(Nordnorsk debatt)

Vi blir ikke ferdige med kravene om folkeavstemning i forbindelse med den delvis bompengefinansierte bypakken for Tromsø. I juni i år skrev vi på lederplass om innbyggerforslaget til Fylkestinget som etterlyste en folkeavstemning i fylket, om bypakken i Tromsø. Den forslaget mente vi at Fylkestinget burde avslå.

Tirsdag denne uken fremmet Frps representant i formannskapet i Tromsø kommune, Bjørn-Gunnar Jørgensen, et lignende forslag om folkeavstemning i kommunen.

Det fremstår som ren symbolpolitikk.

Som vi skrev i juni er prosessen med bypakken, og byvekstavtalen den kan utløse, sterkt demokratisk forankret gjennom mange år:

“Den er vedtatt i Stortinget med et overveldende flertall. Den er vedtatt i Tromsø kommunestyre med et overveldende flertall. Og den er vedtatt i Fylkestinget med et overveldende flertall. Den er vedtatt av folkevalgte som klart og tydelig har gått til valg på at de skulle få på plass en bompengefinansiert byvekstavtale. Bypakken Tenk Tromsø er første steget i den avtalen.”

Borgermedvirkning i lokaldemokratiet er ønskelig og folkeavstemninger kan ha en viktig rådgivende funksjon for våre folkevalgte. Forutsatt at de blir godt utformet og treffer den store bredden av folk. Slike avstemninger kan brukes til å gjøre beslutningsgrunnlaget bedre. Men de bør ikke bli førende for hvordan politikken implementeres.

Vi har et representativt demokrati som ikke er tjent med stadig oppsplitting av helhetlig politikk. Frps Bjørn Jørgensen fikk da også forslaget stemt ned mot to stemmer i formannskapet.

Der ble det godt påpekt av SVs og Aps representanter at bypakken var en vesentlig del av lokalvalget i 2019 og at de fleste partiene hadde tatt stilling til den i valgkampen. Innbyggerne stemte da i stor grad på partier som var for bypakken.

Så kan man diskutere om bompengene rammer skjevt, og om staten burde gå inn og dekke et større andel av regninga i bypakken. Det har gjennom valgkampen vært tydelig at den ene regjeringspartneren ikke er særlig interessert i å styrke byvekstavtalene.

Det er viktig å minne de sentrale regjeringspolitikere på hva som står på spill for den arktiske hovedstaden og distriktene, hvis infrastrukturen ikke styrkes gjennom en god byvekstavtale i fremtiden.

Hvis man vil sørge for at bompengene ikke blir for belastende for Tromsøs innbyggere, så bør de politiske arbeidet fremover være rettet mot å styrke Tromsøs posisjon i forhandlingene om byvekstavtale.

Det vil være mer formålstjenlig enn å stadig perforere prosessen med bypakken med stadige forsinkelser og krav om folkeavstemninger.