- Dagens løpetider hadde for 30 år siden ikke blitt nevnt i avisen en gang

IKKE IMPONERT: Henry Olsen hadde bedre passering halvveis på sine beste maratonløp på 1970- og 190-tallet enn rekorden på halvmaraton i Mørketidsløpet. Han er ikke imponert over dagens løpestandard i Nord-Norge. Foto: Torje Dønnestad Johansen.

IKKE IMPONERT: Henry Olsen hadde bedre passering halvveis på sine beste maratonløp på 1970- og 190-tallet enn rekorden på halvmaraton i Mørketidsløpet. Han er ikke imponert over dagens løpestandard i Nord-Norge. Foto: Torje Dønnestad Johansen. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Henry Olsen hadde bedre passeringstid halveis på maraton i glansdagene enn rekorden på halvmaraton i Mørketidsløpet er nå.

DEL

Alt var ikke bedre før. Men mellom- og langdistanseløperne i Nord-Norge var mye bedre på 1970- og 1980-tallet enn løperne i dag.

Glenn Thomas Martinsen satte løyperekord på halvmaraton under Mørketidsløpet forrige lørdag, på 1.10,12.

For all del på vinterføre. Men det er ikke en tid som imponerer tidligere Norgesmester i maraton Henry Olsen (68).

– 1.10 er en grei tid, etter dagens nivå. Men for 30 år siden hadde det ikke blitt nevnt i avisen, engang, sier Henry Olsen til Nordlys.

For å sette det i perspektiv, hans personlige rekord på helmaraton er på to timer, 17 minutter og to sekunder. Passeringen halvveis var på 1.06.31, over tre minutter bedre enn vinnertiden på lørdagens halvmaraton.

– Passerte du ikke på mellom 1.06 og 1.08 halvveis, så var du sjanseløs før, sier den tidligere BUL Tromsø-løperen.

– Dårlig nivå, generelt

Han løp ikke halvmaraton mer enn tre ganger selv.

– I min tid handlet det om 25 kilometer og maraton. I forbindelse med en treningsleir i Den Haag løp jeg på 1.05,12, litt i terreng og sandstrand.

I 1979 ble han påkjørt av bil under treningsleir i Spania, og pådro seg fem brudd.

– Det ble begynnelsen på slutten. Jeg kom aldri tilbake på det nivået jeg var på igjen. Likevel løp jeg på 2.20 under London Marathon på 1980-tallet. Da regnet jeg meg selv som bedriftsløper, og løp for å kvalifisere meg for oldboys-laget til Holmenkollstafetten, sier Henry Olsen.

Og innrømmer at han ikke er imponert over nivået på dagens langdistanseløpere i Nord-Norge.

– Det er veldig dårlig, generelt. Friidrett er enkelt og målbart, sånn sett. Du har sko og løype. Vi var tre i BUL Tromsø som løp helmaraton under to timer og 20 minutter. Atle Joakimsen hadde rekorden på 2.15 (som ville gitt topp 20-plassering i OL i 2012, red.anm), jeg 2.17 og Kjell Åge Gottvassli hadde 2.18, sier Henry Olsen.

– Jim Johansen satte nordnorsk rekord på fem tusen meter på 13.53. Men han måtte stille i B-heatet på 800 meter under onsdagskonkurransene, der han løp på 1.57, fordi det var så mange som var foran han.

Del av NIH-masteroppgave

68-åringen, som blir 69 i april, blir nå en del av en masteroppgave ved Norges Idrettshøgskole.

– Målet med oppgaven er å finne ut hvorfor man løp så mye raskere før på mellom- og langdistansene. Jeg ble intervjuet i to timer, og det er åtte andre i Norge som skal være en del av studien, sier Henry Olsen.

Han har en klar teori selv.

– For å oppnå resultater er det kun trening som gjelder. Du må ofre deg, og vi hadde i tillegg et veldig bra miljø, men mange løpere som løp fort på 70- og 80-tallet.

Og tror oppveksten la grunnlaget.

– All lek vi gjorde som barn og ungdommer hadde konkurranseelement i seg, fra vi var seks-syv år. Det handlet om å være først hit og dit, uansett om det var ski, skøyter eller løping. Vi tillegnet oss kapasitet gjennom lek. Og det man klarer å bygge opp fra ung alder klarer man ikke ta igjen som voksen, sier Henry Olsen.

På sitt meste løp han mellom 250 og 300 kilometer i uka, kombinert med fulltidsjobb som brannmann.

– Første økta startet 06.15. Jeg bodde i Kroken, og du kunne stille klokka etter når døra gikk opp der om morgenen, humrer han.

Fortsatt løper han, men aldri mer med startnummer på.

– Målet er å klare tre tusen meter på under 15 minutter når jeg er 70 år, sier Henry Olsen.

Artikkeltags