Foreldre og trener plukket ut de beste guttene – og reiste på turnering i all hemmelighet.

Rapport fra reservebenken:  Det startet med en kommentar om det sureste tapet i fotballen ? frafallet av barn og unge etter såre opplevelser. En rekke foreldre tok kontakt og fortalte historiene de mener barna deres burde sluppet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Rapport fra reservebenken: Det startet med en kommentar om det sureste tapet i fotballen ? frafallet av barn og unge etter såre opplevelser. En rekke foreldre tok kontakt og fortalte historiene de mener barna deres burde sluppet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av og
Artikkelen er over 3 år gammel

- Mitt største ønske er at sønnen min slutter med fotball.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Det startet med en kommentar om det sureste tapet i fotballen – frafallet etter såre opplevelser.

LES DEN HER: Ingen snakker høyt om 13-åringen som ikke klarte å holde tårene tilbake etter treningen

LES OGSÅ: Det eneste som kreves er vandelsattest. Barnefotballen fortjener bedre trenere

En rekke foreldre tok kontakt med oss i etterkant og fortalte om fotballopplevelser de mener barna deres burde sluppet. Her er åtte historier, fortalt av åtte fedre og mødre:

Foreldre og trener plukket ut et turneringslag i all hemmelighet og dro til Piteå. Tilbake satt lagkompisene. 11-12 åringene visste ikke hvordan dette hadde gått til eller hvorfor.

– Da sønnen min kom hjem fra skolen på mandag, spurte han; mamma, hvorfor fikk ikke jeg være med? Hva svarer du da som mor?

Dette forteller en fotballmamma i Tromsø som har fulgt sønnen i flere år gjennom fotballen. De hemmelige turneringene var flere, og det var åpenbart for alle på laget at det var de beste som var utvalgt. Det verste var likevel at dette ikke ble informert om, at det på mange måter eksisterte et elitelag i laget. Denne mentaliteten smittet også over på spillerne, som heller ikke inkluderte de dårligste til ekstratreninger og egentreninger som de ble pålagt nå som de var blitt et par år eldre.

LES OGSÅ: «Jeg husker at jeg reiste meg opp fra benken, og hikstende søkte trøst i ensomheten blant bjørketrær bak innbytterskuret»

Laget ble etter hvert oppløst. De såkalt beste fikk plass i elitesatsingen til klubben, og noen foreldre tok initiativ til å samle «restene» for å gi et tilbud.

– Mitt største ønske nå er at han slutter med fotball denne sommeren. Det vil jeg oppmuntre ham til, sier mammaen.

– Jeg er sliten av å kjempe og jeg vil skjerme ham for flere nederlag og ekskluderende atferd fra voksne. Samtidig er det utrolig trist. Det sosiale, tilhørighet og kompiser er utrolig viktig for unge gutter i den alderen. Det er det som gjør at han har fortsatt til tross for benkeslitingen. Ved å slutte, mister han mange venner. Jeg tenker ofte at fotballen er utrolig viktig for mange mennesker, og jeg ser voksne menn som fortsatt dyrker sine vennskap fra fotballaget i ungdommen. Dette vil gutten min miste

Slåss for barnas eliteplasser

– Systemet er ille, for vi har vært vitne til foreldre som tigger seg til plass på elitelaget selv om barna er for unge til å være med i satsingen. Foreldrenes elitefokus starter allerede i barnefotballen.

Jeg påstår at det er foreldrene som styrer dette. Mange snakker sammen og det går tydeligvis an å jobbe for å få plass til egne barn, forteller en fotballpappa.

Reiste hjem fra turneringen

Det startet med at foreldrene fikk en lang e-post fra treneren på høsten. Det sto at det nå var nye tider i laget. Spillerne var blitt større. De fylte 13 år det kommende året. Det var ikke lenger barnefotball de holdt på med. De gikk inn i en ny tid.

– Jeg synes hele skrivet var noe merkelig, forteller faren til Nordlys.

På ei fotballturnering sommeren etter, opplevde pappaen toppingen av laget som så skadelig for sin egen sønn, at han pakket sammen telt og soveposer – og reiste hjem.

– Den første kampen fikk han komme innpå 8-10 minutter. De neste ble det et par minutter. Da han ikke fikk spille overhodet i en av kampene, klarte jeg ikke la være å si ifra, forteller pappaen.

– Var det dette vi hadde kjørt så mange mil for? For å se på lagkameratene spille? For å bli ydmyket? Han gråt ikke, men jeg så han hadde det vondt, forteller faren, som gikk bort til treneren og sa fra hva han synes om den praksisen han førte.

Faren forteller at han fikk et ubehagelig og uforskammet svar fra treneren.

– Da klarte jeg ikke mer.

Far og sønn pakket sammen – og forlot turneringen.

De dro på fisketur.

– Jeg tenker fortsatt tilbake på det som skjedde med gru. Det var en veldig trasig opplevelse. Jeg har aldri hatt ambisjoner på vegne av sønnen min. Jeg ville at han skulle ha gode opplevelser i lag med kameratene. Men etter hvert ble laget ledet på en måte jeg mener var skadelig for dem. Det var mobbedynamikk i det som foregikk, sier han.

Sønnen sluttet kort tid etterpå.

– Heldigvis hadde han andre interesser også. Nå holder han på med en aktivitet der mestring og lek står i fokus.

Bekymret for de unges psyke

– Jeg bekymrer meg ofte for 13-åringens mentale utvikling. Hva gjør det med et ungt sinn å få podet inn at de er dårlige spillere. Å ikke få spille kamper, men sitte på benken og nødigst få noen minutter for skams skyld.

Guttene er lojale og vil for alt i verden tilhøre gruppa. Derfor må de tåle, forteller en fotballmamma.

– Dette gjør vondt for dem, og det gjør vondt for oss foreldre.

Må spille mot dem som er yngre

Vi skulle dra på turnering. En dag foreslo treneren at de skulle dele spillerne i to lag, og at de dårligste skulle delta i en aldersklasse under deres egen aldersklasse.

– Kan ikke det være et godt virkemiddel for å gi mer spilletid og unngå store nederlag?

– Jeg ser at saken kan ses fra to sider. Men samtidig får guttene understreket at ferdighetene deres ikke holder mål til å spille blant sine jevngamle. Jeg mener dette tar livet av gleden med å spille fotball og det å tilhøre et lag, forteller en pappa til en 12-åring.

Fedre nektet adgang på trening

– Foreldre som heier, kommenterer og kjefter på egne barn, er ikke uvanlig. Engasjementet er stort på vegne av egne barn og laget, og kan komme helt ut av proporsjoner, forteller en tidligere trener for 10-åringer.

– Dette ble tema på foreldremøtet, for dette måtte vi få bukt med. Vi har også opplevd i klubben at fedre måtte nektes adgang på treningene fordi de ønsket topping av laget og tøffere satsing.

Gråt etter trening

– Hvor mange ganger skal jeg si at han må stå på og være positiv? Trenerne slår aldri ned på at de andre ikke sentrer til ham. De lar det bare skje. Han får jo spille kamp, men han spiller minst av alle, forteller en mor til en gutt som spiller fotball i Tromsø.

Hun sier andre foreldre har kommentert at han får spille minst på laget, uten at noen sier fra til trenerne at de ikke synes det er akseptabelt.

– Det er heller ingen som slår ned på de oppgitte kommentaren fra de andre når han gjør opplagte feil. Han blir mer og mer usikker. Tidligere gråt han ofte da vi kom ut i bilen etter trening. Det går litt bedre nå. Jeg ber han ikke gi opp, ha god innsats og være positiv. Som om det er mulig å få satt stål i ryggen på en 12-åring, spør en mamma.

Inn i siste spilleminutt

Laget var på turnering utenbys. Det var sesongens hovedturnering. Den hadde vært planlagt lenge. 12-åringene var kommet helt til finalen. Det var stort og spennende. Laget var et breddelag. Alle skulle med.

