- Internett gir overgriperne en følelse av anonymitet

ØKER I OMFANG: Omfanget av overgrep begått via internett øker i Norge, opplyser Ida Dahl Nilssen i Kripos.
Foto: Kripos

ØKER I OMFANG: Omfanget av overgrep begått via internett øker i Norge, opplyser Ida Dahl Nilssen i Kripos. Foto: Kripos

Artikkelen er over 3 år gammel

Overgriperne på nettet føler seg anonyme og når mange potensielle ofre samtidig.

DEL

- Omfanget når det gjelder overgrep begått via internett er økende i Norge, opplyser Ida Dahl Nilssen, pressesjef i Kripos.

I overgrepssaken som nå etterforskes av politiet i Tromsø, er det til nå avhørt om lag 60 fornærmede barn. En mann i 20-årene er siktet for seksuelle overgrep, begått via internett mot en rekke gutter.

- 60 fornærmede i en sak er dessverre ikke helt uvanlig lenger. Vi har hatt rettssaker i Norge som omfatter over hundre fornærmede, sier Ida Dahl Nilssen i Kripos; som ikke kommenterer den aktuelle saken i Tromsø, men som uttaler seg generelt om internettrelaterte overgrep her i landet.

106 ofre

Hun opplyser at internett-sakene gjerne blir store, med mange fornærmede.

- Internett gir overgriperne en følt anonymitet, og et verktøy som gjør at de kan nå ut til et stort antall potensielle ofre samtidig.

LES MER OM OVERGREPSSAKEN I TROMSØ

I Gjøvik tingrett ble en mann tidligere i år dømt til forvaring for overgrep mot 106 ofre.

- Det er også flere andre saker rundt om i landet med et svært stort antall ofre og overgrep.

I en Kripos-sak der det kom tiltale i sommer, var det også over 60 fornærmede. Barna var fra alle deler av Norge og fra utlandet.

Grenseløse overgrep

- Internett gjør at overgriperen ikke lenger finner ofre på et avgrenset geografisk sted. I en canadisk sak fant politiet over tusen ofre, spredt over hele verden. Kripos ble involvert i dette sakskomplekset, fordi et par av de fornærmede også var norske barn.

Overgrepene via nettet kan dreie seg om alt fra  spredning av bilder og film, utpressing på grunn av bilder man har delt, og overgrep begått via webkamera.

Det typiske mønsteret

Et typisk mønster er at overgriperen prøver seg på et stort antall barn samtidig.

- Overgriperne tilpasser seg lett til nye plattformer og nettsider, der barn og unge ferdes og forsøker å få kontakt med dem der, forteller Dahl Nilssen.

De gir seg ofte ut for å være en jevnaldrende. Barnet vet ikke at det sender bilder av seg selv til en voksen mann. Kanskje bruker overgriperen disse bildene til å presse barnet til å gjøre mer og mer foran kamera.

Skyld og skam

- Dette blir en psykisk svært vanskelig situasjon for barnet. Det oppleves som en tvangssituasjon, hvor man gjerne føler skyld og skam for den situasjonen man har kommet i.

Nettovergrep stiller norsk politi på nye utfordringer. Etterforskningen må gjerne foregå over flere politidistrikter. Kanskje også til flere land. Sakene vokser seg svært store. Ikke bare i antallet ofre, men også beslagene kan bli betydelige.

Flere millioner bilder

- Det er ikke lenger uvanlig med flere millioner bilder i en sak. Alt må gjennomgås for å se om det finnes flere ofre, eller bevis på pågående overgrep som må stanses. Dette er meget krevende for politiet, og sakene tar derfor ofte lang tid.

Dahl Nilssen peker også på et annet fellestrekk ved disse sakene: De fornærmede tar sjelden selv kontakt med politiet. Politiet må ofte nøste seg fram til ofrene, ved å identifisere dem utfra bilder og film i beslagene som er gjort.

Må si fra

- Det er svært viktig at barn og ungdom tør å fortelle foreldrene sine om hva som skjer på nettet, og de må våge å gå til politiet.

- Husk at man ikke bare anmelder for seg selv, men at man også kan sette en stopper for overgrep begått mot andre. Det er svært viktig at politiet får satt en stopper for overgrepene så tidlig som mulig, og det er aldri barnets skyld at man havner i en slik situasjon, sier Ida Dahl Nilssen, pressesjef i Kripos.

Hun oppfordrer foreldre om å engasjere seg i barnas daglige nettbruk.

- Vær særlig obs på kommunikasjon som flytter seg til en-til-en-kanal, uten innsyn fra andre.

Artikkeltags