Ingrid Thunem har drømt og trent for Rio-deltakelse i fire år. Hun var også kvalifisert.

Men risikoen ble for stor, og tromsøsvømmeren har i samråd med egen og Olympiatoppens leger bestemt seg for å bli hjemme, noe NRK omtalte torsdag kveld.

– Det var tøft. Men av og til må man ta harde valg. Jeg hadde gjerne tatt risikoen personlig, men når du deltar i Paralympics handler det ikke bare om deg. Risikoen for at noe skulle skje er stor, og skulle det skjedd noe ville det satt både idretten og konkurransen i et dårlig lys. Det er surt, men sånn er det, sier Ingrid Thunem til Nordlys.

For stor risiko

Hun lider av en nervesykdom, og svømmer kun med en arm i bassenget.

Likevel har Thunem kjempet seg gjennom nedtur og nedtur, og satt en rekke verdensrekorder i bassenget, til tross for at hun i perioder har vært livstruende syk.

I det fjerne har hele tiden deltakelse i Paralympics i Rio de Janeiro blinket. Nå kom hun så nært som det går an å komme.

En lang flyreise og en annen bakterieflora gjorde at legene mente risikoen ble for stor for Thunem å reise til Brasil. 

– Jeg har hatt en god dialog med legene i Tromsø og Olympiatoppen. Risikoen ble for stor totalt. Det er trist når jeg var så nært, og vet at jeg hadde preget Paralympics. Jeg preget EM, så det ble et antiklimaks. Jeg kjente at jeg ble sliten og lei meg, sier Thunem.

Skal ikke ødelegge svømmegleden

Hun vil likevel legge skuffelsen bak seg så fort som mulig.

– Jeg har drømt om Rio i fire år, men svømmingen handler om så mye mer for meg enn å delta i Paralympics. Jeg har frihet i vannet jeg ikke har på land, jeg har fått fantastiske venner og opplevelser. Det er ikke OL-deltakelse som definerer meg som svømmer, jeg vil ikke la det ta vek gleden jeg har med å holde på med dette. sier Ingrid Thunem.

I stedet satser hun for fullt mot NM i Norge i midten av juli. Og på å bli heiagjeng hjemmefra når OL og Paralympics starter i august og september.

– Adam (Ismael Wenham, svømming) og Sonja (Tobiassen, skytter) skal til Paralympics og Susann (Bjørnsen, svømmer) skal til OL. Jeg gleder meg til å følge dem hjemmefra og skal være heiagjeng her, sier Ingrid Thunem.