Kom over store mengder søppel i fjæra: - Dette er jo nesten normalen

MYE SØPPEL: Kaiakpadleren Bjørn Tore Sørensen har gjennom flere år sett mye søppel i fjæra i Troms. Foto: Privat

MYE SØPPEL: Kaiakpadleren Bjørn Tore Sørensen har gjennom flere år sett mye søppel i fjæra i Troms. Foto: Privat

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Tromsøværing og kaiakpadleren Bjørn Tore Sørensen var tirsdag denne uken ute i ei av vikene på vestiden av Ringvassøy. Der kom han over store mengder søppel som har rekt i land og ikke blitt plukket opp.

- Det kom ikke som noe sjokk akkurat, dette er jo nesten normalen. Jeg har sett langt verre plasser enn dette, sier Sørensen.

Han har padlet i områdene i og rundt Tromsø, Balsfjord og Karlsøy de siste 12 sesongene, og kan fortelle at det er helt vanlig med store mengder søppel, særlig i de fjærene der folk skjelden ferdes.

- For 2-3 uker siden var det flere padlegrupper på tur på vestsiden av Rebbenesøya og vestsiden av Ringvassøya. Der ble det til sammen plukket over 300 sekker med plastsøppel. Noe av dette er allerede hentet inn, men mesteparten vil bli hentet med båt, fortelle Sørensen.

Politikere og havbruksnæringa er tause og tafatte

Sørensen sier han opplever at politikerne har gitt opp kystlinja i Troms og Finnmark. Han mener de er tause og tafatte, og etterlyser et større ansvar både fra politikere og ulike aktører i olje-, fiskeri- og havbruksnæringa.

- Basert på hva som eksisterer av tiltak og hvor mye søppel vi ser, er det vanskelig å tenke noe annet. Sjekker du statistikken til ”ryddeportalen” så kan man regne seg fram til at kun 1% av kystlinjen i Troms har blitt ryddet i år, 98-99% er ikke ryddet.

Han mener videre det er urettferdig at opprydningen langs kysten i stor grad står og faller på dugnadarbeidere framfor lokale myndigheter og næringslivet.

I følge en rapport fra 2016 utgitt av Hold Norge Rent, ble det til sammen gjennomført 507 ryddeaksjoner i regi av frivillige i strandsonen i Nordland, Troms og Finnmark i løpet av 2016. Det er en oppgang fra 256 aksjoner året før.

- Mye av det vi rydder i fjærene er tauverk, garn og gamle oljekanner. Det er avfall som kommer fra fiskeri- og oppdrettsnæringa, samt olje og transport til havs. Da mener jeg det er rett og rimelig at disse næringene tar et større økonomisk ansvar for å få ryddet opp, sier Sørensen,

Og fortsetter:

- Sammenlignet med de milliardverdiene som hentes ut av havet er det relativt liten sum som går tilbake til rydding av kysten. Sett opp mot slike verdier, så blir det litt stusslig å lese om at vårt mest suksessfulle ryddeprosjekt "Ren Kyst" bare har fått tildelt 1 million i sum for de siste 7 årene, sier Sørensen.

Plast er et økende problem

Sørensen forteller at han opprinnelig var på utkikk etter en hval som rak i land på Ringvassøy for seks-sju år siden, men som nå viste seg å være borte.

- Det vi plukker med oss er jo plast, nylon og issopor. Plasten forsvinner aldri. Det brytes bare ned i mindre bestanddeler, som blir spist av fugler og fisk som igjen havner på matbordet vårt, full av avfallstoffer, forklarer Sørensen.

I vinter meldte Havforskningsinstituttet atgove antagelser kunne indikere at det var rundt 200 kilo søppel i snitt per kvadratkilometer i norske kystfarvann. Enkelte steder opp i nærmere 10 tonn per kvadratkilometer.

I global sammenheng kommer størsteandelen av plast fra land, men i Norge, der befolkningen er liten, er trolig den havbaserte industrien den største kilden til marin plastforsøpling, ifølge Havforksningsinstituttet.

- Foruten det estetiske, er forsøplingen av havet et problem for dyelivet. Samtidig markedsfører landsdelen seg på ren og uberørt natur, sier Sørensen.

Fredag 14. juli meldes det om at regjeringen deler ut ytterligere 25 millioner kroner til organisasjoner som vil rydde kysten for plast. Dermed har det blitt bevilget totalt 60 millioner kroner til rydding av strandkant og sjøbunnen for plast i år. Miljødirektoratet fikk inn over 200 søknader tidligere i år, som er mer enn tre ganger så mange som i 2016. Det var Venstre som fikk gjennomslag for pengene til plastrydding i årets revisjon av statsbudsjettet.

Artikkeltags