Familien mistet Nikoline (2) i dødsskredet. Her er deres brev til Svalbard-samfunnet

FRIVILLIGE: Hundrevis av beboere i Longyearbyen grep etter hodelykt og spade for å hjelpe til etter skredet.

FRIVILLIGE: Hundrevis av beboere i Longyearbyen grep etter hodelykt og spade for å hjelpe til etter skredet.

Artikkelen er over 4 år gammel

Familien som mistet sin to år gamle datter i skredet med takkebrev.

DEL

I går ble det klart at et av de skadde barnene etter snøskredet i Longyearbyen døde på UNN i Tromsø.

Nå har familien gått ut med et takkebrev til alle som bidro i å hente de to søstrene ut av snømassene. Brevet er publisert på nettsidene til lokalstyret på Svalbard etter familiens ønske.

Pappa Kim Rune og resten av familien skriver:

– Man lever i et mareritt man aldri våkner fra, og det som har skjedd er ubegripelig. Fatter det ikke. Pernille og Nikoline kom bort fra oss etter skredet, og gravingen startet med en gang.

I samme rom

Familien skriver at de vagt kan huske at hundrevis av frivillige tilbød hjelp ved rasstedet.

- De som sto på der oppe er noen fantastiske sterke hverdagshelter som vi aldri får takket nok. Mirakler skjedde, og etter to timer ble ungene våre funnet og fraktet til Lyr sykehus og videre til Tromsø.

De skriver videre at de to små jentene kjempet for sine liv på samme rom, begge sterk nedkjølte.

- Pernille ble en stor glede i sjokket da det var klart at hun ville bli fin igjen, og Nikoline en uendelig, bunnløs sorg som ikke kan beskrives. Uvirkelig. Lillesøster.

- Fått masse hjelp og støtte

Lørdag ble det klart at 42 år gamle Atle Kjartan Husby hadde omkommet i skredet. Søndag kom den triste nyheten om at den to år gamle jenta også var død.

- Det var fantastisk innsats av alle som var til stede på sykehuset i Longyearbyen, de gjorde alt de kunne pluss enda litt til. Samme i Tromsø - gav aldri opp og håpet til det siste. Det var de beste av de beste som hjalp, skriver familien.

- Vi har fått masse hjelp og støtte fra venner og familie, Svalbardfamilie og sykehuspersonell - nå er det bare en helt jævlig vei videre, men Pernille er fokuset vårt, avslutter familien.

Slik er brevet i sin helhet, med familiens egne ord:

Hilsen fra Kim Rune, Pia og Pernille

Man lever i et mareritt man aldri våkner fra, og det som har skjedd er ubegripelig. Fatter det ikke. Pernille og Nikoline kom bort fra oss etter skredet, og gravingen startet med en gang. Husker vagt at jeg så hundrevis av frivillige som ville hjelpe ved rasstedet,og de som sto på der oppe er noen fantastiske sterke hverdagshelter som vi aldri får takket nok. Mirakler skjedde, og etter to timer ble ungene våre funnet og fraktet til Lyr sykehus og videre til Tromsø. Svært nedkjølte kjempet de for sine liv, sammen med hverandre på samme rom. Pernille ble en stor glede i sjokket da det var klart at hun ville bli fin igjen, og Nikoline en uendelig, bunnløs sorg som ikke kan beskrives. Uvirkelig. Lillesøster <3

Det var fantastisk innsats av alle som var til stede på sykehuset i Longyearbyen, de gjorde alt de kunne pluss enda litt til. Samme i Tromsø - gav aldri opp og håpet til det siste. Det var de beste av de beste som hjalp P&N.

Vi har fått masse hjelp og støtte fra venner og familie, Svalbardfamilie og sykehuspersonell - nå er det bare en helt jævlig vei videre, men Pernille er fokuset vårt <3

- Pernille, Kim og Pia

Artikkeltags