Gå til sidens hovedinnhold

Tall fra Tromsøundersøkelsen: Er du sterk i klypa kan du regne med å leve lenger

Artikkelen er over 2 år gammel

Er du flink til å gripe, lever du trolig lenger.

Det er ett av funnene fra Tromsøundersøkesen, der mer enn 45 000 personer har deltatt i en eller flere av de sju undersøkelsene.

Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet har gjennom Tromsøundersøkelsen sammenlignet to generasjoner 70-åringer. Resultatet viser at de med sterk gripestyrke lever 20 prosent lenger enn de med svak gripestyrke.

Det er UiT som først meldte om resultatet fra undersøkelsen på sine hjemmesider.

Studien er gjennomført med et objektivt mål på funksjon, noe som har ført til stor interesse rundt resultatene ettersom undersøkelsen er gjort ved objektiv fysisk handling i stedet for spørreskjema.

- Et godt funksjonsmål er gripestyrke. Den går ned med alderen, og i Tromsø har vi kunnet sammenligne 70-åringene med 20 års mellomrom. Vi fant at dagens 70-åringer er sterke enn forrige generasjon, og er på samme nivå som 65-åringer var. Samtidig har levealderen økt med fem år, så sånn sett kan vi si at 70 er det nye 65, sier Bjørn Heine Strand til UiT.

Han foreller at den nye generasjonen 70-åringer også har høyere fysisk aktivitet og røyker mindre enn den første generasjonen.

Studiene viste også at folk var blitt noen centimeter høyere og har høyere utdanning enn tidligere.

Tromsøundersøkelsen

  • Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse gjennom 40 år.
  • Mer enn 45 000 personer har deltatt i en eller flere av de sju undersøkelsene som er gjennomført siden 1974.
    • 18 510  personer har deltatt tre eller flere ganger
    • 737 menn har deltatt sju ganger
    • 1 236 kvinner har deltatt seks ganger
    • 1 000 ungdommer i alderen 15-21 år har deltatt i to undersøkelser
  • Den store oppslutningen har sikret kvaliteten på helseundersøkelsen og de vitenskapelige resultatene.
  • Hensikten var primært å finne ut årsakene til den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer, samt å utvikle metoder for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag. Opp gjennom årene er undersøkelsen utvidet til å omfatte en rekke andre områder.
  • Tromsøundersøkelsen har gitt mye informasjon om hva som påvirker risikoen for å få vanlige alvorlige sykdommer. De to mest kjente vitenskapelige oppdagelser fra Tromsøundersøkelsen er betydningen av HDL-kolesterol ("det gode kolesterol") og hvordan kokekaffe hever serum kolesterol.

Kilde: UiT

 

Kommentarer til denne saken