Fredag åpnet en ny attraksjon på et av Tromsøs mest populære aktivitetssentre

INTERESSERT: Mina Brattrud Hansen (15), Ragnhild Larsen Øverli (15) og Andrine Salangli (16) lot seg imponere av de nye installasjonene på Nordnorsk vitensenter. - Vi lærer bedre på denne måten, slo jengene fast.

INTERESSERT: Mina Brattrud Hansen (15), Ragnhild Larsen Øverli (15) og Andrine Salangli (16) lot seg imponere av de nye installasjonene på Nordnorsk vitensenter. - Vi lærer bedre på denne måten, slo jengene fast. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Fredag åpnet Nordnorsk vitensenter en ny klimautstilling. Den fra 2011 var utdatert.

DEL

Den nye klimautstillingen består av syv interaktive installasjoner, og har både historisk tilbakeblikk, nåtidsperspektiv og fremtidsutsikter. Utstillingen har navnet «Det grønne skiftet – klimaendringer før og nå» – og den dekker en hel etasje.

– Dette er veldig interessant. Og det er artig å se hvordan isen bevegde seg gjennom istiden.

Mina Brattrud Hansen (15), Ragnhild Larsen Øverli (15) og Andrine Salangli (16) står ved installasjonen som er utviklet av forskere fra CAGE (Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate) ved UiT.

– Lærer bedre

De manipulerer selv tidslinja ved hjelp av en berøringsflate som skifter temperatur etter hvert som det blir kaldere eller varmere i istiden, og får dermed se isens bevegelser gjennom tusener av år. I tillegg følger de lemenet Lenny, utviklet av illustratør Alice Kvalvik, som forteller historien på sin egen måte.

– Vi lærer bedre på denne måten. Det er lettere å se sammenhenger, og man får god oversikt, sier Brattrud Hansen.

Jentene har jobbet seg gjennom hele utstillinga, og setter pris på anvendelig forskning. Jentene er en del av en talentsatsing på realfag for elever mellom 10.-klasse og andre klasse på videregående.

– «Klimaspillet» var veldig interessant, en helt ny måte å se på forbruk på. Klimautvikling er veldig relevant for oss, sier Larsen Øverli.

Mina Brattrud Hansen (15), Ragnhild Larsen Øverli (15) og Andrine Salangli (16) prøver Istid-installasjonen.

Mina Brattrud Hansen (15), Ragnhild Larsen Øverli (15) og Andrine Salangli (16) prøver Istid-installasjonen. Foto:

Utdatert

Det er Mona Holmø ved Vitensenteret som er leder for utstillinga.

– Den originale utstillinga her i etasjen kom i 2011. Værdelen av den har holdt seg, men klimadelen var faktisk utdatert. Så vi har fått laget en utstilling som er helt oppdatert, og som kan oppdateres kontinuerlig med de nyeste forskningsresultatene, sier Holmø.

Utstillingen ser på hva som skjer nå, setter det i perspektiv, og forteller om hva man kan bidra med for å bremse utviklinga.

– Vi har i tillegg ommøblert litt i etasjen, og fikset litt på værdelen av utstillinga, slik at alt virker som det skal, sier Holmø.

Lenny lemen

Professor Alun Hubbard, forsker Henry Patton og kommunikasjonsrådgiver Maja Sojtaric ved CAGE er spesielt involvert i installasjonen som har rekonstruert forrige istid, og isens bevegelser.

Forsker Henry Patton, illustratør Alice Kvalvik og professor Alun Hubbard har alle spilt en rolle i utformingen av installasjonen om istid i Vitensenterets nye Klimautstilling.

Forsker Henry Patton, illustratør Alice Kvalvik og professor Alun Hubbard har alle spilt en rolle i utformingen av installasjonen om istid i Vitensenterets nye Klimautstilling. Foto:

– Installasjonen er basert på avansert grunnforskning, forskning som også publiseres i anerkjente fagtidsskrifter. Men vi ønsket å kunne by det fram til andre folk også – barn og unge. Det forskerne jobber med er så visuelt, det kan gjøres barnevennlig, lettfattelig, og anvendelig i for eksempel skolesammenheng, sier Sojtaric.

I tillegg til installasjonen inkluderer derfor CAGEs bidrag også en nettside, icemap.no, der materialet er spesielt tilpasset skoleelever i alderen 10–12 år.

For å utforme avansert forskning lettfattelig, har Sojtaric og teamet hentet inspirasjon fra Istid-filmene, samt fått hjelp fra tromsøillustratør Alice Kvalvik. Hun har kommet opp med lemenet Lenny, som ledsager brukeren gjennom historien.

– Lemenet er et av få dyr som overlevde istida, så det var naturlig å bruke ham. I tillegg vet vi jo ikke nøyaktig hva som skjedde til enhver tid, så jeg har lekt meg litt med det, smiler Kvalvik.

Tone Marienborg er leder ved Nordnorsk vitensenter, Maja Sojtaric er rådgiver ved CAGE på UiT.

Tone Marienborg er leder ved Nordnorsk vitensenter, Maja Sojtaric er rådgiver ved CAGE på UiT. Foto:

Se sammenhenger

– Det ligger mye bevis igjen fra istiden, og vi har brukt det til ganske nøyaktig å vide isens bevegelser, og hvordan det har påvirket eksempelvis havnivå, temperatur, blanding av fersk- og saltvann, og så videre, sier Patton om arbeidet med maskinen.

– Kunnskap som dette er viktig for å forstå hva det er som skjer i verden. Vi ser på fortiden for å sette ting i sammenheng – deter det som er nøkkelen til fremtiden. For 10.000 år siden lå det et svært isflak over oss. så forsøker vi å forstå hvordan mennesker kom inn i bildet, migrasjonsmønster, hvordan samfunn utviklet seg etter hvert som isen trakk seg tilbake, sier Hubbard.

Forskerne håper utstillinga og kunnskapen når ut til et stort publikum.

– 20.000 år virker lenge siden. Men i den geologiske tidsregninga er det et øyeblikk. Så vi ser på hva som skjer nå. Kan det skyve oss mot en ny istid? Vi jobber med lengre tidsperspektiver. Akkurat nå samarbeider jeg for eksempel med svenske og finske forskere med et prosjekt om nedgraving av atomavfall. Hva skjer med det om en ny istid kommer? Om 100.000 år?, spør Hubbard, før han spøkefullt legger til:

– Me hvem vet – med dagens politiske klima kan det jo hende at vi blåser planeten i fillebiter før den tid!

Artikkeltags