Kjenner du igjen noen på dette bildet?

GRATANGEN IL 1989: Bak f.v. Ove Olsen (oppmann), Svein Fjellheim, Agnar Dalbakk, Geir Einar Pedersen, Thor Steinar Antonsen, Mark Hansen, Ronald Mikkelsen og Jan Magne Markussen. Foran f.v. Asgeir Sørensen, Jørgen Michaelsen (spillende trener), Tor Einar Svendsen, Jørgen Høgmo, Roger Fagerli og Per-Mathias Høgmo (spillende trener).

GRATANGEN IL 1989: Bak f.v. Ove Olsen (oppmann), Svein Fjellheim, Agnar Dalbakk, Geir Einar Pedersen, Thor Steinar Antonsen, Mark Hansen, Ronald Mikkelsen og Jan Magne Markussen. Foran f.v. Asgeir Sørensen, Jørgen Michaelsen (spillende trener), Tor Einar Svendsen, Jørgen Høgmo, Roger Fagerli og Per-Mathias Høgmo (spillende trener). Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Her startet en nesten sammenhengende suksesshistorie for 24 år siden.

DEL

Fra den første trenerjobben i Gratangen IL i 1989 til rollen som A-landslagssjef har Per-Mathias Høgmo vært en sammenhengende suksesshistorie - nesten.

I Gratangen, TUIL, Fossum, Moss, TIL, Djurgården og en rekke landslagsjobber har Høgmo levert strålende resultater i løpet av en 24 år lang trenerkarriere.

Ved siden av den mye omtale sykemeldingen i Rosenborg i 2006, der han i halvannen sesong ikke fikk resultater trønderne var vant til, er det avskjedigelsen fra TIL i 1992 som står frem som en klar ripe i en ellers plettfri lakk.

– Ja, det vil jeg faktisk si. Ellers har det vært gode resultater nesten hele veien, sier Høgmo til Nordlys.

SE BILDER FRA HØGMOS KARRIERE: Høgmos karriere i bilder - fra Gratangen til landslaget

– En flott høst

Han smiler godt når han får se lagbildet fra den første trenerjobben han tok – som spillende trener sammen med Jørgen Michaelsen i Gratangen IL i 1989.

– Jeg husker den høsten veldig godt. Jeg ga meg i TIL og hadde allerede tatt mye av trener- og lederutdanningen min. Det kom et tilbud om å ta Gratangen sammen med Jørgen ut året – og da gjorde jeg det. Det var en flott høst, der vi gikk fra å ligge på nedrykk opp til trygg plass, forteller Høgmo.

– Jeg fikk jo også spille med Jørgen, broren min. Det var artig. Jeg spilte jo med pappa (Henry) da jeg spilte for Gratangen tidligere, minnes A-landslagssjefen.

– Gikk en kule varmt

Etter en vellykket høst i Gratangen gikk veien videre til TUIL i 1990.

– Det var veldig artig, med opprykk til allnorsk fotball for første gang, sier Høgmo, som på grunn av suksessen i TUIL fikk prøve seg på andre sida av Tromsøbrua, i klubben han ble cupmester med i 1986.

Det ble et sjeldent møte med motgang, og ingen kom da opp med kallenavnet «Per-Messias». Han fikk sparken.

– Det ble en litt bratt læringskurve, innrømmer Høgmo.

Han gjorde imidlertid alt annet enn å trekke seg ut av fotballen.

Veien gikk i stedet sørover, blant annet inn i forbundets korridorer.

– Jeg trente Fossum, samtidig som jeg hadde studier på fulltid og jobbet for forbundet – der jeg blant annet jobbet med aldersbestemte landslag (U19 og U15). Det var også på den tida Øyvind (sønn) var nyfødt og Hilde (kona) gikk hjemme. Det gikk en kule varmt da, humrer Høgmo.

– Hektisk og morsomt

Etter Fossum fikk han tilbud fra Moss, der han ble i to år – igjen kombinert med landslagsjobber, denne gangen U16 og U17.

– Jeg tok Moss tilbake til eliteserien. På den tiden kombinerte jeg det også med hovedfag på idrettshøgskolen, minnes Høgmo.

Fra 1997 kom kvinnelandslaget, som endte med OL-gull tre år senere og ranking som verdens beste lag.

Så ble det U21-landslaget i tre år, med spillere som Morten Gamst Pedersen og Azar Karadas.

Suksessen i TIL i 2004 er ubestridt, det samme er perioden fra 2009 til 2012 – og det han har gjort med Djurgården i år. Innimellom kom den litt vanskelige Rosenborg-tida i 2005 og 2006.

– Nå har du vel nådd toppen? Hvor går veien videre?

– Nå har jeg vel hatt de fotballjobbene som har vært interessante i Norge. Det har vært veldig hektiske år, men veldig morsomme år. Så får vi se – nå er vi her og nå, og jeg får ha fokus på det. Der er jo det store målet EM i Frankrike i 2016, sier Høgmo.

Det syltynne håpet om playoff til VM i Brasil med seier over Slovenia fredag og Island tirsdag er ikke noe han snakker veldig høyt om.

– Vi er jo også avhengige av resultatene i to andre grupper. Vi må bare optimalisere vår jobb inn mot disse to kampene, så får vi se, sier Per-Mathias Høgmo.

– Dyktig motivator

At Per-Mathias Høgmo lykkes som trener overrasker ingen i Gratangen.

Han hadde suksess i sin første trenerjobb – i Gratangen IL. Etter en grufull start på sesongen ble Høgmo hentet inn som redningsmann for moderklubben – som spillende hjelpetrener. Det er i alle fall betegnelsen han har fått i ettertid.

– Hele klubben fikk et voldsomt løft og Per-Mathias hadde fortsatt en del kvaliteter som spiller, selv om han var på tampen av sin spillekarriere. Med folk i ryggen klarte han å holde på ballen slik at vi kom rundt på kantene, erindrer Tor Einar Svendsen.

I løpet av noen måneder ble Gratangen forvandlet fra et bunnlag til et topplag. På slutten av sesongen var klubben bare noen poeng unna opprykk.

– Vi vant stort hjemme og tapte stort borte. Jeg har en del avisutklipp fra den gangen, og jeg ser at Per-Mathias mente at det lå i «hodet». Han var veldig flink til å motivere spillerne og han var engasjert. Per-Mathias kom på trening med en del nye øvelser samtidig som han hadde et navn fra toppfotballen. Dermed fikk vi et løft, sier trenerkollegaen for Gratangen i 1989, Jørgen Michaelsen.

Hjemkomsten til Høgmo var den direkte årsaken til at GIL berget plassen. Det var for øvrig den siste sesongen klubben stilte lag i 3. divisjon. Foran 1990-sesongen måtte Gratangen trekke laget.

– Per-Mathias kom hjem uten trenererfaring, men han var veldig tydelig på hvordan vi burde spille, sier Tor Einar Svendsen.

Verken Svendsen eller Michaelsen er overrasket over Høgmos suksess som trener.

– Per-Mathias har hele tiden vært en lojal type som bestandig har smilet på lur. Etter lærerskolen var det dette han ville. Derfor er det ingen overraskelse at han har nådd langt. Faktisk er noe av det han kommer med i dag ikke nytt. Det er noe som har ligget i bunn hele tiden, mener Michaelsen.

Artikkeltags