krise som kan brukes til noe skikkelig bra

- Trengs det virkelig, å bygge Norge på nytt?
- Vi må omforme norsk økonomi slik at vi blir helt uavhengig av petroleumsøkonomien på bare noen få tiår. Vi må altså legge om måten vi driver på ganske dramatisk. Denne omleggingen er fullstendig undervurdert. Den er gigantisk. Vi er i en krise. Den kan vi bruke til å bygge noe skikkelig bra, ikke bare stramme inn livreima, ta på oss genser inne og dusje mindre. Vi kan bruke denne anledningen til å skape ny industri, nye arbeidsplasser og et spennende samfunn. Jeg er kritisk til en klimapolitikk som en ren kutt-strategi. Vi må bygge oss ut av dette, ikke bare kutte.

- Er dette en indirekte kritikk av din motkandidat til nestledervervet, Kari Elisabeth Kaski, som har sterke røtter i miljøbevegelsen?

- Nei, det er en generell oppfatning av hvordan vi må tilnærme oss klimapolitikken i Norge og internasjonalt. Klimapolitikken har eksistert helt for seg selv. Derfor tar det ikke av. Klimapolitikk må bli en integrert del av den øvrige politikken. Omleggingen er kjempestor og vil få effekt på fordeling og på hvordan samfunnet er organisert. Da må man faktisk ha en plan for dette, det må skje på en rettferdig måte og vi må tenke stort nok slik at vi klarer å skape et godt samfunn, og en god næring, som gjør at vi kan beholde det velferdssamfunnet vi har i dag.

- Hva er galt med Kaski siden du ikke stiller deg bak henne som ny nestleder?

- Det er ikke noe galt med henne. Vi er forskjellige kandidater med litt ulike standpunkter i noen saker. Vi har jobbet med helt forskjellige ting.

Mobilisering

- Kan du konkretisere forskjellene mellom deg og Kaski?
- Jeg har en dyp tro på at hvis man skal bygge store politiske prosjekter, så må det bygges nedenfra. Det er slik jeg generelt prøver å jobbe, med fiskeri-, kyst- og landbrukspolitikk. Nå vil jeg jobbe slik med industripolitikk også, ved å ta utgangspunkt i hva som finnes av bevegelser. Det er ikke vanlig å jobbe sånn, men det har vi gjort i Nord-Norge i noen år nå. Dette vil jeg løfte fram i SV, en mer mobiliserende måte å bygge politikk på.

- Du blir møtt med et kraftig motargument som går på kjønn.  Et selverklært feministisk parti kan ikke ha tre menn og bare en kvinne i ledelsen?

- Det er en utbredt feil, det der. Det er fem personer i ledelsen av SV. Det blir enten tre menn og to kvinner, eller tre kvinner og to menn. Der står partiet fritt til å velge. Husk på at det er en mann, Snorre Valen, som skal erstattes.

- Det er ikke hver dag to med nordnorsk bakgrunn, Kirkenes og Tromsø, slåss om et slikt sentralt verv. Er det tilfeldig eller står SV spesielt sterkt nordpå?
- SV har massevis av talent fra nord. Kari Elisabeth er fra Kirkenes, men representerer nå Oslo.

Om skarringa

- Og du er født og oppvokst i Tromsø, men høres ut som en bergenser, med skarring og greier. Hva gikk galt med dialekten din?

- Æ høres ikke ut som nokka bergenser! Æ sier æ, mæ og dæ! Men så fikk æ en skarre-r inn med morsmelka.

- Hvor er mora di fra?

- Ho er fra Bergen. Hehe.

- Noen kommentatorer mener at Kaski er den som best appellerer til SVs velgere fordi hun vektlegger miljø, noe som når bredt ut i byene?
- SV står trygt når det gjelder miljø og fordeling. Det er en del av vårt DNA. Spørsmålet nå er om vi skal ta nye steg og bli et fullblods alternativ til andre partier, ikke bare et korrektiv. Da må vi sterkere inn i næringspolitikken og legge planer for å ta hele landet i bruk.

Forbildet Hanna Kvanmo

- Partiveteranen Stein Ørnhøi heier på deg fordi du representerer en måte å drive politikk på som forsvant med Hanna Kvanmo. Hva sier du om sammenlikningen?
- Hanna Kvanmo er virkelig et forbilde. Det er et kjempestort kompliment, men Hanna var mye større enn meg. Ho hadde begge beina på jord, no bullshit, rett på sak. Jeg vil at SV skal være slik.

- Nordlys har også blandet seg inn i nestlederkampen. På lederplass skrev avisa at SV bør velge deg fordi du er en tydelig og engasjert politiker som er høyt respektert langt utover SVs kjernevelgere. Du verden?

- Skryt er fint, men det gir også mye ansvar. Det betyr at jeg må jobbe enda hardere for å representere mitt folk på en seriøs og skikkelig måte.

Stoppet Sandberg

- Hva er det viktigste du har oppnådd på Stortinget?

- Det viktigste var å stanse de mest markedsliberalistiske tiltakene som Per Sandberg kom med som fiskeriminister. Uten å gå til Stortinget endret han et system av kvoter som gjorde det mulig for de store båtene å hamstre kvoter fra de mindre. Instruks-saken ble den kalt. Vi mobiliserte bredt og fikk stanset den.

