(iFinnmark)

Først 1. januar 2024 vil en formell skilsmisse mellom Troms og Finnmark kunne være et faktum, redegjør kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (AP).

Knappe frister – men det går

– Dette er det tidligst mulige og beste tidspunktet nye fylkeskommuner kan tre i kraft. Nye fylkesting vil da kunne velges ved det ordinære kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2023, uttaler Gram.

Og fortsetter:

– Selv om denne tidsplanen innebærer knappe frister for både fylkeskommunene og staten, vil det være tilstrekkelig med tid til å gjennomføre utredning og høringer, fatte formelle vedtak og forberede opprettelsen av de nye fylkeskommunene.

Bjørn Arild Gram forteller samtidig at fristen for å søke om «skilsmisse» er 1. mars neste år.

Søknadsfrist i mars

– For at regjeringen skal kunne fremme en proposisjon om endringer i fylkesinndelingen og lovendringer våren 2022, slik at Stortinget kan fatte nødvendige vedtak innen sommeren 2022, må tvangssammenslåtte fylkeskommuner innen 1. mars 2022 utrede og sende søknad til departementet om deling, forklarer ministeren.

Det er et brev til de fylkeskommunene som kan ønske seg skilsmisse, etter det Gram beskriver som en «tvangssammenslåing» av den forrige regjeringen, at den nye ministeren forklarer i detalj om prosessen de i så fall må igjennom.

Krav til søknaden

Søknaden skal være skriftlig og begrunnet, og den må inneholde forslag til nye fylkesgrenser. Forslaget til nye grenser må ta utgangspunkt i grensene til dagens fylkeskommune, og skissere hvor grensen mellom de nye fylkeskommunene skal gå.

Det må fremgå hvilket fylke den enkelte kommunen skal tilhøre. Søknaden må også inneholde forslag til fylkesnavn.

At søknaden skal være begrunnet, innebærer at den bør redegjøre for hvordan fylkeskommunen vil bli berørt av en deling. Loven oppstiller ingen nærmere krav til hvilke opplysninger søknaden skal inneholde.

Til Løvebakken

Neste steg etter regjeringens behandling av søknaden fra fylkene, skjer på Løvebakken:

Deling av fylkeskommuner er en nasjonal, lovregulert prosess. Det er Stortinget som fatter vedtak om deling av fylker, i henhold til den såkalte inndelingsloven.

For å rekke ikrafttredelse til 1. januar 2024, må Stortinget fatte vedtak om endret fylkesinndeling innen sommeren 2022. Et formelt vedtak om deling sommeren 2022 er nødvendig blant annet for å ha tilstrekkelig med tid til forberedelser til valggjennomføring og endringer i statlige registre som følge av endringer i fylkesinndelingen.

Tidsplanen gir også politiske partier mulighet til å ha en forutsigbar nominasjonsprosess til kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023, og legger til rette for at manntallet og øvrige tekniske løsninger for valggjennomføringen, er på plass.

Troms og Finnmark

I henhold til regjeringserklæringen vil regjeringen sende en sak til Stortinget med forslag om å innvilge den innsendte søknaden fra fylkestinget i Troms og Finnmark.

Regjeringen legger opp til samme tidsplan for deling av Troms og Finnmark som for øvrige eventuelle fylkesdelinger. Det innebærer ikrafttredelse 1. januar 2024.

Som nevnt ovenfor, er en slik tidsplan nødvendig for å ha tilstrekkelig med tid til forberedelser til valggjennomføring og endringer i statlige registre som følge av endringer i fylkesinndelingen.

For at Stortinget skal få en godt opplyst sak når det skal fatte vedtak, må også Troms og Finnmark fylkeskommune oversende en utredning som underbygger søknaden om deling. Informasjonen i brevet fra ministeren gjelder derfor også for Troms og Finnmark.

Spør om Alta-exit

Tore Vamraak, stortingsrepresentant for Høyre fra Akershus, forteller til iFinnmark at han har fulgt den lange debatten om oppsplitting av Troms og Finnmark fylkeskommune og den påfølgende debatten om grensejustering for Alta (og eventuelt Kautokeino og Loppa).

– Mitt engasjement i spørsmålet har sitt opphav i at jeg selv vokste opp i Finnmark, og ser behovet for både en kompetent fylkeskommune som skal ivareta innbyggernes behov, og identiteten som de gamle fylkene representerer for innbyggerne, sier han til iFinnmark.

– Som stortingsrepresentant og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen har jeg i forrige uke stilt spørsmål til kommunal- og distriktsministeren: «Hvordan vil statsråden stille seg til en eventuell søknad fra Alta kommune om overflytting til Troms fylke ved en oppsplitting av Troms og Finnmark fylkeskommune?»

Foreløpig har minister Bjørn Arild Kvam ikke svart på spørsmålet.

«Vidunderbarn»

Tore Vamraak ble ifølge Wikipedia født på Hønefoss den 3. desember 1980. Han gjennomførte grunnskolen på seks år, og fullførte siden videregående skole i Mehamn, i Honningsvåg og på Ringerike.

Ifølge TV2 fullførte Vamraak videregående med 16 seksere, som Norges yngste russ – bare 15 år gammel.

Som den yngste noensinne ble han 15 år gammel tatt opp ved Norges Handelshøyskole i Bergen, hvor han studerte til siviløkonom etterfulgt av noen emner innen realfag og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Før han ble stortingsrepresentant Har Vamraak vært statssekretær ved statsminister Erna Solbergs kontor fra 16. oktober 2013., før han ble statssekretær i Finansdepartementet fra juni 2015 til januar 2018. Etter at han sluttet som statssekretær, ble Vamraak juniorpartner i McKinsey, som er et globalt konsulentfirma innen strategi ledelse og operasjonelle problemstillinger.