(Nordnorsk debatt)

Det er riktignok litt færre velgere i Oslo-bydelen Frogner, enn det er i hele Finnmark. Sammenligningen er likevel relevant. Finnmark har en velgermasse i miniatyr i den store norske sammenhengen.

Det hadde vært betydelig mer støy i kjernevelgermassen til Ap om man smelte opp 150 vindmøller i folks hager på Frogner. Og kalte det for nødvendig klimatiltak.

Støre, Vedum og Aasland prøvde nemlig å selge elektrifisering av Melkøya som et lurt klimavalg. Det er det knapt en sjel som tror på i Nord-Norge.

Kort oppsummert skal LNG anlegget på Melkøya elektrifiseres innen 2032 – og vil ha behov for 360 MW strøm årlig. La oss runde opp til 400 MW, for enkelthets skyld. Det er den mengden kraft som nå er reservert i nettet for Melkøya, og som ingen andre får bruke uansett de nærmeste årene.

Elektrifiseringen kommer riktignok med forbehold: LNG-anlegget skal ikke skru av egne gassturbiner, før man har bygget ut tilsvarende mengde fornybar kraft på land.

Det skal altså reise seg minst 150 turbiner i Fosen-størrelse i løpet av seks år, bare for å holde Melkøya forsynt med fornybar kraft. Men så er det resten av behovet. Det er hundretalls av bedrifter som står i kø for å få koble seg på nettet i nord. Denne elektrifiseringa påvirker ikke bare Finnmark.

Hvor mange turbiner trengs for å dekke fremtidens behov i landsdelen, og for å gi oss et konkurransefortrinn for grønne industrietableringer, er usikkert. Men at vi snakker om et tillegg på et tresifret antall er ikke usannsynlig.

At ingen i regjeringa tenkte at dette var en kontroversiell sak i Nord-Norge, er et mysterium pakket inn i en gåte.

Vedum, tydelig overhalt av egne fortørna partifeller i nord, lovet at elektrifiseringa ikke vil føre til en prisøkning for enkeltforbrukere og annet næringsliv i hele Nord-Norge.

Det kan bare skje hvis man bygger ut storstilte vindkraftanlegg på land. Hvis man da ikke har tenkt å demme opp verna vassdrag og legge deler av Finnmark under vann. Det har man ikke.

Trioen kom med null konsesjoner for havvind. Det er vind på land som hele greia står og faller på.

For å kunne bygge opp tilstrekkelig kraft for å elektrifisere Melkøya, lovet Støre, Aasland, og Vedum at man skal bygge en 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya. Trolig blir det bygget nett også videre til Lebesby. Og kanskje til Varangerbotn.

Ingen stålsikre garantier ble gitt til noe annet enn Skaidi-Melkøya-linjene. Det er jo NVE som må beslutte om de andre linjene kan og skal bygges.

En storslått utbygging av vindkraft og nett på seks år, i et fylke der man har reindrift i alle kommuner, anser altså denne regjeringa som fullstendig realistisk.

Føler du at noen forsøker å kaste blår i øynene dine, er du ikke alene.


Trygve Slagsvold Vedum nevnte for øvrig ingenting om at disse storinvesteringer i nettutbygging vil påvirke nettleia, noe som er meget trolig. Nettleia til forbrukere vil generelt være forventet å øke med så store utbygginger.

Så vidt jeg klarte å nøste ut dekkes ikke den av de 13 milliardene som regjeringen skal bruke på å subsidiere Equinor til å kutte egne utslipp.

Men la meg ikke bare være negativ: Viktige prosesser er satt i gang for et næringsliv i nord som tross alt har ropt i et tiår om et bedre sentralnett. Og leverandørindustrien og kommunene som ønsker å bygge ut vindkraft vil trolig tjene på dette.

Dessverre for dem blir utbygginga tvangsgiftet til Melkøya.

Dessuten er hele greia noe luftig. Regjeringa kan ikke vedta større kraftutbygging. Det må kommunene og private investorer, noen av dem utenlandske, søke om.

Det er flere kommuner som trolig gjerne vil være med på å bygge vindkraft. Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord, Nordkapp.

Alle krysser fingrene at de store arealinngrepene i Finnmark ikke vil føre til utfordringer med Sametinget og reindrifta. Et Sameting som så langt ikke er imponert av prosessene i forkant av denne avgjørelsen, og slettes ikke ser Fosen-saken som avgjort.

Høyesterettsdommen vil henge over alle konsultasjoner med Sametinget og reineiere. I den leiren regner folk med at det meste vil være rene skinnprosesser, der storsamfunnet vil overkjøre et urfolk igjen. Og føre til uendelige mengder av papirarbeid.

At det vil prege tillit og dialog i store deler av landsdelen, er utvilsomt. Det legges opp til enorme konflikter, som alle som så langt har hyllet denne elektrifiseringen, tror skal gå over av seg selv.

Lukker man øynene for motsetningene i eget land, og grasrota i egne partier, er dette trolig en strålende dag.

Men dette blir det bare bråk av i nord. Man har startet i helt feil ende, og det å låse all industriutvikling i Finnmark til Melkøya sender veldig tvilsomme signaler.

Og det sender noen signaler til resten av landsdelen, som er i samme kraftprisområde som Finnmark. Verken Nordland eller Troms ble nevnt med ett ord av ministrene i dag. Kraftoverskuddet i NO4 produseres i stor grad i Nordland fylke – der man har lyst å bruke overskuddet på batterifabrikken til Freyr.

I Troms er det store aktører innen grønn industri, fiskeri og havbruk som fortsatt ikke får koblet seg til noe nett, fordi Melkøya og andre har reservert kraft som de ikke har tenkt å bruke på seks år. Deres frykt for å stille bakerst i strømkøen ble ikke tatt hensyn til på pressekonferansen i dag. Det vil føre med seg sine egne konflikter.

Hva sier disse folkene til Sp og Ap representanter i egne kommuner i dag?

Det er fullstendig urealistisk å tro at elektrifisering, storslått vindkraftutbygging, og nettutbygging vil la seg gjennomføre innen seks år.

Det verste med hele greia er at man stadig forsøker å selge dette som et klimatiltak. Hadde man ikke uløselig knyttet fornybarutbygging til elektrifisering av Melkøya, og hadde man hatt et større tidshorisont, er dette ikke nødvendigvis dum politikk.

Hadde det blitt solgt inn som ren investering i Equinor i Finnmark, og forlengelse av gassproduksjonen på Melkøya hadde pragmatiske velgere skjønt det.

Men Støre er innbitt på å selge inn elektrifisering av Melkøya som klimasak til kjernevelgere i de store byene. De som ikke vil få vindturbiner i egne hager.

Det ødelegger for omdømmet til den store grønne omstillingen vi må gjøre i nord.