Gå til sidens hovedinnhold

System for pasientbehandling. Tilsvar til Høyres Sveinung Stensland.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Høyres helsepolitiske talsperson har i en rekke aviser publisert «Pasienten, ikke systemet» som et forsvar for Høyres hjertebarn «Fritt behandlingsvalg» (NND 25.08.21). Som sykepleier vekker Høyres slagord blandede følelser hos meg. Pasienten først er den grunnleggende læresetning i all kunnskapsbasert pasientbehandling. Så langt er det lett å følge Stensland. Når det kommer til «system» er det vanskelig å følge Stensland. For det er systemet som setter oss i stand til å sette pasienten først.

System betyr rett og slett en ‘helhet av enkelte deler som hører sammen’. Pasientbehandling skal være kunnskapsbasert og bygge på et system av ‘forskningsbasert kunnskap’, ‘erfaringsbasert kunnskap’ og ‘brukerkunnskap og brukermedvirkning’. For å bli i stand til å gi kunnskapsbasert pasientbehandling gjøres systematisk innhenting av kunnskap, systematisk refleksjon over egen praksis og systematisk kartlegging av pasientens behov og ressurser og pasientens egne erfaringer og ønsker. Her er systemet pasientens venn og skal sikre at pasienten får den beste behandling.

Pasientbehandling er også i et større system. Kommune- og spesialisthelsetjenesten har et system gjennom f.eks. pakkeforløp fra fastlege til behandling i spesialisthelsetjenesten og til videre oppfølging i kommunehelsetjenesten (for noen livet ut). I et slikt forløp samhandler mange aktører. Fra fastlege, helsesekretær, sykepleier, radiograf, spesialsykepleier, kirurg, ergoterapeut og fysioterapeut til teknisk personell som tilpasser hjelpemidler. Om noe her svikter omtales det som ‘systemsvikt’ og ‘systemsvikt’ går ut over pasienten. Det bedrives derfor systematisk kvalitetsforbedringsarbeid for å sikre at pasienten settes først.

Pasienter har siden 2001 hatt et valg som heter «Fritt sykehusvalg» der pasienter kan velge mellom offentlige sykehus og private sykehus som har en avtale med det offentlige. Som privatperson benytter jeg spesialist med driftsavtale og som operasjonssykepleier har jeg deltatt på behandling på privatsykehus med driftsavtale. Mine personlige eksempler her viser til et system som er bygd opp over tid for å samvirke i en effektiv utnyttelse av knappe goder som helsetjenesten er.

Hva er da «Fritt behandlingsvalg» som Høyres Stensland mener er en vital del for å sette pasienten først i motsetning til det systemet vi kjenner med «Fritt sykehusvalg»? Forskjellen er at «Fritt behandlingsvalg» godkjennes av Helfo og egentlig bare en rett til å etablere et tilbud som betales av det offentlige. Aktørene i «Fritt sykehusvalg» har avtaler med helseforetakene som i en større grad er behovsprøvd av hva innbyggerne i den aktuelle regionen har behov for av helsetjenester som det offentlig ikke har kapasitet til å dekke fullt ut.

Etter fem år med «Fritt behandlingsvalg» foreligger den første evaluering

Den har positive sider, det må sies, men ikke uventet finnes det ingen marginal effekt som viser noen effekt av Høyres hjertebarn. En årsak til lite bruk er som ventet: « ... reformens – og systemets – kompleksitet» (rapportens side 28). Et annet spørsmål som må stilles til Høyres innførsel av et nytt komplekst system, er om vi får noe kvalitativt bedre som ikke alt er dekt i «Fritt sykehusvalg»? Stenslands eget eksempel viser til et kasus ved Capio Anoreksisenter i Fredrikstad og det sentret har allerede en avtale gjennom «Fritt sykehusvalg», altså med et helseforetak.

Et siste moment som må vurderes mot Høyres ideologiske ønske, er utdanningen av lege- og sykepleiespesialister. I dag mangler Norge spesialister innen en rekke helsefaglige områder. Dette er faggrupper som utdannes ved universitetene og offentlige klinikker. Ved å overføre kompetent arbeidskraft til ordninger som «Fritt behandlingsvalg» vil vi etablere et system som mangler bærekraft for den nødvendige utdanningen av nøkkelpersonell til helsetjenesten. Høyres hjertebarn står for meg igjen som en byråkratisk innføring av et nytt system for privatisering av skattefinansierte goder og ikke en reform som setter den viktigste først – nemlig pasienten.

Kommentarer til denne saken