Så mye øker strømforbruket i kulda: - Kurvene går skikkelig i taket

FORBRUKET SKYTER FART: Kurvene går i taket når det er kaldt over lang tid, forklarer kraftselskapet. Illustrasjonsfoto: Lina Lundberg

FORBRUKET SKYTER FART: Kurvene går i taket når det er kaldt over lang tid, forklarer kraftselskapet. Illustrasjonsfoto: Lina Lundberg Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Det kalde januarværet har sendt strømforbruket i Troms til himmels.

- Det er ingen tvil om at forbruket "peaker" når det er ekstrem kulde. Da går kurvene skikkelig i taket, sier Tom Eirik Olsen, handelssjef i Ishavskraft.

Vi har bedt Olsen vise forskjellen på strømforbruket på to helt like dager i januar i år. Den dagen, tirsdag 16. januar, var det en snittemperatur i Troms på 0 grader. En uke senere, tirsdag den 23. januar, var snittemperaturen minus 9,3 grader.

Økte med nesten 20 prosent

- Det var i utgangspunktet to dager hvor forbruket burde vært noenlunde likt. Den eneste forskjellen var temperaturen.

Og hvordan påvirket så temperaturforskjellen strømforbruket?

- Tirsdag 16. januar var det et forbruk på 9 GWh (gigawatt timer), mens det 23. januar var 10,7 GWh. Det er en forskjell på nesten 20 prosent. Det er nesten utelukkende på grunn av temperaturen, sier Olsen, og legger til at dette er forbruket for Tromsø-kundene.

Han understreker at tallene han presenterer nå er foreløpige, og ikke kvalitetssikret, men at de gir en klar indikasjon.

Grafene over er også foreløpige tall. De viser en 14 dagers periode januar som sammenligner temperatur med forbruk. Den blå grafen viser forbruket i Troms, den oransje temperaturen i Tromsø. Den viser mer av det samme.

Funnene overrasker ikke Olsen.

- For eksempel fungerer ikke varmepumper  like godt når det blir skikkelig kaldt. De får ikke nok energi fra lufta ute og blir mindre effektiv. Da skrur vi opp temperaturen på panelovnene. Oppvarming av panelovner og varme i gulv er de vesentligste grunnene, sier Olsen.

Når temperaturen kryper ned under minus 20, reduseres effekten fra luft-til-luft-varmepumpene. De temperaturene har innlandet sett ganske ofte i januar og inngangen på februar ser temmelig lik ut.

Tips til bruk av varmepumpe på kalde dager

Dette er rådene fra varmepumpeinfo.no når det gjelder bruk av varmepumper i kulda.

Tilleggsfyring

Varmepumper som henter energi fra uteluften, fungerer bra når det blir kaldt ute. Men på de kaldeste dagene kan du få behov for ekstra varme. Når varmepumpen ikke klarer å avgi nok varme inne og det blir for kjølig, kan du enkelt skru på noen panelovner eller fyre i peisen. De fleste luft-til-luft-varmepumpene tilpasset nordisk klima kan hente ut energi fra uteluften helt ned mot -25 °C.

Ikke skru varmepumpen helt av

Selv om du av og til bruker andre varmekilder, er det viktig at du ikke skrur varmepumpen helt av, for det er bra å holde delene i varmepumpen i gang. Luftsirkulasjonen fra innedelen er gunstig for å spre varme fra for eksempel en peis. Varmepumper for vannbåren varme har som regel et innebygget el-element som slås på automatisk hvis det er behov for mer varme enn det varmepumpen kan gi. Dermed trenger ikke du som forbruker å gjøre noe som helst.

Installasjonen må være gjort korrekt

På kalde dager jobber varmepumpen hardt. Derfor er det viktig at varmepumpen er montert korrekt slik at du får optimal drift også disse dagene. Hvis du har et vannbårent varmeanlegg, er utformingen av dette også viktig for hvor godt varmesystemet som helhet fungerer under krevende forhold.

Ikke sett varmepumpen på "auto”

Luft-til-luft-varmepumper har som regel en funksjon som heter ”auto”. Denne funksjonen bør du ikke bruke når det er kaldt ute. Hvis du stiller varmepumpen på "auto" samtidig som du for eksempel fyrer i stua, kan du risikere at pumpens kjølefunksjon starter opp. Norsk Varmepumpeforening anbefaler at du aktivt velger enten oppvarming eller kjøling for å sikre korrekt bruk og virkemåte.

Bergvarmepumpe er upåvirket av kulda

For deg som har installert en berg- eller sjøvannsvarmepumpe så spiller det liten rolle hvilken temperatur det er ute. Dette er væske-til-vann-varmepumper som henter varme fra fjell eller vann hvor temperaturen er tilnærmet konstant året rundt. (Kilde: Varmepumpeinfo.no)

Kan øke

Det økte forbruket vil merkes på lommeboka til forbrukerne, men Olsen sier at prisene foreløpig er stabile og lave.

- Men det er en klar sammenheng mellom etterspørsel og pris. Er det stor etterspørsel går prisen opp, men vi er i en heldig situasjon i nord hvor vi har høy produksjon og lite forbruk.

Olsen minner også forbrukerne om at når forbruket øker, følger også prisen på nettleien etter.

Ishavskraft sender hver dag inn et anslag til kraftbørsen Nord Pool om forventet forbruk per time neste dag.

- Vi legger inn variabler som sol, vind og temperatur. Bommer vi, blir vi straffet. Vi må betale ekstra hvis vi har kjøpt for lite, og selge den for mye mindre hvis har kjøpt for mye. Og det er veldig temperaturavhengig. Så stabilt vær er fint for oss, sier Olsen.

Han utelukker ikke at vi kan komme til å se litt høyere priser i februar.

Ylva-utfordring

Det  har aldri vært brukt mer strøm i Norge enn i 2017, til tross for en relativt mild vinter. Og forbruket følger konjunktursvingningene. Nordmenn bruker mer strøm i oppgangstider.

Og prisene har steget det siste året. Det kan vi takke Kina for. De kuttet i kullproduksjonen for å kunne øke prisene, som igjen påvirker europeiske kullkraftanleggs kostnader av strømproduksjon. Dermed økte den europeiske etterspørselen etter billig norsk kraft som igjen fører til økte priser i Norge. Men det felleseuropeiske kraftsamarbeidet går begge veier.

- Utvekslingen gjør oss mindre sårbare for store værvariasjoner, og holder prisene nede i tørre og kalde perioder. ksempelvis måtte vi i november importere kraft fra våre naboer under ekstremværet Ylva. Uten denne utvekslingen kunne uværet ført til utkobling av et stort antall kunder i Nord-Norge, sier Olsen.

 

Artikkeltags