- Forslaget om skatt på havbruksnæringen. Hvordan står saken etter Høyres nei på landsmøtet nylig?

- Høyre har alltid vendt tommelen ned for slikt. Vi foreslo og fikk gjennomslag for en produksjonsavgift som vil gi 70 prosent av inntektene til kommunene. Men Sandberg trenerte saken. Deretter hoppet KrF og DNA av og vil utrede i stedet. Saken er til utredning, det er det formelle.

- Du og SV har lagt fram et forslag til ny næringspolitikk, der målene er nullutslipp etter 2040 og å øke landindustriens andel av verdiskapningen fra 7 til 20 prosent. Ifølge avisreportasjer er de nye satsningsnæringene tømmer, alger og digitalisering. Stemmer det?

- Det er en spissformulering, journalisten tok seg noen friheter. Jeg har stor tro på bioindustri basert på havet og livet der, vi kan utnytte skall av reker, alger kan sluke CO2 og produsere fôr, slike ting. I skogen er det liknende muligheter. Det handler om å utnytte de tre store ressursene - skog, jord og hav - på en ny måte for å erstatte oljearbeidsplasser. Da må vi gå regionalt til verks slik at ressursene kan utnyttes på en bærekraftig måte.

Det distriktspolitiske lyset

- Skog, jord og hav. Dette kunne like gjerne en Senterparti-politiker ha sagt?

- Senterpartiet trives best når konflikten med byene er stor. Jeg ønsker å få til en sterk kobling mellom by og land. Dette vet vi jo er viktig fra Nord-Norge: Går det dårlig med omlandet, så går det dårlig med Tromsø også. Den samme erkjennelsen er ikke like sterk i Oslo. Det dype alvoret i dette er at Norge har massevis av naturressurser, men de er spredt. For å utnytte ressursene bærekraftig må vi bo spredt. Jeg er en bygut fra Tromsø som har sett det distriktspolitiske lyset!

- Det lyset ble vel egentlig tent på 1930-tallet da Arbeiderpartiet lanserte parolen "By og land, hand i hand"?

- Når vi går nedover Storgata i Tromsø, så burde det ikke være kjedebutikker der, men butikker som selger egenproduserte klær og matvarer fra Nord-Norge. Vi må få til en visjonær bypolitikk der byen spiller på lag med omlandet.

-  En flat bompengeavgift er urettferdig

- Debatten raser om bompenger i hjembyen din. Hva mener du?
- Jeg ble hudflettet allerede i 2013 da jeg tok til ordre for å tenke nytt om bompenger. Jeg vil heller ha en mer rettferdig GPS-løsning, men dette ble aldri prioritert fra statlig hold. Jeg vil ha et system der vi betaler ut fra 1) hva du kjører 2) hvor du kjører og 3) hva er inntekten din. En flat bompengeavgift er urettferdig. Den straffer hardest de som har minst, mens de som har mye ikke endrer adferd. De vil kjøre like mye fordi de har råd til bompengene. They couldn't care less.

- Jeg må plage deg med et spørsmål om Oddmund Enoksen. Han er flyttet fra Tromsø til Sortland og skriver leserbrev undertegnet SV-politiker. Han er for Nussirs gruveplaner, han er skeptisk til reindriften og mot lukkede oppdrettsanlegg. Hva foregår?

- Hehe. Han bruker sine demokratiske rettigheter, antar jeg. Vi bør jo være et demokratisk og diskuterende parti. Det er helt greit, så lenge det ikke sår tvil om SV-linja.

-  En stor tabbe

- Det gjør det vel?

- Nei. SV vil ha utslippsfrie oppdrettsanlegg, vi ser et stort potensial innen reindriften og vi mener at gruveplanene til Nussir er en stor tabbe mot reindriften og livet i fjorden.

- Men for noen minutter siden snakket du varmt om å utnytte nordnorske naturressurser. Er det ikke det Nussir vil gjøre?

- Vi må skille mellom å utnytte de fornybare og de ikke-fornybare ressursene. Vi er ikke imot all gruvedrift, men Nussir ødelegger for mye for de fornybare.

- Du er utdannet filosof. Hvorfor valgte du en såpass aparte utdannelse?
- Hehe. Det skyldtes ren og skjær interesse i studietiden. Jeg skrev hovedoppgave om hvordan nye ideer oppstår, den lå i grenselandet mot logikk og kunstig intelligens. Men det er riktig at filosofer er lite verdsatt i samfunnet.

- Måtte du bli politiker for i det hele tatt å komme i jobb?

- Ikke nødvendigvis. Jeg hadde for eksempel en flott jobb i Teknologirådet, som en slags tekno-filosof.

Et sjokk å komme hjem

- Sammen med familien bodde du to år i Botswana fra 1983 til 1985. Hva fant du ut om Afrika?

- Det var de beste årene til familien, spør du meg. Vi bodde i en liten by, vi sprang barbeint i gatene, livet var lett, det var lett å bli glad. Det var en slik rolig letthet i den delen av Afrika. Det var i grunnen et sjokk å komme hjem igjen.

- Hva er den perfekte helga for deg?
- Det er å bare "kule han" med familien. Ei rolig, rolig helg uten reising.

- Blir det tid til noe annet denne helga enn å delta på landsmøtet i SV?

- Nei, ingenting annet.