Koronapandemien er ikke helt over, men samfunnets hjul har igjen begynt å rulle. Det inkluderer restauranter og uteliv – og snart inntar studentene Tromsø igjen.

Pandemien rammet dog ikke bare de tobeinte. Mindre mat og avfall i Tromsø sentrum, førte til at rottene trakk ut fra byens bakgårder, og inn i private hjem.

– De er fremdeles ikke tilbake, selv om det nå gradvis har blitt åpnet opp igjen. Vi finner naturligvis en og annen rotte, men ikke like mye som før koronaen, sier avdelingsleder i Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen.

– Men rotta kommer tilbake. Når ting normaliserer seg for oss, gjør den det for rotta også. Da vil den trekke inn mot sentrum igjen. Den husker nok ikke nøyaktig hvilken bakgård som hadde best mat, men den kommer uansett.

Ikke nødvendigvis en gladnyhet der altså. Om ikke man er rotte.

Jensen sier at de ikke har tapt mye penger på pandemien.

– Vi har faste avtaler med bedrifter, uavhengig av at det er et problem eller ikke. Vi er ute og sikrer at de ikke skal få problemer. Og så rykker vi naturligvis ut om noe oppstår. I tillegg har vi avtaler med forsikringsselskap, og er jevnt og trutt ute på saker som har med mus og rotter å gjøre, sier Jensen.

Mus i hus

Mus har folk i hus året rundt, men det er mer vanlig at de holder seg utendørs i sommersesongen. Likevel opplever flere at de har mus også nå.

– Jeg vil absolutt ikke si at dette er et «museår». Og det er sjeldnere mus i hus på sommeren, så det er vanskelig å si hvorfor noen har fått det inn. Men generelt sett: hvis ei mus har vann og mat, så kan den leve hele livet sitt på fire kvadrat.

Med andre ord, ei mus som er født inne, kan gjerne leve hele livet sitt uten å trekke frisk luft ned i muselungene sine.

– Det kan være at folk opplever ei økning dersom musene de allerede har i hus får unger. Det er jo ikke uvanlig. Men vi har altså ikke opplevd noe ekstra trykk når det kommer til mus i år. Mus jobber vi med året rundt. Og de finner vi overalt i Tromsø, sier Jensen.

Skjeggkre-løsninga

Nokas skadedyrkontroll har nok å henge fingrene i. En stor del av jobben de siste årene har vært å bli kvitt skjeggkre.

– Og der er løsninga kommet. Vi har holdt på i to år nå med å bekjempe skjeggkre ute i felt, og vi ser at resultatene fra labforsøk og testprosjekter gjenspeiles i felt.

– Hva er løsninga?

– Forgiftet åte langs vegglistene i rommet skjeggkre er funnet, og tilstøtende rom. Vi har svært gode resultater med dette, og jobber med denne metoden nå i bygg på over 1000 kvadratmeter.

Universitetsbiblioteket var blant dem som var med på et prøveprosjekt med denne metoden. Kartlegging før og etter bekjempelse, visste at 99,6 prosent av kreene var borte, ifølge Jensen.

– Det er tilnærmet utryddelse. Men vi kan jo ikke garantere helt. Uansett kan vi si at det hysteriet som var for noen år siden, det har vi ikke lengre. Folk har blitt mer bevisst på at det lar seg fikse. Kostnaden har gått ned også, så vi ser blant annet at bedrifter tar hele bygningsmasser, kontra bare et kontor nå¨.

Og det er slutt på avslag i pris grunnet skjeggkre.

– De som kjøpte seg bolig i 2018-2019, og fikk 10–15 prosent avslag i salgspris på grunn av skjeggkre – de gjorde et kupp, smiler Jensen.