Mange som leier bolig av Tromsø kommune har etterlyst bedre vedlikehold. Noen har bodd i boliger som er temmelig utrangert uten at kommunen har tatt særlig grep.

Kommunen har selv beregnet at boligmassen til sammen har et etterslep på vedlikehold på rundt én milliard kroner.

Flere boliger er i så elendig forfatning at de rett og slett er ubeboelige, og står tomme over lengre tid.

I fjor tapte kommunen 4,4 millioner kroner i leieinntekter på boliger som står tomme.

Husleienivå

Dette er en hovedårsak til at kommunen nå vil omorganisere hele den kommunale boligdriften. Onsdag vil kommunestyret trolig vedta at et nytt kommunalt foretak skal ha ansvaret for drift, forvaltning og vedlikehold av kommunens boliger. Foretaket skal også skaffe nye boliger til kommunen.

Samtidig ligger det an til at leietakerne må betale mer, enten av egne midler eller via støtteordninger. Husleia skal nemlig skrus opp til såkalt «gjengs leie», dersom kommunestyret vedtar forslaget. Gjengs leie settes ut fra markedspris og standard på boligen.

Kommunen har sjekka både det private utleiemarkedet i Tromsø, og leiepriser slik de anslås av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Slik kan husleia per måned i de kommunale boligene økes i tråd med nivået hos SSB:

Det ser dermed ut til at det særlig er de største leilighetene som vil øke mest i pris.

– Ikke dyrere

– Poenget med denne saken er ikke at det skal bli dyrere å bo, sier kommunedirektør Stig Tore Johnsen.

Han sier leietakere kan ha rett på statlig bostøtte etter fastsatte kriterier.

«Leietakere som ikke har økonomi til å betale gjengs leie, kan søke om statlig bostøtte», heter det fra kommunens administrasjon.

Samtidig er det fortsatt kommunen som gir økonomisk sosialhjelp. Kommunen ser ikke bort fra at høyere husleie kan bety økte utbetalinger av sosialhjelp.

«Hvor stor økning av sosialhjelp vil utgjøre, er vanskelig å forutse på nåværende tidspunkt», vedgår kommunedirektøren.

Tre år

Tromsø kommune disponerer totalt 1372 boliger, hvorav kommunen selv eier 972. I fjor dro kommunen inn totalt 118,2 millioner kroner i husleie.

Med høyere takster regner kommunen med å hente inn totalt 14,5 millioner kroner mer i året, noe som tilsier 12 prosent økning i snitt.

Husleia vil ikke øke over natta. De fleste leietakerne har treårige kontrakter med kommunen, og det legges opp til at de nye takstene dermed innføres gradvis.

For dem som har tidsubestemt kontrakt, kan leia reguleres tidligst 2,5 år etter siste endring.

Sikret vedlikehold

– Poenget er at pengene vi får inn skal følge boligen. Vi gjør dette for at kommunen skal få et inntektsgrunnlag for faktisk å sikre bedre vedlikehold av boliger, forklarer Johnsen.

Han sier husleia som til nå er tatt inn fra kommunale boliger ikke har vært øremerket vedlikehold. Nå skal det bli tydelig hva som kan brukes på vedlikehold.

– Man må skille mellom de boligsosiale rettighetene og det du betaler i husleie. I dag er dette litt sammenblandet. Nå tror jeg vi vil se ganske rask forbedring av situasjonen og endringer allerede i 2023, mener Johnsen.

Usikker

Leder av kommunens helse- og velferdsutvalg, Gunhild Johansen (SV), er enig i at det trengs bedre vedlikehold. Men hun er usikker på om grepet rundt husleie er riktig.

– Jeg er helt enig i at vi trenger en ny organisering. Men folk som har lite å rutte med, må ikke få enda høyere utgifter, sier Johansen.

Hun viser til at det ikke er lenge siden kommunen fastsatte nye kriterier for hvordan husleia skulle fastsettes. Det skjedde etter eksempler på at to helt like leiligheter kunne få helt forskjellig leiepris.

– Mange som søker kommunal bolig, har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet. Dette skal være en inngangsbillett, og man skal kunne bo ordentlig. Problemet har vært at man ikke har nok inntekter til vedlikehold, sier Johansen.

Hun vil nå diskutere den nye modellen nøyere før kommunestyret bestemmer seg. Hun mener også modellen kan bli endret i ettertid hvis det kommer uheldige utslag.

– Oppnår ikke det man vil

Jan Blomseth (Nei til bompenger) er ikke enig i den nye organiseringa av de kommunale boligene. Han vil ha et aksjeselskap i stedet for et kommunalt foretak

– Fordi man ikke oppnår det man vil. Et AS står mye friere til å ta opp lån og kjøpe nye leiligheter, mener Blomseth.

Han sier et foretak er mer avhengig av hvordan det ellers går med kommunens økonomi.

– Hvis foretaket går med overskudd og kommunen med underskudd, så er det fare for at økningen går rett tilbake i kommunekassa.

Blomseth har heller ikke stor tro på at vedlikeholdet får noe raskt løft med den nye modellen.

– Da må det skje en betydelig holdningsendring. Dessuten vil ting ta tid med et foretak, der et AS kunne gjort ting fort.