– Jeg sto på andre siden av banen og så på. Han fikk ikke komme innpå i første omgang. Jeg tenkte at han nok fikk sjansen i andreomgangen da, forteller moren til en av guttene på laget.

Tida gikk. Andre omgang gikk mot slutten. Moren så at gutten ble mindre og mindre på sidelinja.

– Da det var et par minutter igjen av kampen, sa treneren at han skulle gjøre seg klar, sier hun.

Laget ledet klart. De kom til å vinne den finalen.

Men 12-åringen ville ikke spille de siste minuttene. Han var helt knust og ville bare bort. De forlot turneringen og startet på bilturen hjem.

– Det var helt grusomt å se på. Jeg brukte mye av turen hjem på å trøste. Jeg prøvde å gjøre hendelsen mindre enn den var, men det var jo så tydelig hva som hadde skjedd. Jeg var veldig sint på hans vegne. Ikke minst for at det var en gutt som ikke spilte på laget til vanlig som fikk spille så å si hele kampen.

Sønnen ville ikke stille opp på neste kamp.

– Jeg overtalte han til å dra. Han spilte en liten stund til den sesongen, så sluttet han, forteller moren.

– Hvorfor skjer slike ting?

– Noen foreldre tar fotballen så seriøst. Ofte er det foreldre som prøver å påvirke treneren. Noen sier vi må lære barna å tåle motgang. Det er jeg helt enig i. Selvsagt skal det læres, men jeg ser mange foreldre som ikke tåler å tape en kamp og dermed topper laget for å unngå tap. Kanskje det er de som burde tenke på at det er bra at barna lærer å tåle motgang? sier hun.

Jeg lar meg stadig overraske over nye krumspring, samt foreldre som glemmer at de trener et breddelag med 13- åringer, og ikke Manchester United.

Presumptivt fornuftig intellektuelle som er veldig fornuftig på generell basis, men som totalt mister hodet når egne unger er involvert, sier en fotballpappa i en e-post til Nordlys i etterkant av kommentaren «Det sureste tapet».

STIG INGE BJØRNEBYE: – Fotballen blir for tilfeldig

LES OGSÅ: Foreldra tar barnet ut av fotballen for å spare det for flere ydmykelser

ETTERORD:

Fotballaget som drog på turnering i all hemmelighet er tre år gammel. Den skapte interne debatt i fotballklubben TIL.

- Slikt skal selvsagt ikke skje. Og internt i klubben ble det utformet enda strengere retningslinjer etterpå knyttet til barne- og ungdomsfotballen. Det hører også med til historien at de som organiserte turen, mener at alle på laget ble informert, men så har kanskje ikke dette vært gjort på en skikkelig måte, sier Beate Mortensen, som sitter både i TIL Yngres og styret i TIL. Mortensen mener debatten som er reist om barn-og unge i fotballen er viktig, og mener samtidig at TIL jobber hardt med å skape retningslinjer som igjen regulere den viktige trener- og foreldrejobben med at barna og ungdommene skal trives og ha det bra i klubben.

Nordlys får også bekreftet fra ledelsen at fotballforbundets konsept "kvalitetsklubb" for tiden er oppe til behandling i styret.

Klubbutvikler Audun Kaspersen i Troms Fotballkrets bekrefter å ha hørt historien, men den er ikke meldt inn til fotballkretsen.

– Dette er selvsagt helt galt, og denne formen for selektering skal ikke skje. Jeg skjønner godt at foreldre reagerer. Det skjønner egentlig alle. Vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder holdninger, både i klubbene, blant foreldre og tillitsvalgte når slikt skjer. Og jeg oppfordrer klubbene til å bli «Kvalitetsklubb». Da får de på plass det styringsverktøyet de trenger i hverdagen. Målet er å beholde flest mulig, lengst mulig, best mulig, sier Kaspersen.

Artikkeltags