Dette skjedde da Tromsøs OL-søknad ble stoppet

etterpåklok: Idrettspresident Børre Rognlien innrømmer at styret som stoppet Tromsøs OL-søknad kunne ha behandlet saken annerledes. De burde ha sendt saken tilbake til Kulturdepartementet slik at politikerne måtte ta avgjørelsen om at Norge skulle søke OL. På den måten kunne idretten sluppet unna interne stridigheter. Foto: Vidar Ruud, ANB

etterpåklok: Idrettspresident Børre Rognlien innrømmer at styret som stoppet Tromsøs OL-søknad kunne ha behandlet saken annerledes. De burde ha sendt saken tilbake til Kulturdepartementet slik at politikerne måtte ta avgjørelsen om at Norge skulle søke OL. På den måten kunne idretten sluppet unna interne stridigheter. Foto: Vidar Ruud, ANB

Artikkelen er over 5 år gammel

Nå innrømmer idrettspresident Børre Rognlien at styret i Norges Idrettsforbund kanskje burde behandlet saken annerledes.

DEL

OSLO (Nordlys): Idrettspresident Børre Rognlien mener at styret i Norges Idrettsforbund hadde et alternativ da de stoppet Tromsøs OL-søknad. De kunne sendt den videre til Kulturdepartementet.

Dagens idrettspresident var andre visepresident i NIF-styret da OL-søknaden til Tromsø ble stoppet.

– Det var idrettsstyret som formelt stoppet den. Men holdningen i norsk idrett var klar, og framgår av protokollen. 15 idrettskretser og en rekke særforbund ønsket ikke at vi skulle gå videre med søknaden fordi anleggskostnadene ble for store. Det måtte styret ta hensyn til, sier Rognlien.

Bakgrunnen var at Det Norske Veritas’ kvalitetssikring av OL-søknaden viste at kostnadene når det gjaldt idrettsanlegg økte betraktelig. Idretten hadde signalisert at de var villige til å bidra med 400 millioner i spillemidler. Etter at OL-søknaden var kvalitetssikret måtte idretten bidra med 650 til 840 millioner. Det var ikke idretten villig til.

Rognlien innrømmer at styret kanskje burde ha behandlet saken annerledes, iallfall hadde man et alternativ.

– Jeg har brukt mye tid på dette punktet i ettertid og jeg er kommet fram til at vi skulle ha sendt den tilbake til Kulturdepartementet med beskjed om at idretten hadde 400 millioner kroner å bruke på anlegg. På den måten måtte de ha tatt avgjørelsen om Norge skulle ha søkt OL i Tromsø.

Rognlien sier det ikke er tvil om at Kulturdepartementet og politikerne har sluppet billig unna i denne saken, mens enkelte idrettsledere som er blitt skyteskive. Han tror også at idretten hadde sluppet unna noen av de konfliktene man opplever i dag.

– Om dette hadde gitt ro i organisasjonen er vanskelig å si. Mulighetene til det er gode fordi noen andre måtte tatt støyten. Idretten fikk hele. Politikerne slapp unna.

– Det hevdes at nordnorsk næringsliv var villige til å bidra med mellomlegget. Vurderte styret dette?

– Vi fikk noen mailer om det like før styremøtet. Men vi hadde ingen bankgarantier. Dersom vi hadde hatt det, kunne det ha bidratt til den alternative løsningen jeg har skissert.

– Dere begrunnet avgjørelsen med samfunnsansvar?

– Det burde vel ikke stått der i det hele tatt. Det burde vi har overlatt til politikerne. Idretten skal være opptatt av anlegg og kostnader og etterbruk. Det var på ingen måte en klok formulering.

Må få ro

Børre Rognlien ønsker en gang for alle å legge stridighetene om et eventuelt Tromsø-OL bak seg og nå håper han at idrettsledere i Troms er villige til å gjøre det samme. Det vil hele Idretts-Norge tjene på. Også idretten i Troms. Det er ingen grunn til å drive jakt på syndebukker lenger.

– Det er synd for idretten totalt sett, og spesielt i Troms, at denne saken lever videre. Det ser ikke ut som den bitterheten rundt nei til 2018-prosessen roer seg på naturlig vis. Det virker heller som den øker i takt med planene for et Oslo-OL uten at det er noen sammenheng mellom de to arrangementene. Det begynner å likne en «nord-sør-konflikt» og da begynner det å bli alvor. Det virker som om disse gnistene ikke vil dø ut av bålet.

Han møter Nordlys på Olympiatoppen. Rundt hos sitter flere av Norges mest kjente idrettsutøvere og trenere for å spise lunsj. Utøvere og trenere som har sørget for jubel i OL, både på sommer- og vinterstid. Utøvere og trenere som skal sørge for at sterke norske idrettstradisjoner skal leve videre under gode rammevilkår.

Idrettspresidenten har sterke bånd til Troms. Kona er fra Reinelv i Sørreisa kommune og Rognlien har tilbrakt mang en ferie i landsdelen. Derfor føler han den påståtte «konflikten» som en personlig belastning. Børre Rognlien føler at han har et bein i hver leir og han har mange venner i landsdelen gjennom en lang yrkeskarriere.

– Vi var vel der annethvert år sammen med barna på 70 og 80- tallet. De pratet østlending når vi kom til Sørreisa og hadde Troms-dialekt da vi dro. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har et godt forhold til samtlige i Nord-Norge og spesielt i Troms.

