Legger siste lyd på urtonen

Artikkelen er over 15 år gammel

Øistein Hanssen fra Balsfjord jaktet etter en spesiell nordetnisk klang. Han fant den i Tromsøpalmen. Nå har Trond Brede Andersen laget film om ur-instrumentmakeren.

DEL

I neste uke har Jakten på urtonen premiere under Tromsø Internasjonale Filmfestival. I går jobbet filmskaper Trond Brede Andersen, Øistein Hanssen og lydlegger Tor Vadseth i Aurora Lydstudio med å legge de siste lyder på dokumentaren som er filmet stort sett i Balsfjord gjennom alle årstider.

Genuint

– Men hvordan ble filmideen til?

– Det var tilfeldigheter. Jeg fikk høre ham spille noen få toner på Tromsøpalmefløyta som han har utviklet, og jeg ble veldig fascinert av den enkle, nakne lyden som gikk så langt inn. Det var som å bli dratt inn i en tidstunnel langt tilbake, sier filmskaper og ivrig sportfisker Brede Andersen og sammenlikner følelsen med når laksen biter på ei egenkomponert flue.

– En genuin følelse av samhørighet med tidligere generasjoner. Jeg skjønte at dette var noe genuint, og da jeg hørte at han hadde laget den selv, ble jeg enda mer interessert. Og jeg visste ikke at vi hadde en sånn kar her, sier Brede Andersen om ur-instrumentmakeren som bor i Balsfjord og pendler til jobben som overingeniør på teknisk avdeling ved Universitetet i Tromsø.

– Dette er den andre jobben min, sier Hanssen. Forhistorien til Tromsøpalmefløyta er denne:

– Jeg var på jakt etter en spesiell nordetnisk klang som jeg hadde i hodet mitt og som jeg ikke fant. Jeg måtte begynne å eksperimentere sjøl og da jeg begynte på analysearbeidet, fant jeg ut at det måtte være et lett og porøst materiale. Jeg ville ha et elastisk tonebilde der jeg lett kunne gjøre oktavsprang slik det ofte er i samisk musikk. Når jeg hadde gjort analysearbeidet, gikk det opp for meg at vi hadde det materialet iblant oss. Og fra de første tonene jeg fikk, fant jeg ut at dette var det riktige tonebildet jeg ville ha, sier Hanssen, som allerede har fått bestilling på fløyta fra Tromsø Museum.

– Hvor mange Tromsøpalmefløyter har du?

– Jeg vet ikke. Mellom fem og ti, sier instrumentmakeren, som også er musikkmaker.

Nordkalotting

– Jeg er nordkalotting og har tre stammers møtebakgrunn. Jeg ønsker å synliggjøre det fine vi har i de forskjellige kulturrøttene våre og jeg gjør det gjennom musikalske bilder. Folk innafor samiske musikkmiljøer har tatt fløyta til seg, akseptert den og tatt den i bruk til joik. I filmen møter vi blant annet to etablerte joikere som jeg samarbeider med, sier Hanssen, som har samiske slektsrøtter, kvenske slektsrøtter og røtter i Nord-Østerdalen.

– Det fantes ett samisk blåseinstrument som ble borte for lenge siden. Det har jeg klart å oppspore hvordan ble laget og har rekonstruert det som musikkinstrument. Instrumentet het fadno og betyr bladstengel på planten kvann. Hele den prosessen vises i filmen, sier Hanssen.

Han har også gransket de eldste blåseinstrumentene man vet av i verden – bukkehorn og fløyte laget av lårbeinet på rein. Instrumenter han også lager. Og det var et bukkehorn han brukte da han spontant på tirsdagens OL-fest på Ølhallen fremførte en liten OL-fanfare.

Selve filmprosessen synes han har vært utrolig fin.

– Jeg har måttet gå i meg selv for å finne ut hvorfor jeg holder på med dette, det har vært en indre granskingsprosess som har vært veldig nyttig for meg, sier Hanssen. Og nå som det nærmer seg premiere...

– Er jeg både spent og litt nervøs.

– Åh! Er du det? smiler Trond Brede Andersen.

Artikkeltags