(Nordnorsk debatt)

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vant suverent i september, nå faller de massivt i Troms og Finnmark på en meningsmåling NRK presenterer tirsdag.

Høyre har på rekordtid gått fra å nesten miste mandatet sitt i Troms, til å bli det klart største partiet. Det har de gjort ved å sitte stille. Sjelden har noen gjort så lite og fått så mye igjen på meningsmålingene.

Til sammen har Høyre og Frp nesten 43 prosent i Troms. Når de gjør det så sterkt i Troms, gjør de det som regel enda sterkere i Tromsø.

Det betyr at det til neste år kan bli en thriller om ordførerkjedet i Nord-Norges hovedstad og flere andre nordnorske byer. Meningsmålingen indikerer at Gunnar Wilhelmsen sitter utrygt som ordfører i Tromsø, noe som bør få alarmklokkene til å ringe både på Rådhuset i Tromsø og på Youngstorget.

Erna Solberg bygde seg opp i nord med å vinne flere byer i kommunevalget i 2011, før storingsvalget i 2013 ga Høyre valgseier. Det samme kan nå skje igjen.

Hele forspranget Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk i nord er nå i ferd med å bli utslettet i løpet av noen få måneder.

Det skjer i en landsdel som er spart for strømsjokkene folk i sør sliter med. Men regjeringen har ikke satt foten ned for Statnetts ønske om å tappe Nord Norge for reservekraft.

Det kan ende opp med en årelating av Nord-Norge, en enormt sterk symbolsak, og plutselig risikerer Senterpartiet og Arbeiderpartiet å havne på lag med sentrum mot interessene til periferien i Nord-Norge. På toppen av det hele vil man elektrisere en gassfabrikk i Hammerfest og gjøre det nesten umulig med annen industri i resten av regionen. Hvordan går det an å stelle seg slik?

Regjeringen virker handlingslammet i jakten på de store prosjektene som kunne løfte hele landsdelen.

Først og fremst er Støre og Vedum uten verktøy i forhold til den store gruppen av ungdom som hvert eneste år kaster loss og forlater Nord-Norge.

Det hjelper lite med fagre ord i Hurdalsplattformen om en storstilt satsing på distriktene når velgernes opplevelse er at man ikke leverer i praksis.

I stedet ser man at det skapes stadig nye nisjer for byråer i Oslo som kan sende vikarer i nordsjøturnus nordover.

Etter fem måneder med Støre-regjering har ikke landsdelen fått noen signaler om tiltak som kunne fungert. Lettelser i inntektskatt eller personrettede virkemidler hører vi ikke noe om. Ikke en eneste statlig arbeidsplass er foreslått flyttet nordover fra Oslo. Og ikke har de gått videre med utmerkede forslag fra Victor Normann-utvalget, som gratis barnehage og SFO.

Det er grunn til å frykte at svaret fra regjeringen kan komme til å bli enda en ny kommisjon som skal drive langdryg seminarvirksomhet.

Regjeringen leverer på valgløfter om reversering, men det finnes ingen gevinst i det. Bare støy og nye problemer når man skal blidgjøre fylkesrådmenn og sorenskrivere som roper om å få titlene sine tilbake.

I Nord-Norge ser mange en regjering som kjemper gårsdagens kamper, men som mangler tydelige svar på fremtidens utfordringer.

Men noe får vi. I Nordland vil regjeringen presse Avinor til å sideforskyve en rullebane 900 meter til en pris på syv milliarder, mens Avinor sier de kan løse saken for syv millioner kroner. Altså en fluktrute for fornuft og ansvarlighet fra Avinor til sine eiere. Troms og Finnmark får på sin side en egen gave i form av en kostbar oppsplitting, der resultatet vil bli et Finnmark på respirator, med behov for nødhjelp og store statlige overføringer.

I sum blottlegger det Støre-regjeringens store svakheter i nord. De lar seg presse i kne av særinteresser, mens de store grepene med de riktige prioriteringene er fraværende.

Og i den nære kretsen rundt Støre og Vedum er det stadig mer tydelig at ingen med tyngde nordfra er i stand til å korrigere kursen.

Derfor mister Regjeringen nå garderoben i en landsdel der folk nylig hadde et berettiget håp om å gjøre et byks oppover på tabellen.

Titusenvis av dypt skuffede nordlendinger har nå blitt nok et symbol på en begynnende tillitskrise i norsk politikk.