Idrettspresidenten tar Nordlys med på «presidentkontoret» – som ikke er større en 5–6 kvadratmeter. Der han har samlet noen av effektene han har fått gjennom et langt liv som idrettsleder – blant annet et bilde av nye Bislett stadion.

– Det er uten tvil det anlegget jeg har brukt mest tid og energi på å få gjennomført. Gjett hvilke anlegg som er nummer to på listen?

– Kunstisbanen i Tromsdalen. Jeg satt i anleggskomiteen i skøyteforbundet og jeg plaget vel livet av daværende ordfører Erlend Rian og fylkesmann Martin Buvik.

Og banen i Tromsdalen er fortsatt det eneste anlegget i landsdelen som har vært brukt til et internasjonalt mesterskap.

Nikkersadelen

Børre Rognlien avviser på det sterkeste at «nikkersadelen» var involvert i prosessen som stoppet Tromsø-OL. Han funderer også på hvor uttrykket er dukket opp.

– Det er et slenguttrykk fra Oslo som ble brukt om skiforeningen fordi de bidro til å arrangere rennene i Holmenkollen. Det er for dumt å tro at noen menn på vestkanten stoppet prosessen og at de har styrt idrettsforbundet. Man kan gå gjennom protokollene til idrettsforbundet. Alt står der.

Han føler seg i alle fall ikke som en del av «nikkersadelen». Foruten å få på plass anlegg har Rognlien vært opptatt av å arrangere idrettskonkurranser. Han var leder for skøytedelen under OL på Lillehammer og han er hedret for den jobben han har gjort for idretten i Oslo gjennom flere tiår.

Rognlien kjenner ikke til noen «nikkersadel» i sentrale posisjoner i norsk idrett og mener at det blir en bortkastet jakt på fantasifigurer.

– Man burde heller se på den jobben man gjorde. Hadde man involvert idretten nok eller stolte man kun på politikerne Man burde jo være forberedt at man kunne mislykkes. De gangene saken var oppe i idrettsstyret vant Tromsø med knapp margin. Martinsen-utvalget var heller ikke positiv. Det kunne gå galt men det virket som om Tromsø-organisasjonen, og folket var totalt uforberedt på det.

Spurte idretten

Han forstår at noen reagerer på at OL-saken kom opp igjen, uten at den er nevnt i idrettspolitisk dokument som ble vedtatt i idrettstinget i Oslo i 2011. Børre Rognlien avslører også at han først svarte nei til å gå inn i idrettsstyret som ble valgt på tinget i hovedstaden.

– På ledermøtet i 2009 fikk vi ingen kritikk for at vi stoppet OL. Og ledermøtet i 2010 hadde vi lang tid i forveien lagt til Tromsø. Når vi tok den avgjørelsen var det ingen som hadde tenkt at OL-prosessen skulle bli stoppet. Det er vel valg av møtested et bevis på. Det var heller ikke noen diskusjon på tinget i Oslo i 2011.

Men da Pyeongchang fikk lekene i 2018, til alles overraskelse, dukket det opp en åpning.

– Det førte til en forrykkelse mellom Europa og Asia. Vi kan ikke søke om OL når det passer oss. Det ligger i kortene at USA søker i 2026 og da får de lekene. Det blir Europa i 2022. Neste mulighet blir i 2030.

Idrettsstyret som ble valgt i 2011 ønsket ikke noen «bykamp». Det var det heller ikke tid til. Derfor spurte de heller de sju vinteridrettsærforbundene om hvor de ønsket et eventuelt OL i 2022.

– Samtlige svarte Oslo. To av dem ønsket i tillegg aking og alpint på Lillehammer. Ingen av dem ønsket Tromsø. Man kan spørre forbundene om hvorfor de valgte slik. I styrene der sitter det folk fra hele landet som er demokratisk valgt.

Saken kom deretter opp på et ekstraordinært ting på Stjørdal i fjor. Der fikk idrettsforbundet ja til å gå videre. Men idretten stilte som betingelse at dersom man måtte bruke mer enn 11 prosent til anleggsutbygging måtte det innkalles til et ekstraordinært ting igjen.

– Det vedtaket gjelder fremdeles, bekrefter Rognlien.

Mye skal skje

Børre Rognlien påpeker at det skal skje mye spennende i Nord-Norge, og i Troms, i årene som kommer. Ikke bare i områdene rundt hovedstaden.

– I løpet av årene som kommer skal det arrangeres mange idrettsarrangementer på andre plasser enn Østlandet. Arctic Race of Norway er et arrangement som jeg har støttet hele veien fordi jeg ønsker at flere skal få oppleve naturen i nord. Videre setter jeg pris på gründerånden og frivilligheten som råder.

Idrettspresidenten påpeker at idrettsforbundet er i gang med å hjelpe Troms Idrettskrets «ut» av Bardufosstun.

– Vi jobber også hardt med å få til et økt samarbeid med Universitet i Tromsø når det gjelder forskning. Idrettsforbundet ønsker også å bygge opp et regionalt kompetansesenter i regi av Olympiatoppen. Det var helt naturlig for oss å plukke ut Tromsø og det er ikke noe plaster på såret. Derfor er en fordel at idretten i Troms kan spille på lag med den øvrige idretten i Norge. Norsk idrett skal være en samlet organisasjon, sier Rognlien.

LES OGSÅ: - Det lukter skittent spill

Artikkeltags