Har aldri telt flere rein her: - Har muligens bedre fettreserver å tære på

Forsker Åshild Ø. Pedersen har nettopp avsluttet årets reintelling i Adventdalen i nærheten av Longyearbyen. Det har vært reintellinger her siden 1979.

Forsker Åshild Ø. Pedersen har nettopp avsluttet årets reintelling i Adventdalen i nærheten av Longyearbyen. Det har vært reintellinger her siden 1979. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Klimaendringene synes totalt sett å være positive for bestandsutviklingen på svalbardreinen i Adventdalen.Men klimaendringene slår ulikt ut i ulike klimasoner.

DEL

Det er de foreløpige konklusjoner fra årets reintellinger på Svalbard. Forsker Åshild Ø. Pedersen ved Norsk Polarinstitutt har nettopp avsluttet reintellingen i Adventdalen. Årets telling viser at bestanden i Adventdalen har gått opp fra omkring 1200 i fjor til 1400 i år. I Adventdalen har årlig overvåkning vist at bestanden av svalbardrein i dette området har variert mellom 400 og 1200 individer i perioden 1979–2013.

Mens lenger nord på Svalbard på Brøggerhalvøya ved Kongsfjorden ser det ut som at bestanden har nådd det maksimale som naturen kan brødfø. Veksten er lavere og bestanden har sluttet å vokse. Det har ikke vært is på fjordene i området på mange år, slik at reinbestanden nå er stedbundet. Tidligere da den fortsatt var is på sjøen, forflyttet deler av bestanden seg mer til andre områder enn bare på halvøya, og kunne dermed unngå lokale tøffe forhold.

Klimaendringer med perioder om vinteren med mildvær og regn, har bidratt til at bakken blir islagt når det igjen fryser. Svalbardreinen har langt større problemer med å finne vegetasjon under snøen når det i tillegg er is.

Samtidig har varme og til dels lengre somrer bidratt til bedre sommerbeiter, slik at svalbardreinen har kunnet spise seg mer opp i sommermånedene enn tidligere. De har dermed muligens bedre  fettreserver å kunne tære på, til å kunne overleve en vinter med mer is og dårligere mattilgang enn før.

I sum for bestanden av svalbardrein i Adventdalen i nærheten av Longyearbyen ser det ut til at den økte mattilgangen sommertid har hatt større positiv effekt enn islagte beiteområder på vinteren har hatt negativ effekt.

- Vi har funnet lite dyrekadaver i år sammenlignet med tidligere. Da har det vært en ganske god vinter for reinen. Jeg tror også at en sein høst med vekster og fórtilgang i oktober har vært positivt for reinen. Vekten på dyra i oktober har mye å si for hvordan de vil klare seg gjennom vinteren, sier Åshild Ø. Pedersen.

KADAVER: Forsker Åshild Ø. Pedersen ved et reinkadaver.Antall kadaver som er funnet i år, er lavere enn vanlig i Adventdalen hvor det har vært reintellinger siden 1979.

KADAVER: Forsker Åshild Ø. Pedersen ved et reinkadaver.Antall kadaver som er funnet i år, er lavere enn vanlig i Adventdalen hvor det har vært reintellinger siden 1979. Foto:

- Samtidig er tilgangen på reinkadaver kjempeviktig for hvordan fjellreven klarer seg. Jeg kan tenke meg at fjellreven har hatt en tøff vinter. Den enes død, er den andres brød, sier forskeren.

Mens på Brøggerhalvøya ved Kongsfjorden og Ny-Ålesund, som ligger en vegetasjonssone lenger nord og er definert som høyarktisk, ser det ut til å være motsatt. De negative effektene av ising om vinteren er større en den positive effekten av litt mer vegetasjon i sommermånedene.

- De samme klimaendringene virker altså ulikt i ulike klimasoner, konstaterer forskeren.

Klimaendringene har vært størst i Arktis med lagt større endringer i gjennomsnittstemperaturen enn i de mer temperert deler av kloden. Fordi klimaendringene har skjedd så fort i Arktis, er Svalbard blitt et slags klimalaboratorium hvor forskere fra hele verden har reist for å forske på hver sine felter. Blant annet hvordan økosystemene påvirkes av klimaendringene. En del arter har tradisjonelt vært jaktet og fangstet på. Men mange er urolig for at det som tidligere har vært bærekraftig høsting og god forvaltning av økosystemet, trenger ikke lenger være det når de klimatiske forutsetningene er endret så mye.

To litt nysgjerrige årskalver av svalbardrein.

To litt nysgjerrige årskalver av svalbardrein. Foto:

Ifølge Åshild Ø. Pedersen  trenger man tidsserier over lang tid  for å si noe om klimaendringenes effekt på dyrebestander. Og det har man for bestanden av svalbardrein. Fra Brøggerhalvøya har det vært gjennomførtårlige tellinger siden 1978 og siden 1979 fra Adventdalen. Det er de lengste tidsseriene man har for dyrearter i Arktis.

Disse tidsseriene er et viktig bidrag til COAT (klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra) som er et økosystembasert overvåkingssystem for svalbardtundraen, og er Framsenters storsatsning.

LES MER: Om COAT

- Hvor stor er bestanden med svalbardrein på hele øygruppen?

- Det har tidligere vært gjort estimater på at det skal være mellom 10.000 og 11.000 dyr på Svalbard. Men dette er veldig usikre tall. Vi jobber nå med å finne er sikrere tall for hele øygruppa og har studenter som holder på med tellinger på hele Svalbard. I løpet av ett eller to år vil vi trolig ha et bestandstall for hele Svalbard, sier Åshild Ø. Pedersen.

Svalbardrein er en stedegen art for Svalbard og finnes bare her. Det er en av sju underarter av villrein. Svalbardreinen finnes i de områder på Svalbard som ikke er dekt av isbreer. I dag finner man hovedforekomstene av svalbardrein på Nordenskiöld Land, Edgeøya og Barentsøya. Svalbardreinen har korte bein og et relativt kort og rundt hode.

Svalbardrein er en av sju underarter av villrein. Underarten finnes bare på Svalbard. Det mest karakteristisk ved Svalbardreinen er at beina er kortere enn på den reinen vi har på fastlandet.

Svalbardrein er en av sju underarter av villrein. Underarten finnes bare på Svalbard. Det mest karakteristisk ved Svalbardreinen er at beina er kortere enn på den reinen vi har på fastlandet. Foto:

I Adventdalen har årlig overvåkning vist at bestanden av svalbardrein i dette området har variert mellom 400 og 1400 individer i perioden 1979–2016.

Artikkeltags