Gå til sidens hovedinnhold

Mønstergjenkjenning

Artikkelen er over 5 år gammel

“If I have seen further it is by standing on the shoulders of giants”, skrev den engelske matematikeren og fysikeren, Sir Isaac Newton i et brev til Robert Hooke I 1676. En populær tolkning er at dersom man skal bli god på et felt innenfor kunst eller vitenskap, så må man studere klassikerne. Dersom man skal bli god i matematikk må kunne sin Pythagoras, ellers blir veien veldig lang og full av motbakker.

Slik er det også i sjakk. Gjennom å studere partier fra tidligere mestre, så opparbeider man seg en kunnskapsbase. Etter hvert vil det bli stadig lettere å kjenne igjen taktiske motiver og posisjonelle idéer, noe som også gjør det lettere å vurdere hva man selv skal spille. Mønstergjenkjenning i sjakk er en viktig egenskap for å bli bedre. Jo flere mønstre du klarer å identifisere, dess bedre sjakkspiller blir du.

En av gigantene i norsk sjakk er stormester Leif Erlend Johannessen. Han overtok nettopp redaktøransvaret i Norsk Sjakkblad og det borger for kvalitet. Det er få her til lands som kan så mye sjakk, og som i tillegg forklarer sjakk på en så pedagogisk og instruktiv måte, som Leif Erlend. I siste nummer av sjakkbladet kommenterer han følgende avslutning fra toppoppgjøret i årets NM mellom Johan Salomon og Aryan Tari.

 

Sorts konge er levnet alene og Johan Salomon som hvit innledet en serie krafttrekk med 18 Txa7! «En klassisk kombinasjon som brekker opp svarts kongestilling», skriver Leif Erlend. Etter 18…Kxa7 19 Da1+ Kb8 20 Tb1 Tdg8 21 Txb6+ Kc7 22 Da5! Lc8 23 Lb5 Lb7 24 Txd6+ og sort hadde fått nok. En oppvisning i god angrepssjakk.

Johan har i perioder trent med Leif Erlend og jeg lurer på om de ikke har brukt god tid på klassikerne. Jeg synes i alle fall Johans avslutning har klare likhetstrekk med avslutninga i partiet Morphy-Løwenthal, London 1859.

 

Her spilte Morphy 25 Sxb6+ axb6 26 Tc7+! Kd8 27 Dxb6 Dxf2+ 28 Dxf2 Sxf2 29 Ta7 og hvit vant i få trekk.

 

Kommentarer til denne saken