Mannen (37) som var tiltalt for frihetsberøvelse av Ruth Meyer Johansen og deres fem barn ved å ta dem med fra Senja til krigsherjede Syria, ble frifunnet i Senja tingrett i februar i år.

Tingretten mente at forholdet ikke var omfattet av norsk lov mer etter at den nye straffeloven av 2005, trådte i kraft 1. oktober i fjor. Mannen ble dermed frikjent for straff, men dømt til å betale nærmere 660.000 kroner i erstatning og oppreisning til familien.

Statsadvokaten i Troms og Finnmark anket frifinnelsen, som nå har vært behandlet i Hålogaland lagmannsrett.

Lagmannsrettens konklusjon: De opphever dommen og hovedforhandlingen fra tingretten i vinter.

LES OGSÅ: Tiltalt for Syria-kidnapping: - Jeg har tatt deg bort fra Norge, der alle de vantro bor

Klar saksbehandlingsfeil

«Lagmannsretten finner det enstemmig klart at tingrettens dom må oppheves uten ankeforhandling på grunn av saksbehandlingsfeil», heter det i kjennelsen fra Hålogaland lagmannsrett.

Lagdommerne skriver videre:

«Tingretten har begått klare saksbehandlingsfeil i form av manglende kontradiksjon og brudd på rettens ansvar for at saken blir fullstendig opplyst».

Dermed rykker hele saken tilbake til start - til etterforskerne ved Finnsnes lensmannskontor.

LES OGSÅ: Slik kom småbarnsfamilien seg ut av Syria

Tilbake til politiet

- Det er som forventet. Lagmannsretten påpeker at det er begått saksbehandlingsfeil ved å ikke sørge for at partene fikk legge frem sin sak, sier statsadvokat Torstein Lindquister til Nordlys.

Opphevelsen innebærer at det blir en helt ny hovedforhandling i tingretten etter at Finnsnes-politiet har gått gjennom saken på nytt.

- Hvor uvanlig er det at dette skjer i straffesaker?

- Dette må jeg si er uvanlig. Samtidig er det ikke slik at alt tingretten skrev i sin dom er galt, selv om saksbehandlingen var uforsvarlig. Vi skal gjøre undersøkelser rundt det som tingretten påpekte, sier Lindquister.

Saken fortsetter under bildet.

Paradoks i loven

Nå er hele sakskomplekset tilbake hos lensmannskontoret på Finnsnes. Politiadvokat Marie Lygre jobber nå med å finne ut om frihetsberøvelse er straffbart ifølge syrisk lovverk.

- Senja tingrett fant at den nye straffeloven skulle anvendes i denne saken. Og i den nye straffeloven er det krav om dobbel straffbarhet, altså i dette tilfellet at forholdet skal være straffbart både i Norge og i Syria, sier Lygre.

Nå prøver hun å finne en offisiell lovbestemmelse i Syria hvor det eksplisitt heter at frihetsberøvelse er forbudt.

- Årsaken til at vi må gjøre det, er et paradoks som er skapt av den nye straffeloven. I den gamle straffeloven var frihetsberøvelse på listen over bestemmelser som kunne straffes i Norge dersom lovbruddet ble begått i utlandet. I den nye straffeloven har lovgiverne ønsket å gå bort fra denne måten å bygge lov på, og i stedet ha mer overordnede prinsipper, og nå er frihetsberøvelse tatt ut av listen, sier Lygre.

- Det innebærer at dersom tiltalte kunne ha blitt straffet etter den nye straffeloven dersom han ikke hadde hatt tilknytning til Norge. Siden han har tilknytning til Norge, kan han ikke straffes uten at det blir stilt krav til at frihetsberøvelse er straffbart både i Norge og i Syria, forklarer politiadvokaten.

- Hvordan skal du finne ut om frihetsberøvelse er straffbart ved lov i Syria?

- Jeg har sendt ut forespørsler på epost til diverse ambassader. Men slik forholdene er i Syria nå, er det jo ikke bare å slå en telefon til påtalemyndighetene, sier politiadvokaten.

Egne regler

Thomas Ranby, 37-åringens forsvarer, forklarer at det er egne regler for når en handling som er straffbar etter norsk lov, begås utenfor Norges grenser.

- Her var anklagen at handlingene var begått i Tyrkia-Syria-området. Så da er spørsmålet om det finnes juridiske tilleggsvilkår for å dømme når handlingen er begått i utlandet. Det mente tingretten at ja, det er det - etter den nye straffeloven - i det det kreves at handlingen er straffbar i landet der den er begått. Påtalemyndigheten la ikke frem noen beviser for at handlingen er straffbar etter tyrkisk eller syrisk rett. Siden tingretten mente at det var et vilkår, så frifant de, sier Ranby.

Saksbehandlingsfeilen ligger i at retten ikke gjorde nok for å få partenes synspunkt på akkurat dette temaet.

- I utgangspunktet må partene - påtalemyndighet og forsvarer - selv forstå hvilke beviser som er nødvendige å legge frem. Men i en situasjon som denne mener lagmannsretten at tingretten burde ha gjort oppmerksom på dette, forklarer Ranby.

LES OGSÅ: Politiet: Tok med familien til terrorhovedstad

Assad og IS

Ranby er nå spent på forsettelsen.

- Det vil melde seg flere spørsmål dersom man skal inn i syrisk rett. Hvilken lovgivning skal man slå i bordet med? Dersom det er lovgivning fra Assad-regimet, så er det et spørsmål om dette er legitim lovgivning i Norge? Norge har reist tvil om legitimiteten til president Assad, sier Ranby.

Han viser videre til at 37-åringen og familien i hovedsak oppholdt seg i områder som på det aktuelle tidspunktet var kontrollert av Den islamske staten (IS) - blant annet det såkalte kalifatets hovedstad Raqqa. Dette er områder som er utenfor Assad-regimets kontroll.

Det har ikke lyktes for Nordlys å komme i kontakt med Vidar Helgheim, bistandsadvokat for Ruth Meyer Johansen.

Fakta om ekstremistgruppa IS

  • Islamistisk opprørsgruppe i Irak og Syria som kjemper for en sunnimuslimsk stat (kalifat).
  • Har røtter i sunnimuslimske opprørsgrupper som oppsto i Irak etter den USA-ledede invasjonen i 2003.
  • Ledes av Abu Bakr al-Baghdadi.
  • Sommeren 2014 proklamerte gruppa et globalt kalifat under navnet Den islamske staten (IS) og tok kontroll over store områder Syria og Nord-Irak.
  • Militante islamistgrupper verden over har sverget troskap til «IS-kalifatet», men gruppen har kun anerkjent en brøkdel av dem.
  • Det siste året har IS påtatt seg ansvaret for en rekke terroraksjoner i og utenfor Midtøsten, blant annet terrorangrepene i Paris i november og Brussel i mars. De mistenkes også for å stå bak tirsdagens terrorangrep på Atatürk lufthavn i Istanbul.
  • Bruken av gruppens selvvalgte navn er kontroversiell. Mange politikere og medier foretrekker å bruke den gamle forkortelsen ISIL (Den islamske staten i Irak og Levanten), eller variantene ISIS (Den islamske staten i Irak og Syria) og Daesh (arabisk akronym, som anses ha en negativ klang). Alle navnene inneholder imidlertid en henvising til islam.

(©NTB)