Terningkast 5: "Sjansene hun tar på denne plata, betaler seg i form av den beste musikken hun har gjort på drøyt tjue år."

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Les anmeldelsen av Anneli Dreckers nye plate.

DEL

Når Anneli Drecker slipper sitt første soloalbum på ti år, velger hun i overraskende stor grad å distansere seg fra synthpop-soundet som har fulgt henne etter at Bel Canto la inn årene. Det viser seg å være smart.

Rocks & Straws følger Drecker i fotsporene til Tove Karoline Knutsen og Pål «Moddi» Knutsen, med å tonesette lyrikk av den legendariske poeten Arvid Hanssen fra Senja.

Dreckers sølvstrupe

Dette er allikevel ikke hennes første befatning med Hanssens materiale (en purung Drecker hadde hovedrollen i filmatiseringen av «Søsken på Guds jord» tidlig på åttitallet). Noe overraskende velger hun å oversette hans tekster til engelsk – ført i pennen av Roy-Frode Løvland, hvis oversettelse er såpass direkte at innholdet kommer tydelig frem, samtidig som den språklige rikdommen i dialekten forsvinner.

LES MER: - Det var i tida rundt Utøya-drapene. Da ble på en måte å vente på en båt å vente på døden

Instrumentene imiterer lyder fra naturen, og vinden blåser stritt i forspillet Alone. Akkurat idet man frykter at David Attenborough skal seile inn fra venstre, skyller heldigvis Anneli Dreckers sølvstrupe over oss. Stemmen bærer, naturlig nok, de atmosfæriske låtene – og jeg våger påstå at hun synger bedre enn noensinne. 46-åringen balanserer melodien på mesterlig vis, og erfaringen bidrar nok til at bruken av stemmebåndene veksler fra det økonomiske til det kraftfulle – i harmoni med musikkens energi.

Havet har hovedrollen

Tromsø-pia synger med innlevelse, genuin nærhet til og forståelse for tekstene hun fremfører. Musikken har et visst preg av folkemusikk, med litt elektronikk i lydbildets ytterkanter – noe som låter friskt, og aldri sidrumpa. Havet spiller hovedrollen på denne plata, uten at det nærmer seg tradisjonell maritim musikk av den grunn. Innfallsvinkelen og utførelsen er et godt stykke unna Erik Byes sjømannsviser.

Musikken har filmatiske kvaliteter som bygger opp under lyrikken. Som lytter ser man for seg landskapet bestående av fjell og fjord, og kjenner nærmest lukta av fjære og not.

Produksjonen er effektfull, som på den nakne og kjølige Fisherman’s Blues, der et sparsommelig komp toppes med intrikate og effektivt arrangerte strykere. Singelen Circulating Light er en annen låt som nyter godt av den symfoniske bistanden fra NOSO.

Beste på tyve år

På låtsiden kommer blinkskuddene rekende med jevne mellomrom, og spesielt verdt å nevne er den solrike serenaden Come Summer’s Wind, samt den storslåtte Ocean’s Organ – der det polynesiske kapa haka-koret fungerer som et effektfullt akkompagnement til melodien. Aller best klinger allikevel den mørke og kontante Waiting For A Boat, som bygger seg opp og kulminerer i et episk klimaks, før intensiteten avtar og de vakre, tandre tonene svinner hen i horisonten. Green Leaves in the Snow er den eneste låten som skiller seg ut på en negativ måte, da den nokså klamme voksenpop-følelsen låter skaper, skiller seg fra resten av materialet på dette albumet.

Om du vil kalle det en konseptplate eller ikke, skaper uansett Anneli Drecker ny nordnorsk folkemusikk med Rocks & Straws. Sjansene hun tar på denne plata, betaler seg i form av den beste musikken hun har gjort på drøyt tjue år. Det er gøy at et prosjekt så ambisiøst, også ender opp så vellykket.