Gå til sidens hovedinnhold

Slår alarm om forholdene ved UNN-avdeling: – Å vente ti år til, det er helt uakseptabelt

Artikkelen er over 1 år gammel

UNNs minste intensivpasienter rammes av det ansatte mener er uakseptable forhold. Lokalene på nyfødtintensiven fyller 30 år neste år, men har for lengst gått ut på dato, advarer avdelingsledelsen.

For abonnenter

– Å vente ti år til, det er helt uakseptabelt. Det går bare ikke, sier seksjonsoverlege Claus Klingenberg da Nordlys møter ham på nyfødtintensiven på UNN i Tromsø.

I en årrekke har han og avdelingskollegene hevet stemmen i håp om bedre forhold på egen avdeling på sykehuset. Uten å ha blitt hørt. Å finne penger til å bygge en ny avdeling til nyfødte med behov for intensivbehandling har vist seg vanskelig.

Men det er ingen tvil, understreker Klingenberg:

– Vi trenger en helt ny avdeling nå. Ikke med byggestart i 2027, men om to-tre år.

– Uverdig

Dette handler ikke om komfort og arbeidsmiljø. det er forholdene for våre små pasienter og deres foreldre vi snakker om.

Innerst i gangen på avdelinga ligger sykehusets tre barn som har behov for intensivbehandling. På denne ene sykestua forsøker både sykepleiere, leger og foreldre å få plass.

Det er ikke enkelt. Plassbegrensingen går utover både behandlingen og oppfølgingen av de små pasientene.

–– Slik det er i dag klarer vi ikke alltid å overholde taushetsplikten. Det er så trangt at det kan være umulig å ikke få med seg det som skjer ved siden av, sier seksjonsleder Mariann Hansen.

– Det er også utfordrende med optimalt smittevern på grunn av for små arealer og «trangboddhet». Det er litt uverdig, rett og slett.

Behandlingen av premature barn har endret seg mye de siste tiårene. I dag er det faglig enighet om at en sentral del av premature barns utvikling skjer gjennom god kontakt og tilknytning til foreldre.

På UNN, så vel som i resten av landet, jobber man for det man kaller en familiesentrert nyfødtomsorg, en tilnærming med et solid fundament i den forskningen man i dag har på premature barn.

Behandlingen innebærer at foreldre får mest mulig tid sammen med barnet. Dagens UNN-lokaler gjør en slik omsorg svært vanskelig.

Har opplevd forskjellene

Blant pasientene inne på UNN denne uka er seks uker gamle Lilje Adelén. Hun hadde bare vært i magen til mamma Charlotte Johansen Dahlhaug i 27 uker da hun kom til verden.

På grunn av stor pågang i Tromsø i begynnelsen av august, måtte 32 år gamle Charlotte føde på St. Olavs hospital i Trondheim.

Overflyttingen til Trondheim skulle vise seg å være en god opplevelse. På St. Olavs hospital fikk Lilje Adelén, mamma Charlotte og pappa Børge André enerom. Foreldrene fikk hele tiden være i kontakt med datteren, 24 timer i døgnet.

Seks uker etter fødselen er trioen tilbake i Tromsø. I motsetning til i Trondheim er Tromsøs nyfødtavdeling utdatert. Hver kveld er foreldrene tvunget til å forlate datteren og gå opp trappa til Pingvinhotellet. I Tromsø er det for få familierom og organiseringen gjør at disse ikke kan brukes til de sykeste barna med behov for intensivbehandling.

– Jeg er så glad for at jeg fikk de seks ukene i Trondheim, på enerom, før vi kom hit, sier Dahlhaug til Nordlys.

– At jeg fikk være med henne så mye i starten, gjorde det lettere å forlate henne for natta her i Tromsø. Men det er klart det var tungt første kvelden jeg måtte gå fra henne. Det gjør vondt i mammahjertet, sier Charlotte til Nordlys.

– Trengte enerommet

De siste ukene har vært en berg og dalbane av følelser. Oppturene og nedturene har vært mange. Foreldrene Charlotte og Børge André har et øyeblikk måttet forberede seg på at Lilje Adelén ikke skulle overleve.

Denne uka kunne de feire at hun bikket ett kilo.

– To uker etter at hun ble født fikk hun sepsis (blodforgiftning, journ.anm.) på sykehuset i Trondheim. Vi trodde ikke hun skulle overleve og måtte forberede oss på det. Å kunne få være sammen, på et enerom alene, trengte vi.

32 år gamle Charlotte fra Hammerfest understreker at hun er strålende fornøyd med de ansatte på UNN

– Vi kunne ikke fått bedre behandling, sier hun til Nordlys.

Samtidig ser hun akkurat hva legene og sykepleierne på nyfødtintensiven i Tromsø er så opptatt av. De bittesmå barna inne på intensivavdelingen blir preget av den minste uro på avdelingen. De oppsatte skjermene inne på sykestua er et tiltak med minimal effekt.

– Vi opplever dessverre i økende grad at pårørende klager på lokalene våre. De ser hvordan det påvirker behandlingen, sier seksjonsoverlege Klingenberg.

Han trekker fram et konkret eksempel. Forskningen viser at premature barn er sensitive for støy. Man kan rett og slett se det på måleapparatene.

– Vi hadde en pårørende som kom inn på morgenen til barnet sitt. På måleapparatene kunne han se at barnet hadde vært urolig i løpet av natta og kunne se på journalen at det skyldtes støy. Det er klart at man da blir lei seg.

Lik opplevelse

Tromsø henger etter, påpeker seksjonsoverlegen og seksjonsleder Mariann Hansen. Mens tilnærmet alle sykehus i landet enten har bygget eller har nye avdelinger for nyfødtintensive under bygging, så har man på UNN og i Helse nord ikke satt av midler til bygging av ny nyfødtavdeling ved det sykehuset i Nord-Norge som har ansvar for de aller minste premature.

– Jeg har selv vært i Drammen, et av sykehusene som har kommet langt i utviklingen. Der har de enerom til alle familier, sier Hansen.

Hun trekker også fram Trondheim som et av sykehusene der man både har en ny, moderne avdeling og kan tilby enerom selv for de minste og sykeste barna.

I Norge er det kun Rikshospitalet i Oslo som henger like langt etter når det gjelder bygging av moderne lokaler som i Tromsø. Den siste måneden har debatten gått varm sørpå etter at en far til et prematurt barn skrev et leserinnlegg om sin opplevelse.

«Vi ville aldri akseptert den dårlige plassen på Rikshospitalets nyfødtavdeling om barna kunne dele sin opplevelse», tilførte overlegen ved nyfødtavdelinga på Rikshospitalet.

I Tromsø er det hele svært gjenkjennelig.

– Det er mye av det samme vi opplever her. Mens resten av landet bygger nytt, så har man fortsatt ikke sikret finansiering på UNN til å bygge en avdeling for de mest sårbare pasientene vi har i Nord-Norge, sier seksjonsoverlege Klingenberg.

Erkjenner problemet

UNN-direktør Anita Schumacher er helt enig i at situasjonen på nyfødtintensiven ikke er tilfredsstillende.

– Men det finnes ingen rask løsning her, sier hun til Nordlys.

Utfordringen er å finne tilgjengelig areal ved UNN i Breivika, samt midler til finansiering.

UNN Tromsø ble bygd i 1991, og i løpet av snart 30 år har det oppstått mange endringsbehov. Derfor lagde UNN i 2018 en ny omfattende arealplan for Breivika som strekker seg til 2040. Her er nyfødt intensiv planlagt som et nybygg i fase to av planen.

Samtidig påpeker UNN at de må forholde seg til investeringsprioriteringer som gjøres av Helse nord. Her er fase to i UNNs arealplan prioritert etter andre store prosjekt som Nye UNN i Narvik, oppgradering av Åsgård og Helgelandssykehuset. Det vil bety byggestart tidligst i 2027 for en nyfødt intensiv i Breivika.

– Vi har hatt et møte der nyfødt intensiv og drifts- og eiendomssenteret ved UNN deltok. Der ga jeg et klart oppdrag om at nyfødt intensiv må ut av nåværende arealplan for UNN, og vurderes som et eget prosjekt. Dette arbeidet starter i slutten av denne måneden og et forslag til løsning vil foreligge utpå vårparten neste år, sier Schumacher.

Tenker langsiktig

Eierdirektør i Helse nord RHF, Hilde Rolandsen, skriver i en e-post til Nordlys at man legger vekt på å tenke langsiktig og forutsigbart rundt større investeringer i helseforetaksgruppen.

«Det gjør vi blant annet gjennom en rullerende regional økonomisk langtidsplan. De siste ti årene har det vært investert betydelig i sykehusbygg og utstyr i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge samlet sett», skriver hun.

«Helse nord RHF har forståelse for at det samtidig er ønske om og behov for modernisering på nye områder, inkludert arealutvikling. I den samlede regionale investeringsplanen for helseforetakene er det enighet om å prioritere nytt sykehus i Narvik og arealer til psykisk helsevern i Tromsø. UNN har en egen omfattende arealutviklingsplan og prioriterer ut fra denne»

Kommentarer til denne saken