(Nordnorsk debatt)

Først lurte jeg på om hva Snorre Valen hadde rotet seg borti, da han tok til ordet for å kutte Nord-Norgebanen fra statsbudsjettet på Politisk kvarter i forrige uke.

Han var en av flere som ble invitert til å spekulere i hva som kunne ryke på det særs utsatte samferdselsbudsjettet denne høsten.

Valen ble korrigert av Jan Arild Snoen som da påpekte at her var ingenting å kutte. Nord-Norgebanen er jo ikke på statsbudsjettet.

Den stakkars Nord-Norgebanen er jo ikke engang et glimt i sitt fars øye, men det er ikke måte på hvor mange som gledelig bidrar til prevensjonsmidler denne tidlighøsten.

Valen er en av flere kommentatorer som har hentet frem løskruttet i så måte i de siste par ukene. Den stakkars konseptvalgutredningen (KVU) får ikke fred for seg. (Konseptvalgutredningene skal måle opp alternative løsninger for samferdsel mot hverandre. Med både økonomiske- , samfunns- og miljøkonsekvenser. Før man bestemmer seg hva som skal komme på Nasjonal transportplan etterhvert.)

Valen fulgte opp det høyst hypotetiske budsjettkuttet på Politisk kvarter med å utdype på Trønderdebatt. For det er ikke det økonomiske med Nord-Norgebanen som er et stort problem.

Samene kan, ifølge Valen, ikke ha tillit til at Nord-Norgebanen ikke blir et nytt menneskerettighetsbrudd, på grunn av vindkraftutbygninga på Fosen.

Som en refleksjon over Fosen-dommen er ikke Valens kommentar langt ute på vidda.

Men det er oppsiktsvekkende at Valen nærmest forskutterer hvordan samiske interesser vil stille seg angående Nord-Norgebanen i en omfattende KVU.

I kommentaren til Valen fremstår det som gitt at NSR på Sametinget og interesseorganisasjonen Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) blir de eneste stemmene fra det samiske samfunnet.

Og det kan godt hende de blir førende. M

en NSR har en sterk opposisjon på Sametinget for tiden. Nordkalottfolket er for Nord-Norgebanen. Og de er innvalgt med ni mandater på Sametinget - mot NSRs 17.

Sametingsrådet - altså regjeringa om du vil - er et flertallsråd der blant annet Senterpartiet inngår. Senterpartiet sentralt er, for Nord-Norgebanen, selv om den samiske grenen Guovddášbellodat/Senterpartiet ikke har samferdsel i programmet sitt.

At samiske interesser i denne saken vil eksistere i et debattløst vakum, har jeg vanskelig å se for meg.

Men jeg tillater meg å gjøre en observasjon som sametingspresidenten Silje Karine Muotka gjerne kan merke seg og gjerne bidra til debatten om.

Valen forskutterer nesten, trolig utilsiktet, at samiske politikere uansett partitilhørighet ikke vil være i stand til å få gjennomslag for kompromisser og anbefalinger rundt jernbane og reindrift, på grunn av Fosen-dommen.

Det forteller noe om forventningene til modenheten til samiske politiske organisasjoner.

Det forutsetter at én konflikt gjør sunne politiske prosesser i alle andre arealsaker (og dyrevelferdssaker, ikke minst) umulig. Jeg er enig i at tilliten til staten er tynnslitt på grunn av Fosen-dommen, men jeg tviler på at samiske politikere dermed gir fra seg muligheten til gjennomslag via aktivt politisk arbeid i omfattende utredninger.

Det vil være en fallitterklæring. Og altså interessant å høre flere innspill om.

For den mest ubehagelige, ytterste konsekvensen av logikken i Valens kommentar, blir at alle store samferdselsutbygginger i nord kan ses på som menneskerettighetsbrudd i lys av Fosendommen.

Den tilstøtende KVU-en til Nord-Norgebanen, som skal se helhetlig på transportløsninger i Nord-Norge, kan man vel heller ikke ha tillit til? Selv om også den KVU-en har sterk fokus på involvering fra Sametinget og interesseorganisasjoner.

Ikke bare det - reindrift drives på 40 prosent av Norges landareal. I 140 norske kommuner. Det finnes 82 reinbeitedistrikt. Det er reindrift i Trollheimen i Møre og Romsdal. På Engdal i Hedmark. 30 av 38 kommuner i Trøndelag er reindriftskommuner.

Hva kan man ikke bygge der av vei og bane fordi staten ikke kan stoles på i samiske saker?

Eller er det sånn at vi skal leve av mistillit til staten bare i nord, Snorre Valen?

Det er ikke et menneskerettighetsbrudd å legge asfalt på Finnmarksvidda. Da bør det heller ikke bli et forskuttert menneskerettighetsbrudd å legge ned jernbaneskinner i Nord-Norge.

Jeg har langt fra alle svar om denne jernbaneutbygginga. Og ser frem til alternativene som legges frem av KVU-en til neste år. Men det jeg vet, er at det ikke er skiløyper i urørt natur som skal videreutvikle godstransport, befolkningsutvikling, infrastruktur, forsyningslinjene og totalforsvaret i nord.

Et forsvar som, før vi glemmer det, også er et forsvar av menneskerettigheter for samer. Et forsvar som blir desto viktigere etterhvert som resten av Sápmi - utenom Kolahalvøya i Russland - blir innlemmet i Nato.

Jeg regner virkelig med at KVU-arbeidene, også den om Nord-Norgebanen, ikke lar seg avspore av forskutterte sorger. Fordi vi er midt i en europeisk krisesituasjon av historiske proporsjoner.

En situasjon der nordområdene blir stadig viktigere, av stadig flere grunner, samtidig som infrastrukturen i dem blir stadig mer sliten.

For når det kuttes i samferdselsbudsjettene så kuttes det inntil beinet i nord. Kjøttvekta rår mer i politikken enn den gjør i reindrifta.

Vi må gjerne ha påtrykk for at Norge korrigerer kurs etter Fosen-dommen, og jobber frem større medvirkning for samene. Regjeringen har definitivt et ansvar her.

SV, Snorre Valens tidligere parti og regjeringens budsjettpartner på Stortinget, har i alle fall forpliktet seg til saken med et samepolitisk råd som så vidt jeg vet følger godt med på Nord-Norgebanen.

Vi må utgå fra at det finnes gode politiske hensikter når landet skal bygges. Også der mangfoldige samiske interesser berøres.

Det må vi heller ikke glemme i debatten fremover, mens de mange hundefløytene om Nord-Norgebanen lyder.

For når så mange plystrer, plutselig og samtidig, imot en konseptvalgutredning som ikke skal være klar før neste år, så blir jeg fryktelig nysgjerrig. Om ikke annet.