Norsk velferdsbombe: Må tjene mer enn 700.000 for at det skal lønne seg å jobbe

REGNESTYKKE: Ordfører Ivar Vigdenes (Sp) viser frem et regnestykke som viser hvordan en familie må ha høy arbeidsinntekt om det skal lønne seg å kutte ut sosialhjelp. Foto: Espen Teigen (Nettavisen)

REGNESTYKKE: Ordfører Ivar Vigdenes (Sp) viser frem et regnestykke som viser hvordan en familie må ha høy arbeidsinntekt om det skal lønne seg å kutte ut sosialhjelp. Foto: Espen Teigen (Nettavisen)

Av
DEL

(Avisa Nordland) Ordfører Ivar Vigdenes (Sp) fortviler etter sosialhjelpsbudsjettet har eksplodert. – Det er slett ikke slik at det lønner seg for alle økonomisk å gå fra sosialhjelp til jobb, sier han.

(Nettavisen): De senere årene har sosialhjelpsbudsjettene eksplodert rundt om i norske kommuner.

Mens det i 2013 ble utbetalt 5,1 milliarder kroner i sosialhjelp av norske kommuner, er summen de senere årene vokst til 7 milliarder kroner. Det tilsvarer en 35 prosent økning. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

En av dem som virkelig har merket konsekvensen av eksplosjonen i sosialhjelp er Senterparti-ordfører Ivar Vigdenes. Han er ordfører i en kommune med omtrent 24.000 innbyggere, og er dermed ordfører i en av de største Senterparti-styrte kommunene.

20 mill. økning

– Fra 2012 til 2018 gikk vi fra 8 til 24 millioner kroner i sosialhjelpskostnader. Økningen tilsvarer om lag tre ganger den samlede innsparingen vi ville fått om vi la ned alle grendaskolene, sier Ivar Vigdenes til Nettavisen.

Grendaskolene har vært et hett tema politisk tema når kommunen har vært nødt til å foreta kuttrunder.

Det er mye penger for enhver kommune, men spesielt mye for en kommune som ligger nært bunnen i inntekter per innbygger.

– Hva kommer det av?

– Det er flere forhold, men det er ingen tvil om at dette har en sterk sammenheng med innvandring og flyktninger. Ifølge våre tall står det for 60 prosent av økningen de senere årene, sier ordføreren.


BEKYMRET: Sp-ordfører Ivar Vigdenes er bekymret over eksplosjonen i sosialhjelpskostnader. Foto: Espen Teigen (Nettavisen)


Må tjene 700.000

Ordføreren har vist Nettavisen noen anonymiserte eksempler fra virkeligheten. Når regnestykket gjøres opp med bokostnader, strøm og det nødvendige, viser den et nedslående resultat.

Basert på statens veiledende satser er det nemlig fullt mulig å motta så mye i sosialhjelp at de må finne en jobb som betaler over 700.000 kroner for at det skal lønne seg å jobbe. (Se regnestykket nedenfor)



Startlønnen for en fagarbeider i full stilling ved et bosenter, for eksempel i Stjørdal kommune, er på 350.800 kroner. Med ingen utdanning er startlønnen 301.500 kroner.

– Ofte legges det i det offentlige ordskiftet automatisk til grunn at de som mottar sosialhjelp er de økonomisk svakest stilte blant oss. Tallene viser at det kan umulig stemme. For vi må ha veldig mange lønnsmottagere som tjener mindre enn det dekning av bokostnader med veiledende satser for sosialhjelp på toppen tilsier, sier Vigdenes og legger til:

– Og jeg vil anta dette er tilfellet i mange av landets kommuner.

Sosialhjelp er en av de få trygdeytelsene som fortsatt bestemmes og utbetales av kommunene. I motsetning til for eksempel uføretrygd, som er lovregulert og er noe man automatisk har krav på. Sosialhjelp er en midlertidig ytelse, og gjelder for friske folk. De som er syke og har krav på andre ytelser, skal etter loven få det.

Ifølge de veiledende satsene for sosialhjelp fra NAV, skal et ektepar/samboere få 10.450 kroner i måneden. Men det er barnetillegget og skatt på inntekten som gjør at du netto kan sitte igjen med mer i sosialhjelp enn i en jobb.

Innvandrerfamilier er gjerne barnerike. Det er egne tillegg ut fra alder for barna. Med fem barn vil dermed den veiledende satsen kunne gi kostnadsdekning og inntekt for familien tilsvarende eksempelet nedenfor. Det er da denne netto månedslønnen foreldrene samlet må oppnå for økonomiske å tjene mer ved å være i jobb.


Artikkeltags