Gå til sidens hovedinnhold

– De nye tilskuddsordningene har skapt et «Klondyke» for bygging av nye idrettsanlegg

Artikkelen er over 6 år gammel

Generalsekretær i NIF, Inge Andersen, mener økt bygging av idrettsanlegg som følge av bedre støtteordninger, gjør at etterslepet på tippemidler ikke reduseres.

I etter leserinnlegg i Nordlys 26. mai i fjor kom generalsekretær Inge Andersen med følgende utsagn;

«Etterslepet vil på anlegg-siden være borte lenge før OL-ilden tennes i 2022 på grunn av den positive opptrapping som nå gjennomføres av spillemidlene».

Nå ble det ikke noe av Oslo-OL. Men mener Andersen fortsatt det samme om etterslepet? I takt med at etterslepet øker stilte vi generalsekretæren i NIF fire spørsmål per mail. Inge Andersen svarte per mail og ønsket at svarene ble gjengitt i sin helhet.

– Spillemidler til idrettsanlegg har økt med hele 400 millioner fra 2011 til 2015. I 2015 går det ca. 1,15 milliarder kroner til idrettsanlegg i kommunene og til nasjonalanlegg. Dette er en økning på hele 240 millioner kroner på bare ett år fra 2014 til 2015.  Hvordan vil Andersen forklare at etterslepet fra 2014 til 2015 har økt med 2,445 milliarder i fjor til nå å utgjøre 2,844 milliarder i år?

– NIF har med en bred politisk støtte i Stortinget fått gjennomført store økonomiske reformer i de senere årene. Dette er: 1)Endring av tippenøkkelen fra 45,5 % til 64 %. 2) Momskompensasjon vedrørende varer og tjenester. I 2014 ble det refundert 446 millioner kroner til idretten i vare- og tjenestemoms. 315 millioner kroner av dette gikk direkte til idrettslagene. 3) Momskompensasjon for idrettsanlegg. I 2014 fikk idrettslagene refundert ca. 114 millioner kroner i moms relatert til bygging av idrettsanlegg.

Disse gunstige ordningene som er innført har medført et betydelig antall flere søknader til bygging av idrettsanlegg. I 2015 går det over 1 milliard kroner i direkte støtte fra sentralt hold til våre idrettslag, og det er NIFs generalsekretær meget glad for.

 Når det såkalte etterslepet ikke har gått ned, er det et resultat av at alle de nye økonomiske tilskuddsordningene har skapt nærmest «et Klondyke» for bygging av nye anlegg. Det betyr at jo mer penger vi tilfører, jo større blir viljen og interessen i idretts-Norge til å realisere nye anlegg. I tillegg er ordningen med tilskudd til kommuner i pressområder endret siden i fjor. De 19 såkalte pressområde-kommunene får nå 15prosent mer i spillemidler til sine anlegg. Dette bidrar også til at etterslepet ikke går ned. Tromsø er en av de kommunene som drar store fordeler av å være definert innenfor denne ordningen.

– Er generalsekretæren redd for at etterslepet vil øke ytterligere i årene som kommer?

– Generalsekretæren registrerer med positivitet at det tilføres stadig mye mer penger til bygging av idrettsanlegg i Norge. Generalsekretæren er også glad for at ventetiden med at idrettslagene får utbetalt spillemidler er redusert med cirka et halvt år. Generalsekretæren er også glad for at landets fylker har mye mer penger å bruke til bygging av idrettsanlegg i 2015 enn de hadde i 2011. Få andre samfunnsområder har hatt en liknende vekst de siste fire årene.

 At etterslepet ikke er redusert er en direkte konsekvens av de økonomiske stimuleringstiltakene. Da får andre vurdere om det er en styrke eller svakhet at vi har styrket de lokale og regionale økonomiske tilskuddsordningene på en slik måte at det er skapt en betydelig byggeoptimisme. Det er få ting NIF har fått så mye positive tilbakemeldinger på som full refusjon av anleggsmoms og den sterke opptrappingen av spillemidler.

– Styreleder i Norsk Breddefotballforening, Gunn Heidi Henriksen, mener at det er for lite fokus på etterslepet i norsk idrett. Hva mener Andersen om det?

Mine ovennevnte svar viser at ingen sak har hatt større fokus for dette Idrettsstyret enn å styrke rammebetingelsene til idrettslagene og styrke økonomien ved bygging av idrettsanlegg.

 I tillegg vedtok Idrettsstyret den 29. oktober i fjor at det skal jobbes for at det bevilges én milliard over statsbudsjettet til idrettsanlegg landet rundt hvert år i perioden 2015 til 2022. Anleggsløftet skal komme hele landet til gode, og må tilleggsfinansieres over statsbudsjettet – utover de ordinære spillemidlene.

Jeg har et sterkt ønske om at Gunn Heidi Henriksen og alle de politikere i kommunene, fylkene og i Regjering og Storting som lovet store økonomiske løft til idretten bare det ikke ble OL i Oslo, nå samler seg bak Idrettsstyrets vedtak om et anleggsløft. Idrettsstyret og NIF har fokus på dette, men har det øvrige politiske Norge satt dette på sin lovede prioriteringsliste…?, spør generalsekretæren.

– Etter at idrettspolitisk dokument ble vedtatt på idrettstinget i 2011 har etterslepet økt hvert år. Føler idrettsforbundet at de har lykkes i arbeidet med å redusere etterslepet?

– Idrettsstyret har lykkes med tidenes økonomiske løft til norsk idrett og en betydelig vitalisering i bygging av nye idrettsanlegg i hele landet, med unntak av Oslo. I Oslo står det dessverre dårlig til med ny utvikling av idrettsanlegg. Generalsekretæren er noe usikker på om det såkalte etterslepet vil være stabilt selv med ytterligere store økonomiske tilskuddspakker. Jo mer penger – desto mer byggeoptimisme og flere godkjente byggesøknader, svarer Andersen.

 

Kommentarer til denne saken