Spellemannen Øistein

Av

Øistein ble født i det Herrens år 1952, på Rakeljorda i Balsfjord kommune. Hva Herren fikk med seg av akkurat den seansen, er jeg noe usikker på, men jeg liker å tro at på den dagen ble det fest og halloi i himmelen, med både pauker, basuner og bidos. Ja, jeg ser faktisk heller ikke bort ifra at en liten knert kom på bordet. «Sannelig, sannelig sier jeg eder: I dag er en stor kunstner født!»

DEL

SpaltistDenne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. (Nordnorsk debatt) Øistein Hansen fikk sin musikalske oppvåkning da han som 6-7 åring plutselig oppdaget at han kunne lage fløytelignende toner ved å blåse luft gjennom sammenpressede lepper, eller plystring, som vi vanlig dødelige kaller fenomenet.

Som vi vet har plystring aldri stått spesielt høyt i kurs i dette landet, verken til hverdag eller fest, men se det brydde ikke lille Øistein seg om i det hele tatt. Her skulle det plystres, fra morgen til kveld!

Fra ca. 4 klasse fikk alle i Øisteins klasse utdelt blokkfløyte, et instrument som etter hvert skulle få status som det mest forhatte instrumentet i hele landet. Ja, det går faktisk enda rykter om at enkelte unger i Balsfjord betraktet dette trestykket bedre egnet som opptenningsved til bålet, enn som noe til å spille på. Men mens de andre ungene danset rundt bålet, satt Øistein hjemme i stua og spilte og spilte på blokkfløyta si. En ny verden hadde åpnet seg for han, og takk og lov for det! Den var gull verd der i gården!

Senere, fra 12-årsalderen av og utover, skulle det bli tubaen som utvidet podens musikalske univers, da som mangeårig medlem av Nordkjosbotn Musikkforening og Målselv Musikklag.

Nå skulle man jo tro at det ville være naturlig for Øistein å velge musikken som yrkesvei i voksen alder, men nok en gang i livet valgte han «gå mot strømmen». Den godeste Øistein valgte faktisk å utdanne seg til noe så «umusikalsk» som ingeniør. Det han da ikke visste, var at nettopp denne litt noe obskure kombinasjonen av musikk og fysikk, skulle bli en velsignelse for han noe senere i livet.

Etter studiene begynte nemlig Øistein å interessere seg for musikk-historie, samt de ulike instrumentenes historie. Med sin samiske bakgrunn, var det ikke unaturlig at han begynte å interesse seg spesielt for urfolkenes musikktradisjoner og deres instrumenter. Han var nå på leiting etter et instrument som kunne fange opp noe av joikens kraft og særegenhet. Men han fant ingen slike instrumenter, på tross av iherdig utforsking, blant annet av de amerikanske indianerens bruk av fløyter i sin musikk.

Hva gjør man da? Jo, da prøver man å lage et slikt instrument selv, og det er her Øisteins bakgrunn som ingeniør kommer inn i bildet. Skal man lage et blåseinstrument krever det blant annet at fingerhullene plasseres med pinlig nøyaktighet, at lengde og hulrom tilpasses nøyaktig, blant annet for å få den rette klangen, og ikke minst fordi instrumentet ikke må låte surt.

Instrumentmakeren Øistein Hansen i arbeid.

Instrumentmakeren Øistein Hansen i arbeid.

Men hvilket materiale skulle han velge? Som så ofte før viste det seg at løsninga lå nærmere enn man trodde, ja, faktisk rett utenfor husdøra. Å lage instrumenter av naturmaterialer var nemlig noe urfolk hadde gjort i uminnelige tider, og etter en del prøving og feiling, skjønte han at svaret var, ja, tro det eller ei, Tromsø-palmen.

Nok en gang skulle altså Øistein befatte seg med et materiale, som var sterkt mislikt, ja, til tider forhatt, blant folk flest.

I dag lager Øistein fløyter av dette materialet, fløyter av svært høy kvalitet, og som i uttrykk er det nærmeste han kommer samenes joik. Med andre ord: Øistein har oppfunnet av et helt nytt blåseinstrument, som nå inngår i urfolkets musikktradisjon! Fantastisk!

Fløyte av tromsøpalme laget av Øistein Hansen.

Fløyte av tromsøpalme laget av Øistein Hansen.

I 2008 kjøpte Øistein et nedlagt bedehus i Balsfjord, med det formål å gjøre bygget om til en kulturell møteplass, eller som han selv kaller bygget: Et kultur-atelier! Her finner man i dag et «fløytemuseum», et verksted for instrumentmaking, samt en liten scene.

Fløyte og instrument-samlingen i bedehuset.

Fløyte og instrument-samlingen i bedehuset.

Øistein er musikeren som spiller på alt fra små gress-strå, via Tromsøpalme, bukkehorn neverlur, tuba og et nesten et fire meter langt sveitsisk alpehorn. Ja, også blokkfløyte da, selvfølgelig.

Bukkehornet regnes i dag som et av verdens eldste instrumenter, og instrumentet ses nok på av mange, som heller primitivt. Primitivt? Da har de ikke hørt Øistein spille bukkehorn. Å oppleve Øistein trylle frem «den vakreste musikken på jorda» fra sitt bukkehorn, skulle jeg ønske mange flere kunne få gleden av å oppleve. For det må oppleves!

Musikeren, komponisten, instrumentmakeren og formidleren Øistein Hansen er helt unik i norsk og internasjonal sammenheng. Her oser det av kvalitet fra A til Å, det er genuint, det er ekte og det kommer fra hjertet. Det kommer fra jord, vann, ild og luft, eller for å si det med Erik Bye:

«Du spør meg, hva bor vel i fløyterens hjerte?

Tenn lyset, sett døra på klem.

La alle som lytter i mørke få vite:

I fløyterens hjerte har vinden sin bolig, og sola sitt hjem.»

I tillegg til å være en fremragende musiker, er også Øistein en flittig benyttet foredragsholder, som med stor innsikt forteller om den samiske musikktradisjon, og om sitt arbeid som instrumentmaker.

Det er noen kunstnere som blir bedre kjent i utlandet, enn i sitt eget land, for ikke å si by. Øistein er en av disse. Han har turnert og spilt utallige ganger i USA, han har spilt i alle de baltiske statene, i Russland og i Sveits, i Kina, Sverige og Finland. Overalt er han svært høyt verdsatt både som musiker, komponist, instrumentmaker og foredragsholder. Nå er det på høy tid at også gamlelandet får øynene opp for denne fantastiske kunstneren.

 Øistein i Hollywood.

Øistein i Hollywood.

Så derfor: Hører du, Arne Berg i NRK-programmet «Jungeltelegrafen»: Vendt ditt øye og øre mot nord, og du vil finne gull, rett utenfor din egen barndoms dørstokk.

Og: Hører dere, ledere og musikere i Arctic Filharmoni, dere som ifølge egenreklamen ønsker å formidle det arktiske, det ekte og det lidenskapelige: Kanskje på tide med en konsert der solisten spiller på bukkehorn og Tromsøpalme? Ideen er gratis, så løft på luren!

Samisk obo.

Samisk obo.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken