TIL er så mye mer enn et fotballag

GULLGUTAN FRA 1986: Foran fra venstre: Trond Johansen, Tore Rismo, Truls Jenssen, Lars Espejord og Bjarte Flem.  Bak fra venstre: Per-Mathias Høgmo, Sigmund Forfang, Tore Nilsen, Tor Pedersen, Trond Steinar Albertsen og Nils Solstad.

GULLGUTAN FRA 1986: Foran fra venstre: Trond Johansen, Tore Rismo, Truls Jenssen, Lars Espejord og Bjarte Flem. Bak fra venstre: Per-Mathias Høgmo, Sigmund Forfang, Tore Nilsen, Tor Pedersen, Trond Steinar Albertsen og Nils Solstad. Foto:

Det er lett å bli nostalgisk og pompøs på en dag som denne, men få – om noen – institusjoner har betydd mer for stolthet, identitet og samhold i Nord-Norge i moderne tid enn Tromsø Idrettslag.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På denne dagen for nøyaktig 100 år siden, så klubben dagens lys. Det virkelige gjennombruddet kom 65 år senere, på høsten i 1985.

Kompisgjengen - bestående av en solid dose tromsøværinger, et knippe unge menn fra ellers i Troms samt vestlendingen Bjarte Flem – tok steget opp i landets øverste divisjon. Året etter skrev «Gutan» seg inn i historiebøkene og mangt et fotballhjerte med den sensasjonelle 4-1-seieren i cupfinalen mot storfavoritten Lillestrøm.

For mange var cupgullet i 1986 starten på forholdet til klubben. TIL knyttet bånd langt utenfor Tromsøs grenser. «Gutan» skapte stolthet og opplevelser - og ble «hele» Nord-Norges lag, fra Honningsvåg i nord til langt sør i Nordland. TIL ble så mye mer enn bare et fotballag. Laget ble et fenomen, som bygget bru mellom folk. I dag er TIL Nord-Norges største topp- og breddeklubb, bestående av gutter og jenter - kvinner og menn.

TIL-årgangene på 80- og 90-tallet traff et bredt publikum. Ung og gammel. Høy og lav. By og land. Det var plass til alle på «Store stå». Valhall og senere Alfheim var fylt til randen når TIL spilte kamp. Det var folkemønstringer som bare 17. mai og store festivaler kunne overgå. Cupkampen mot Rosenborg i 1990 ble sett av hele 10.225 tilskuere. Det er fortsatt publikumsrekorden på Alfheim.

Oppturen fortsatte på 1990-tallet. «Gutan» var en hårsbredd fra seriegull allerede den første sesongen i det nye tiåret. Høydepunktet i denne epoken var imidlertid cupgullet i 1996, etter 2-1-seieren over Bodø/Glimt – i det som for alltid vil være det eneste egentlige «Slaget om Nord-Norge». Cuptriumfen sendte TIL ut i Europa året etter – med den uforglemmelige seieren over det engelske storlaget Chelsea i «snøkampen» på Alfheim som det sterkeste minnet for mange av oss.

Nye TIL-helter ble født på 1990-tallet. Steinar Nilsen, Bjørn «Bummen» Johansen, Ole Martin Årst, Sigurd Rushfeldt, Rune Lange og flere til ble publikumsfavoritter. Mange av dem fikk sjansen på landslaget og i større klubber i Europa.

En og annen «søring» og utenlandsk import ble hentet til Alfheim på slutten av 80-tallet og gjennom 90-tallet, men basisen var det beste som var å oppdrive av nordnorske spillere. Narvikinger, finnmarkinger, harstadværinger, balsfjordinger, tromsøværinger og spillere fra andre deler av landsdelen– i skjønn forening.

Begynnelsen på 2000-tallet ble en berg- og dalbaneferd – med drama nesten hvert eneste år:

  • Medaljekamp i 2000.
  • Nedrykk i 2001.
  • Opprykk året etter.
  • Fornyet plass på overtid av overtid i siste serierunde i 2003.
  • Serieledelse og medaljestrid året etter.
  • Ny nedrykksstrid og et sensasjonelt avansement på bekostning av den tyrkiske storklubben Galatasaray i 2005.
  • Nok en runde for å berge plassen i 2006.

Fra 2007 til 2012 ble TIL et stabilt topplag, først under Steinar Nilsen, som ledet bergingsoperasjonen både i 2005 og 2006 – før han førte laget til bronseplass i 2008.

Etter Nilsen kom Per-Mathias Høgmo inn, for tredje og foreløpig siste gang som TIL-trener. Høgmo ledet laget til bronse (2010) og sølv (2011) og en cupfinale i 2012 som vi forbigår i stillhet på en dag som i dag.

Etter Høgmos exit har det blitt nedrykk to ganger (2013 og 2019) – og en kamp for å rykke opp eller overleve i eliteserien de øvrige sesongene. Nå håper vi at 100-årsjubileet blir kronet med opprykk.

Det aller viktigste er likevel at TIL lager et fundament som gjør det mulig å bli en stabil toppklubb igjen. En sunn økonomi, et godt rekrutteringsarbeid, god samhandling med klubbene rundt og ikke minst en god relasjon til publikum - både i by og land. Det er viktige forutsetninger for å lykkes over tid.

Dette arbeidet er ikke gjort i ei håndvending. Men Bodø/Glimt – en klubb som i utgangspunktet har svakere forutsetninger enn TIL –har i år vist at det er fullt mulig å nå toppen med begrensede ressurser. Jeg er sikker på at TIL kan klare det samme.

Klubblegende og styremedlem Lars Espejord sitt ydmyke oppgjør da Gaute Helstrup ble ansatt som hovedtrener i vår, var i så måte et steg i riktig retning. Etter år med sportslig tilbakegang i TIL, understreket Espejord behovet for å finne sitt sportslige DNA, samt finne ut hva det innebærer å være en såkalt utviklingsklubb. Espejord – og flere med han– lever svært dårlig med at talenter i regionen velger andre klubber enn TIL. Dette oppgjøret var helt nødvendig for å gå videre.

Ansettelsen av den nøkterne og hardtarbeidende Helstrup, ser også ut til å være et godt og framtidsrettet valg. Forhåpentligvis markerer det vi ser nå, starten på en ny opptur – med nye opplevelser som kan knytte oss sammen.

Mens vi venter på nye store øyeblikk: Til lykke med dagen, TIL. Og lykke til med de neste 100.

Mitt TIL-drømmelag (4-4-2):

Keeper: Bjarte Flem

Høyre back: Nils Solstad

Midtstopper: Steinar Nilsen

Midtstopper: Tor Pedersen

Venstre back: Tom Høgli

Høyre midtbane: Morten Gamst Pedersen

Sentral midtbane: Bjørn «Bummen» Johansen

Sentral midtbane: Lars Espejord

Venstre midtbane: Trond Johansen

Spiss: Ole Martin Årst

Spiss: Sigurd Rushfeldt

Trener: Per-Mathias Høgmo

Artikkeltags