Gå til sidens hovedinnhold

Senterpartiet – en trussel mot naturmangfoldet

Et Senterparti med regjeringsambisjoner fortsetter sin kompromissløse kamp mot rovdyrene og det naturmangfoldet Stortinget og et stort flertall av det norske folk ønsker. Hvordan skal det gå?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Dyrevernorganisasjonen NOAH slakter i NRK denne uka Senterpartiets syn på rovdyr, dyrevelferd og naturvern, og gir partiet den lite flatterende sisteplassen i sin undersøkelse og kåring av hvilke partier som er best og verst på området. Leder og veterinær Siri Martinsen i NOAH mener Senterpartiet jobber mot vern av naturen, for økt kjøttproduksjon, for å skyte mange flere rovdyr og at partiet heller ikke bryr seg spesielt om andre dyrevernsaker.

Som agronom og fjerde generasjons forvalter av en konsesjonspliktig landbrukseiendom i Balsfjord i Troms, representerer Senterpartiet isolert sett mine interesser på en god måte. Partiet sikter nå på å favne bredere i befolkningen, og søke regjeringsmakt sammen med Arbeiderpartiet. Det er da synd at ledelsen ikke ser den dørstokken som partiets aggressive og kompromissløse rovdyrpolitikk utgjør.

Undersøkelser fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) fra år 2000 og frem til i dag viser et klart og økende flertall for at Norge skal ha levedyktige bestander av alle de fire store rovdyrene. Tendensen gjelder både i by og distrikt, og funnene støttes av en rekke opinionsundersøkelser gjennomført av blant annet Sentio, Infact og Respons analyse.

– Vi går i retning av et natursyn som er mindre fokusert på utnytting, og mer på at ting må skje på naturens premisser. Dermed endres også holdningene til faktorer som påvirker landbruket, slik som rovdyr seg.

Uttalelsen ble gitt i et intervju med NRK allerede i 2015 og stammer fra Ketil Skogen, seniorforsker ved NINA. Skogen har særlig forsket på nordmenns holdninger til rovdyr.

Til tross for stortingsflertall, nasjonalt og internasjonalt lovverk som Naturmangfoldsloven av 2009 og Bern-konvensjonen ratifisert av Norge i 1986 som ett av 50 medlemsland, samt et solid flertall i opinionen for vern av truede rovdyr, kjører Senterpartiet ufortrødent videre som et særinteresseparti for sauenæringa og med et kompromissløst forhold mot rovdyr.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet i Troms, Sandra Borch, har særlig markert seg i rovdyrdebatten på en aggressiv og kompromissløs måte. Borch hevdet nylig i Nationen 18.juli at Klima- og miljødepartementet er styrt av rovdyraktivister. Hun er så misfornøyd at hun og Senterpartiet vil flytte ansvaret for rovviltforvaltningen fra Miljø til Landbruks- og matdepartementet. Ordtaket om Bukken og havresekken vil om så skjer få en ny, mer alvorlig og trist betydning.

Borch har videre uttalt at rovdyrforvaltningen er ute av kontroll, og at forvaltningen har sviktet totalt. Hun har flere ganger uttrykt mistillit og tvil ovenfor forskerne i Rovdata som uavhengig, nasjonal leverandør av bestandstall. Senest i NRK 20.juli hevdet Borch at hun selv satt på kunnskap om at det var langt flere bjørner i Troms enn de syv individene Rovdata har registrert.

Sandra Borch gjentar i Dagsnytt atten 20.juli ennå en gang sitt syn om at de tre-fire gjenlevende bjørnene i Troms skal ses i sammenheng med svenske, finske og russiske bestander – underforstått at Norge ikke har et selvstendig ansvar for opprettholdelse av bestandene slik Bern- konvensjonen og Naturmangfoldsloven pålegger oss. Borch gjentar igjen og igjen at våre naboer med større bestander kan ivareta ansvaret for våre rovdyr, eventuelt i samarbeid med oss.

Dessverre har ikke våre naboer i øst samme syn på saken. Til tross for at Stortinget allerede gjennom rovviltforliket av 2011 ba om at det skulle startes forhandlinger med Sverige om i første omgang felles forvaltning av ulv, så har ingenting skjedd siden. Klima- og miljødepartementet skriver tvert i mot den 15.januar 2019 følgende i brev til Riksrevisjonen:

– De politiske målene for rovvilt er ifølge Klima- og miljødepartementet til dels svært ulike i Norge og Sverige. Departementet viser til at blant annet er ambisjonsnivået for størrelsen på rovviltbestandene langt større i Sverige. Det foreligger ikke planer om å etablere felles avtaler om bestandsmål eller forvaltning av de ulike rovviltartene.

Svenskene har altså klargjort sin holdning. Jeg vil ønske Borch og Senterpartiet lykke til med eventuelle forhandlinger med våre naboer lengre øst, Russland og EU-landet Finland.

Har Senterpartiets misnøye rot i virkeligheten? Vel, fra 2006 til 2017 gikk antallet erstattede sau og lam tatt av rovdyr årlig ned fra 40.000 til 18.000. Det til tross for at antallet beitedyr økte med 11 prosent i perioden, og antallet rovdyr var konstant ifølge tall fra Klima- og miljødepartementet.

Storsamfunnet stiller opp med 10 millioner i omstillingsmidler gjennom Miljødirektoratet og 71 millioner kroner årlig til forebyggende og konfliktdempende tiltak(FKT) i beitenæringen.

I tillegg til omstillings- og tapsforebyggende midler stiller samfunnet opp for sauebonden med verdens mest rause erstatningsordning, både i omfang og sum. For hver sau påvist tatt av rovdyr erstattes fullt ut 16 til av ”normaltapet” - som antatt tatt av rovdyr. Årlig blir det utbetalt rundt 45 millioner kroner i erstatninger til sauenæringen, ifølge tall fra Statsforvaltere og departement.

Kunnskapen om rovdyr og rovdyrbestander i Norge er nå større og bedre enn noen gang. Nasjonalt overvåkingsprogram for rovdyr ble opprettet i år 2000, og Rovdata ble som en egen enhet i NINA opprettet i 2010. Det har blitt etablert et tett forskningssamarbeid for bestandsovervåking med Sverige gjennom Rovbase, Skandlynx, Skandobs, Skandulv og det Skandinaviske bjørneprosjektet.

Klima- og miljødepartementet skriver i 2019 til Riksrevisjonen at kunnskapen om de fire store rovdyrene nå er langt mer omfattende og presis enn for noen annen sammenlignbar art. Et godt eksempel på hvor presis og godt overvåkingen nå fungerer er Jerv JI408867. Denne var en to år gammel hannjerv som før den ble felt under fjorårets kvotejakt i Balsfjord i Troms allerede hadde syv sikre DNA-identifiseringer i Rovdata. I løpet av bare to år.

Vi har altså kunnskap, støtte- og erstatningsordninger i verdensklasse for at forvaltningen skal kunne innfri den vedtatte politiske målsettingen om at vi skal ha både beitdyr og rovdyr i landet vårt - med minst mulig konflikter. Likevel er Senterpartiet svært misfornøyde. Hvordan i all verden skal det gå med våre fire store rovdyr og vårt felles naturmangfold hvis Senterpartiet kommer til regjeringsmakt?

Kommentarer til denne saken