Over hele landet står både kommuner og mange enkeltpersoner klare for å ta imot kvinner og barn som har flyktet fra Ukraina. Mange mobiliserer for å ta vare på krigsofrene som har kommet seg vekk fra de angrepne områdene.
Samtidig etableres det også et stort antall akuttmottak der mange flyktninger kan bo midlertidig inntil de kan flytte inn i en mer varig bolig i kommunen der de skal bosettes.
Et slikt mottak er opprettet ved Målselvfossen, der det til vanlig er campingplass. Her skal det bo inntil 150 flyktninger, og nylig ble de fleste fra Ukraina som har vært plassert ved SAS-hotellet i Tromsø overflyttet dit.
Slitne lokaler
Nordlys har fått tilsendt bilder og beskrivelser av noe av det som møtte de ukrainske flyktningene.
«Sengeklær er flekkete og skitne. Hyller på badet er hengt opp med noe som ser ut som tøystrimler. Fliser som ramler ned av veggen. Dører som ser ut som de har kulehull, eller er forsøkt ødelagt. Flere av dørene er umulig å lukke, og det er umulig å låse dem.»
Flytter flyktninger fra Tromsø til Målselvfossen: – Vi har full kontroll på hvem som kommer inn og ut
Campingplassen er privateid og leid ut til Setermoen Mottak, som også driver mottak i Bardu. Selskapet hadde i 2020 driftsinntekter på 24,5 millioner kroner, og et årsresultat på drøye to millioner. I 2019 ble det tatt utbytte på 2,2 millioner kroner fra selskapet.
Mottaksleder Sami Hajzeri mener campinghyttene er helt akseptable.
– De er godkjent til formålet, og det er fullt forsvarlig å bo der, sier Hajzeri til Nordlys.
Han forteller at representanter for Målselv kommune har vært på befaring. Kommunedirektør Frode Skuggedal kunne ikke bekrefte dette overfor Nordlys tirsdag kveld.
Nøkternt
Flyktninger fra Ukraina har kollektiv beskyttelse i Norge, og det er UDI som er ansvarlig for innkvartering etter at de er registrert av politiet. UDI har derfor utlyst en rekke akuttplasser landet rundt, og bare i Nord-Norge har UDI nå i raskt tempo inngått avtaler om 2335 plasser fordelt på 14 nye akuttmottak.
Leier ut gammelt sykehjem – skal brukes til flyktningmottak
UDI har regler for drift av slik akuttinnkvartering. Her heter det blant annet:
«Tilbudet skal være nøkternt, tilstrekkelig og skal sikre beboernes grunnleggende behov, og deres behov for trygghet og sikkerhet.»
Reglene fastslår også at flyktningene skal ha ei seng, tilfredsstillende hygieniske boforhold, låsbart bad og toalett, låsbare soverom og mulighet for å låse inn private eiendeler.
Det kreves også fellesrom for sosialt samvær, gratis trådløst internett, og trygge lekearealer for barn både ute og inne.
Dersom dører til bad, toalett og soverom ikke lar seg låse, er det altså brudd på reglene.
– I så fall vil vi ordne det, sier Sami Hajzeri, som legger til at huseier nå er anmodet om å rette opp feil og mangler.
UDI: – Ikke befart
UDI opplyser til Nordlys at de ikke har kontrollert mottaket ved Målselvfossen.
– Regionkontoret har ikke hatt kapasitet til å befare dette anlegget ennå, men vi har en erfaren driftsoperatør der og forventer at bygningsmassen er egnet til midlertidig bosted. Hvis vi får tilbakemeldinger om at beboerne ikke får den oppfølgingen vi stiller krav om, kan vi prioritere befaring av anlegget, sier regiondirektør Veronica Mikkelborg.
Hun viser til at det er driftsoperatør Setermoen Mottak som har ansvaret for at lokalene er i orden, og eventuelt må følge opp med eier av lokalene.
– Vi har stor tillit til Setermoen Mottak AS som driftsoperatør. Setermoen mottak har opplyst oss om at de vil følge opp tilbakemeldingene med eier, sier Mikkelborg.
Vertskommuner kan også ta kontakt med UDI ved eventuelle bekymringer om bygningsmasse eller annet. Mikkelborg sier det kan bli aktuelt med kontroller etter at akuttinnkvarteringene har vært i drift i mer enn én måned.
– Hørt mange historier
Flere av flyktningene som nå bor ved Målselvfossen er overflyttet fra Tromsø. De må vente på at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) gjør vedtak om bosetting i en kommune.
Pål Julius Skogholt (SV) fikk i forrige uke gjennomslag for å vurdere om Tromsø kommune selv skal opprette et midlertidig asylmottak slik at flyktningene slipper å bli sendt på akuttmottak andre steder.
– Det er jo fordi man har hørt litt for mange historier om det å gjøre profitt på asylmottak. Jeg har derfor vært bekymret, og jeg er opptatt av at vi skal ta imot asylsøkere på ordentlig måte uansett hvor de kommer fra, sier Skogholt.
Utreder asylmottak for ukrainske flyktninger: – Kan bli en god mellomstasjon
Han mener det beste er at asylmottak driftes i kommunal regi.
– Men det er vanskelig når utgangspunktet er strikte anbud, og der mottak må bygges raskt opp eller ned. Det er ingen langsiktighet i det.
Får bolig raskt
Mottaket ved Målselvfossen og andre akuttmottak er for midlertidig plassering, men det er ingen fastsatt grense for hvor lenge flyktningene må bo der.
Seksjonsleder Kirsti Moslett Thunberg i Tromsø kommune tror ikke de må være der lenge.
– Hvis de har biometriske pass, så ser det ut til å gå ganske automatisk. I alle fall går det raskt med de flyktningene vi har her i Tromsø.
Thunberg regner med at rundt 20 ukrainske flyktninger vil ha fått bolig i Tromsø i løpet av denne uka. Dette er flyktninger som ikke har vært ved Målselvfossen.
Mange privatpersoner har meldt at de har bolig som kan tilbys flyktninger. Thunberg sier det er inngått leiekontrakt for rundt 70-80 boliger, og at man gjerne tar imot flere henvendelser.
– Sjekker kommunen tilstanden?
– Ja, vi ser på boligene som tilbys, og vurderer om de er i grei forfatning.