(Side2:) Du har garantert gjort det: Du har lagt deg, kanskje lest litt på senga – eller (verre) surfet på mobilen – og du kjenner øyelokkene bli tunge og du glir inn i lala-land. Verden forsvinner og du er inne i søvnen.

Og så – så rykker kroppen til, og det kjennes ut som du nesten dør, hjerteklapp og full alarmberedskap.

Denne plutselige bevegelsen har selvsagt en forklaring. Hypnagogia, eller søvnparalyse, er stadiet mellom våken og søvn, der kroppen er delvis lammet. De ufrivillige muskelbevegelsene, rykningene, skjer nå to systemer i hjernen, som balanserer sine roller for å få deg i søvn og holde deg våken, «krangler».

Begge systemene, det «våkne» og det «sovende», vil være i kontroll – og får deg altså til å rykke til.

Når man er på vei inn i sove-stadiet, reduseres mengden serotonin, slik at de største musklene faller til ro. Dette kontrollerer derimot ikke de mindre musklene, som de rundt øynene eller i håndleddet. Det er også årsaken til at man bare rykker til, og ikke gjør større bevegelser.

Andre teorier er at dette er rester av evolusjonen – fra da apekatter hadde et slik «alarm-system» for å hindre dem i å falle ned fra trærne. Men dette er kun en hypotese, som ikke alle forskere er enig i.

Slike sove-rykninger er vanligst hos barn, men 7 av 10 av oss har det. De fleste rykningene merker vi derimot ikke, fordi vi er så langt inne i søvnen når de skjer. De har heller ikke noe innvirkning på hvordan vi drømmer.