- Her vil det være livsfarlig til sent på våren

ADVARER: Waling T. Gorter, som er fastboende forsker, men som også har bodd i perioder på Svalbard helt siden 1976, sier han tror evakueringen kan bli langvarig for mange.

ADVARER: Waling T. Gorter, som er fastboende forsker, men som også har bodd i perioder på Svalbard helt siden 1976, sier han tror evakueringen kan bli langvarig for mange. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Ekspertene vil ikke sprenge vekk farlige heng. Waling T. Gorter mener bebyggelsen må flyttes.

DEL

Beboerne i Longyearbyen fikk få klare svar da skredeksperter og lokale myndigheter innkalte til folkemøte søndag kveld for å informere om evakueringen av utsatte områder i nærheten av lørdagens skred som endte med å ta to liv.

- Tre barn har mistet en far - og to foreldre har mistet det umistelige. Det er for meg det komplette mareritt, sa lokalstyreleder Arild Olsen, før han takket befolkningen for kraftfull innsats etter at skredet gikk.

Olsen understreket at lokalstyret nå skal legge alt av ressurser inn for å sikre at får tilbake tryggheten i sine egne hjem. Samtidig er det ennå ikke avklart når de 171 evakuerte kan få flytte hjem igjen.

- Tar ingen sjanser

Sysselmann Kjerstin Askholt sa det vil vurderes mandag om det er trygt å vende tilbake til enkelte områder, men at dette avhenger av at vind og nedbør avtar - og at det ikke går flere skred i området.

Søndag ble det meldt om ytterligere to skred både i og utenfor Longyearbyen.

- Vi tar ingen sjanser - og vær forsiktige de neste dagene, oppfordet Askholt.

Skredekspert Kjetil Brattlien (bildet)  i Norges Geotekniske Institutt (NGI) fortalte at alle de rammene husene lå innenfor en faresone som NGI definerte allerede i 1992.

Foto:

- Men dette skredet gikk 50 meter utover sonen. Vi har klassifisert det som grad 4 - nest størst, sa Brattlien, som ga denne forklaringen på hvorfor skredet gikk.

- På svært kort tid la det seg to-tre meter fokksnø i deler av fjellsida. Fundamentet i  bunnen var ustabilt, og det førte til brudd da vinden førte med seg store mengder nysnø.

Vil ikke sprenge

Flere av deltakerne på folkemøte uttrykte usikkerhet om situasjonen også på lang sikt. Waling T. Gorter, som er fastboende forsker, men som også har bodd i perioder på Svalbard helt siden 1976, sier han tror evakueringen kan bli langvarig for mange.

- Det er ikke snakk om at folk kan flytte tilbake før til våren, sier Gorter, som mener store deler av fjellsida besto av glasert snø før stormen.

- Nysnøen har ikke fått feste i isen, og nå har vi fått enorme mengder snø. Svalbard skal egentlig ikke ha slike mengder snø nå, men de siste årene har vi fått mye. Det er fremdeles masse snø som ikke er kommet ned, og her kommer det til å være livsfarlig til sent på våren, sier Gorter, som mener klimaendringer bare vil gjøre problemet større framover.

Gorter spurte selv om ekspertene kunne sprenge bort farlige heng fra fjellområder. Det avviste Brattlien.

- Sprengning kan ha stor effekt. Men ulempen er at skredene kan bli veldig store og ødeleggende. Vi sprenger ikke når hus kan bli ødelagt, sa Brattlien.

Flytting

Arnt Vegar Jensen og Ada Andersen (under) er naboer, og er begge evakuert med sine familier. Andersen har ingen formening om når hun og sønnen kan flytte hjem.

- Jeg tenker ikke på det, sier hun, og viser til at det er viktig å følge faglige råd.

Foto:

Jensen mener det er et klart behov for sikring av bebyggelsen.

- Lokalstyret har en stor jobb med å få på plass skredsikring, sier han.

Waling T. Gorter mener skredsikring ikke er mulig rett og slett fordi man ikke finner feste til det i fjellet.

- Derfor må de vurdere flytting av bebyggelsen, mener han.

- Ligger farlig til

Skredekspert Kjetil Brattlien vil ikke spå om hvor lenge evakueringen kan vare.

- Jeg vil ikke være så pessimistisk, men det er naturen som bestemmer, fastslår han, og viser til at skredfaren avhenger av nedbør, vær og vind.

- Det er ikke snømengden i seg selv som er farlig, men forholdet mellom snølagenes styrke og belastningen på snøen.

Brattlien er imidlertid enig i at det finnes bedre steder å etablere bebyggelse i Longyearbyen.

- Det er ikke noe nytt i at disse husene ligger farlig til, og vi må ta til oss det naturen har vist oss. Man kan spørre seg om det er flere boliger her som ikke burde vært bygget.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken