Gå til sidens hovedinnhold

Siste pip fra flatbanket blekksmører

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Regjeringspartiene har i de siste dagene hamret meg like flat som restene av en boknatorsk etter siste nyttårsfest på Skarven. La meg i et siste pip før søppelkassens lokk ubønnhørlig slamres på komme med en rystende avsløring: som representant for landsdelens utdøende rase av uvørne blekksmørere ble jeg av flere vågehalser i fjor rådspurt om hva Nordområdemeldingen burde inneholde.

Jeg følte meg som husmonsen Røder under håpefull fremrykking mot Raillkattlias siste vindskjeve utedo da jeg svarte: tør du foreslå dette, behøver du aldri vise ditt mot på andre måter.

Teksten var enkel: «Skal folkeretten, som gir oss adgang til et enormt område i Arktis til langt nord for Svalbard, opprettholdes, må vi ha kontinuerlig aktivitet i Barentshavet. Forvaltningsansvaret verden har gitt oss, må tas på alvor. Siden vi ikke har politisk vilje til å opprettholde en tilstrekkelig militær aktivitet, må den sivile virksomheten være høy: fisk, olje og shipping.

Å opprettholde vårt hegemoni i nord har ingen mening hvis det ikke bor folk langs kysten. Da vil grunnlaget for vårt nordlige imperium forvitre. Altså må vi sørge for liv og virksomhet ved å legge til rette for næringsvirksomhet som gir grunnlag for bosetting og verdiskaping.

Fantasier

I klarspråk: alle fantasier om en lynrask overgang til grønne industrier må skrinlegges som et fullkomment urealistisk og absurd feilgrep. Det finnes intet annet som på kort sikt kan bygges ut i et område som aldri er blitt industrialisert. Oljevirksomheten i havet utenfor Nord-Norge må utvides – ikke innskrenkes. Rammevilkårene må gjøres bedre, ikke verre.

Industrialiseringen, som aldri ble ordentlig gjennomført, må nå finne sted. Det må bety at Staten legger forholdene til rette med en sterk stigning i investeringene i infrastruktur: veier, havner, flyplasser og andre ting. Kort sagt: en nordområdemelding med bare tomme fraser er verdiløs. Kutt bevilgningene til diktatorene i Midtøsten og Afrika, og sats milliarder på samfunnsutvikling i nord!»

Ingen lyttet

Dessverre var det ingen som lyttet. Enhver som gidder å lese meldingen, vil se at jeg har rett. Alle tegn til dristig milliardsatsing er begravd i politisk frasemakeri. Den stadige tuklingen med fiskekvoter og manglende interesse for petroleum kan over tid bare bety en ting: nedbygging. La meg derfor gjenta: glem alle stormannsgale ideer om å gjøre Norge til en humanitær stormakt. Ta 20 milliarder fra bistandsbudsjettet. Sats 10 milliarder på ny infrastruktur, og ytterligere 10 milliarder på å holde marinen i drift. Hvis rest-EU og britene nå etter Brexit sender stortrålerne fra Smutthavet og inn i Svalbardsonen, kan behovet for å vise flagget komme før noen aner. Og slå i bordet til Statoil og storbankene. Full fres i oljeletingen og romslig finansiering av gruvedrift!

Se til Finland

Under ligger et stort alvor som politikerne til nå har snakket lite om: Norge har bygd opp et enormt statsapparat med henimot 900 000 offentlig ansatte. Statens pengebruk vil i 2021 passere 1500 milliarder. Finland, som har omtrent like mange innbyggere som Norge, om lag 5,5 millioner, klarer seg med 600 milliarder, svenskene med drøyt 900 milliarder. Finsk NAV drives med 155 milliarder, vårt koster 480 milliarder. Finske skoler er blitt verdens beste for beskjedne 65 milliarder, mens våre krever det firdobbelte, 200 milliarder. Finland yter så vidt jeg vet en drøy milliard i bistand og nyter respekt i alle miljøer. Vi pynter oss med 40-50 milliarder og knitrende Gucci-sko på alle femstjerners konferansehoteller.

UDs enøyde blikk

Det er riktig at Norge er et av verdens beste land, men det skyldes verken Høyre, AP eller noen andre politikere. Det skyldes ene og alene oljen. Hva vil skje med Statens inntekter om vi nå forhastet, drevet av grønn fanatisme, legger ned petroleumsnæringen altfor raskt? Skal Statens omfang kuttes mot svensk eller finsk nivå? Hvor skal de titusener av offentlig ansatte skaffes nytt arbeid i et land der mesteparten av tradisjonell virksomhet allerede er lagt ned? Hvordan skal støtteordningene og pensjonene finansieres? Hvor lenge vil pensjonsfondet vare om forbruket opprettholdes?

Det er det som ligger bak kritikken av UDs enøyde blikk mot sør, Midtøsten, Afrika og FN-systemet. Det sperrer for en realpolitisk oppvåkning til vår egen norske virkelighet.

Og til alle desperate Høyre-politikere som ringer fra Tostrupkjelleren etter midnatt: Nei, jeg synes ikke et nytt 4-bindsverk om Ernas sagnomsuste FN-ekspedisjon til Spitsbergen i fjor bør bli UiTs nye litterære storsatsing, og jeg vil ikke skrive forordet. Jeg synes heller ikke et nytt institutt på Kvænangsfjellet for garantert grønn utforming av håndspikkede brøytestikker for eksport til høyslettene i Asia, Afrika og Sør-Amerika er en god idé, og den ledige stillingen som informasjonssjef vil ikke bli fylt av meg. Vi gamle kvæner har da fortsatt litt stil. Kom med første klasse over Atlanteren, skattefri FN-lønn og utsikt til Central Park så skal jeg overveie å holde kjeft.

Kommentarer til denne saken