Skjalg Holm (56) overlevde lymfekreften – etter beinharde "hestekurer" med høydoser av cellegift som han sju år etter ennå sliter med bivirkningene av.

Nå stiller tromsømannen seg bak kravet om at lymfekreftpasienter må få tilgang på nye, effektive medisiner som dels kan erstatte cellegiftkurer – men som ennå ikke er tatt i bruk ved norske sykehus.

– Dette har vi råd til!

– Det er den gamle visa vi ofte hører i norsk helsevesen: Det koster for mye. Men dette er altså medisiner som både forenkler behandlinga, øker livskvaliteten mens den pågår, og ikke minst øker overlevelsen. Dette har vi råd til, fastslår Holm.

Han er sentralt styremedlem i Lymfekreftforeningen som tirsdag 15. september arrangerer møter i flere byer, inkludert Tromsø. Der blir de nye medisinene et viktig tema.

Idelalisib og Ibrutinib, heter medisinene som gis i form av tabletter og fungerer som såkalte signalveishemmere. Medisinene er testet med gode resultat og er allerede i vanlig bruk i USA og store deler av Europa, inkludert Sverige og Danmark.

Brev til helseministeren

Begge er godkjent for bruk også i Norge, men foreløpig bare med såkalt H-resept. Det betyr at helseforetakene selv må betale. Det ønsker ifølge Lymfekreftforeninga ingen av foretakene å gjøre.

Foreninga støtter seg til eksperter som betegner de nye medisinene som det viktigste gjennombrudd på mange år i behandlinga av lymfekreft.

Helseminister Bent Høie mottar i disse dager et brev fra foreninga med krav om fortgang i prosessen for å gjøre dem allment tilgjengelige.

– Alt tyder jo på at det før eller siden vil skje - men vi kan ikke bare sitte og vente, sier Holm.

Mistet sin mor

Kreftforsker og overlege Arne Kolstad ved Radiumhospitalet er en av ekspertene som støtter Lymfekreftforeningas kamp for de nye medisinene. Han har selv vært med på kliniske tester.

I et notat om saken viser Kolstad til at Idelalisib og Ibrutinib egner seg godt for eldre pasienter som er for svake til å tåle kraftige cellegiftkurer.

Dette vet Skjalg Holm noe om. I fjor mistet han sin mor som også ble rammet av lymfekreft.

– Hun tålte ikke cellegiften. Mamma ble 83 år gammel. Jeg tenker mye på det nå, at kanskje ville hun fått flere år – om de nye medsinene hadde vært tilgjengelig.

Få bivirkninger

Videre kan medisinene gis til yngre pasienter som forbehandlig før transplantasjon av stamceller. Slik kan sykdommen kureres helt.

Med få bivirkninger handler det også om økt livskvalitet for både pasienter og pårørende. Avbrekkene fra arbeidslivet kan også kortes ned.

Skjalg Holm, som jobber i politiet, ble kreftrammet i 2007 og var ute av jobb i over ett år. I dag jobber han 50 prosent, fortsatt med ulike plager som skyldes behandlinga med cellegift. Han er imidlertid erklært kreftfri.

Foreninga mener også at de nye medisinene gir enklere behandling og færre sykehusinnleggelser. Alt dette oppfordrer de nå helseministeren til å vurdere den samfunnsøkonmiske effekten av.

– Umoralsk

Foreninga mener det er "umoralsk, uakseptabelt og uforståelig" at Norge ikke har tatt de nye medisinene i bruk, når det allerede har skjedd i land som økonomisk er verre stilt.

Overlege Fredrik Sund ved UNNs kreftavdeling forklarer i en e-post til Nordlys hvorfor Idelalisib og Ibrutinib ennå ikke er tilgjengelig.

"Dette skyldes at de er inne til vurdering i Beslutningsforum for nye metoder. Når en medisin er inne til vurdering er det slik at vi som klinikere ikke kan ta disse i bruk", skriver Sund.

Skjalg Holm kommenterer:

– Det finnes nok mange leger som støtter vårt syn, men som ikke roper så høyt av lojalitet til sjefene med ansvar for sykehusenes budsjett. Det er vår oppgave å se forbi dette og øve press på myndighetene. Medisinene er jo i prinsippet godkjent. Alt vi venter på er et formelt vedtak.

Verdens Lymfomdag

Tirsdag 15. september er Verdens lymfomdag (lymfekreftdag). Det er i den anledning Lymfekreftforeninga arrangerer et møte på Scandic hotell i Tromsø klokken 18.

Det blir bl.a. foredrag av overlege Martin Maisenhølder ved kreftklinikken på UNN om det siste innen lymfekreftbehandling. Journalist Tore Skoglund kommer for å snakke om "humor som mestring".