Kommentar: Derfor har vi ikke identifisert den siktede samfunnstoppen

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

En profilert samfunnstopp i Troms er siktet i en sedelighetssak som har fått stor oppmerksomhet.

Siktede har sittet i varetekt den siste uken, etter pågripelsen onsdag i forrige uke. Torsdag denne uken fikk politiet tingrettens medhold i å varetektsfengsle mannen i ytterligere fire uker.

I skrivende stund har verken Nordlys eller andre etablerte medier, med unntak av én mindre lokalavis, identifisert samfunnstoppen ved navn og bilde.

Fra publikum kommer det stadig flere spørsmål om hvorfor vi ikke går ut med navnet. Spørsmålene rettes både direkte til Nordlys og andre redaksjoner - og ikke minst debatteres spørsmålet i sosiale medier. Innfallsvinklene til dem som spør er ulike, alt fra det mer velbegrunnede til det fullstendig ubegrunnede.

Ett argument er at «svært mange» eller «alle» vet hvem siktede er. Det er ikke et argument når vi i Nordlys vurderer dette spørsmålet.

Vi vurderer identifisering på selvstendige premisser, uavhengig av hva andre vet eller mener å vite – men også uavhengig av hvilke vurderinger andre medier gjør.

Vårt utgangspunkt er pressens selvpålagte etiske normer som vi finner i Vær Varsom-plakaten (VVP). Punkt 4.5 i VVP sier blant annet: «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom».

I tillegg til å støtte oss til Vær Varsom-plakaten, gjør vi selvstendige, skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak med den informasjonen vi har tilgjengelig.

Den makten redaktørstyrte medier har, innebærer at vi har et særlig ansvar, som er langt større enn det privatpersoner har når de ytrer seg i det offentlige rom. Dette er ansvar vi må være særlig bevisst. 

Det finnes argumenter for å identifisere og det finnes argumenter imot identifisering. Så langt er vår vurdering at det er flere argumenter som taler imot i denne saken.

Et vesentlig argument er at etterforskningen er i en tidlig fase. Politiet har til nå vært sparsommelig med opplysninger. Det gjør at vi blant annet vet lite om hva politiet bygger siktelsen på. Siktelsen er alvorlig, men hva politiet mener skal ha skjedd rent konkret mellom siktede og fornærmede, har vi lite kunnskap om.

Torsdag utvidet politiet siktelsen. Nord-Troms tingrett har ikke gitt politiet medhold i det som ligger i denne utvidelsen. Det betyr at retten per i dag ikke finner de nye momentene til politiet som overveiende sannsynlige. Det betyr ikke at retten avviser at det kan være hold i politiets utvidede siktelse, men at de nye momentene trolig ikke er overbevisende nok. Retten vurderer imidlertid faren for bevisforspillelse som såpass stor i saken mannen allerede var siktet for, at politiet fikk medhold i sin begjæring om fire ukers varetektsfengsling.

Etterforskningen er i en tidlig fase. Normalt ville det ikke vært naturlig en gang å vurdere identifisering i en så tidlig fase, men mannens posisjon i samfunnet gjør dette til en helt ekstraordinær sak.

Dersom siktelsen utvides ytterligere og opplysningene blir mer konkrete, kan spørsmålet om identifisering stille seg annerledes. Det kan også komme andre momenter, i løpet av kort eller lengre tid, som gjør at vi vil vurdere spørsmålet om identifisering annerledes.

Enkelte trekker paralleller til andre samfunnstopper som blir identifisert av pressen for forhold som ikke omfattes av straffeloven. Her står vi altså overfor en kriminalsak og en alvorlig siktelse. Det skjerper kravene til varsomhet fra pressens side.

Vi i mediene skal også vurdere hensynet til fornærmede. En identifisering av siktede kan potensielt også bidra til at det blir lettere å identifisere fornærmede overfor omverden, med de følger det kan få for fornærmede og hans nærmeste.  

Siktede avviser at han har gjort noe straffbart. Det teller også med når vi gjør våre vurderinger. Vi vet praktisk talt ingenting om hvordan siktede forklarer sin påståtte uskyld. Det blir dermed vanskelig å vurdere hans forklaring opp mot den relativt sparsommelige kunnskapen vi har om hva politiet bygger sin sak på per nå.

Vi vurderer også offentliggjøring opp mot hensynet til siktede og hans nærmeste. Siktelsen og oppmerksomheten rundt saken må i seg selv antas å være en betydelig belastning, ikke minst for siktedes nærmeste, uavhengig av identifisering.

Det er også forhold som kan tale for en offentliggjøring av siktede. Politiet etterforsker nå forhold som ligger flere år tilbake i tid og som kan omfatte flere fornærmede. Identifisering kan i så måte bidra til tips eller at eventuelle fornærmede melder seg til politiet.    

Siktedes rolle i samfunnet kan være et annet relevant poeng med tanke på å identifisere. Mer presist: Jo mer som tyder på at det er sammenheng mellom rolle og det politiet mener skal ha skjedd av ugjerninger, jo mer naturlig vil det være å gi et mer utfyllende bilde, hvor identifisering helt eller delvis aktualiseres.

Det finnes også andre argumenter for og imot identifisering, og noen er vanskelig å gå nærmere inn på uten å bidra til identifisering utover det vi har gjort til nå.

Vi vurderer spørsmålet om identifisering fortløpende, og utfra de opplysninger som kommer frem mens etterforskningen går sin gang.

Helge Nitteberg, sjefredaktør

Artikkeltags