José Assis Giammaria, en gjesteforsker ved UiT, senter for fredsstudier, ble arrestert på vei til jobb mandag. Politiet mener at Giammaria, som selv opplyser å være fra Brasil, egentlig er russisk agent.
Giammaria ble tirsdag internert og sendt til Trandum i påvente av et utvisningsvedtak. Samtidig åpnet PST etterforskning av ham. Han er nå formelt siktet. Det bekrefter Oslo tingrett overfor Nordlys.
Klokken 14.00 avgjorde Oslo Tingrett at mannen fengsles.
- Den spionasjesiktede gjesteforeleseren samtykker til varetektsfengsling i fire uker, opplyser hans forsvarer til NTB. Mannen erkjenner ikke straffskyld.
Advokat Marijana Lozic forsvarer mannen i Oslo tingrett.
Risikerer tre års fengsel
Han er siktet for å ha brutt straffelovens paragraf 121 som handler om spionasje mot statshemmeligheter, melder NTB.
Paragrafen har en strafferamme på tre års fengsel. Den omfatter innsamling av opplysninger som kan «skade grunnleggende nasjonale interesser». Dette kan blant annet være forsvars- eller sikkerhetsopplysninger, forholdet til andre stater eller opplysninger om infrastruktur som mat-, vann- eller energiforsyning.
Siktelsen skal gjelde både ulovlig etterretning som kan skade nasjonale interesser, og etterretning som kan skade andre staters sikkerhetsinteresser.
Giammaria har de siste årene gjennomført en mastergrad ved to kanadiske universitet. og kom seg til Tromsø ved hjelp av dokumentasjon og anbefalinger fra Canada.
Ville forlate Norge
I følge hans forsvarer Thomas Hansen var Giammaria innstilt på å forlate landet raskt om han fikk et utvisningsvedtak.
Giammaria hadde bestilt en eneveisreise ut av landet til en ukjent destinasjon. Etter planen skulle han reise tirsdag. Men mandag ble han pågrepet på vei til sitt kontorsted ved Universitetet i Tromsø.
LES OGSÅ: Bekrefter: Hadde kjøpt enveisbillett ut av Norge
LES OGSÅ: – Vil forlate landet raskt
PST har etterforskningen av saken. Når de velger å sikte Giammaria for etterretning vil det ikke bli gjort utvisningsvedtak før en eventuell rettsak.
Spionsaken
José Assis Giammaria, en gjesteforsker ved UiT, senter for fredsstudier, ble arrestert på vei til jobb mandag.
Politiet mener at Giammaria, som selv opplyser å være fra Brasil, egentlig er russisk agent. Han har tidligere forsket i Canada - også da med særlig interesse for nordområdene.
PST mener Giammaria utgjør en trussel for fundamentale nasjonale interesser. De er bekymret for at mannen har fått informasjon om Norges politikk i nordområdene og at han har bygd et nettverk i nordområdene. Han kom til Norge i 2021 for å være del av en forskningsgruppe ved fredssenteret på UiT. Gruppen forsker blant annet på hybrid krigføring. Russland anklages for å drive såkalte “gråsone-operasjoner” (grey zone operations) for å påvirke politikere og samfunnet i den pågående Ukraina-krigen. En rekke internasjonale forskere jobber ved senteret.
Å bruke falsk identitet for å skape et bilde av å være en uskyldig vanlig borger er en vanlig metode for blant annet russisk etterretning, slik som i tv-seriene “Le Bureau” og “The Americans”. En klassisk dekkhistorie er å oppgi å være forsker eller forretningsmann. Så brukes stillingen til å skaffe sensitiv informasjon eller å kartlegge folk som kan verves.
Mannens advokat avviser anklagene. Den russiske ambassaden anklager Norge for “spion-mani”
Hybrid krigføring: En blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalt påvirkningsoperasjoner. En av «fordelene» med hybridkrig er at det vil være mulig for den angripende part å skjule at det er de som står bak. I mange tilfeller vil det også være tvil om det egentlig pågår et angrep. Ved bruk av hybride virkemidler skapes det skape usikkerhet rundt om det er en konflikt, og hvem som står bak, og dermed unngå eller forsinke at Nato kobles inn. Nyhetsmanipulering, opptøyer, uro i sosiale og økonomisk marginaliserte grupper. Det brukes ikke-sporbare cyberoperasjoner rettet mot offentlig tjenesteyting som energiforsyning og telekommunikasjoner, for å svekke befolkningens tillit til myndighetenes evne til å beskytte samfunnet. Skreddersydde kjemiske angrep mot nøkkelpersoner eller grupperinger for å forsinke politiske beslutninger. Mer ekstreme eksempler er attentater, voldelige aksjoner mot enkeltpersoner, terroraksjoner for å spre frykt, utnyttelse av områder med omdømmerisiko for å svekke alliert støtte og isolere Norge internasjonalt - for eksempel en krise i fiskevernsonen rundt Svalbard, der Norge hevder retten til å regulere fisket for å bevare fiskeressursene. En av utfordringene for et liberalt demokrati som Norge er man ikke kan svare med “samme mynt” i hybrid skjult krigføring.
Kilder: PST, politiet, Forskning.no, VG
