Trengs det en egen sannhetskommisjon som skal granske overgrepene samene og kvenene ble utsatt for i fornorskningens navn?

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga har utløst storm etter at han i Nordlys mandag frarådet oppretting av en slik kommisjon. Sentrale samiske politikere har tatt til motmæle, og viser til at både Sametinget og en lang rekke samiske organisasjoner støtter kravet. Flere mener det er illojalt av Magga å gå på tvers av ønsket fra et bredt samisk miljø.

 

Begrensede midler

- Det er tydelig at det er et stort behov hos det samiske folket for å få ut og fram i lyset alle de smertefulle historiene og erfaringene vi bærer på, det er det ingen tvil om!!

Det sier musiker og artist Mari Boine, som tidlig tok et oppgjør med det norske storsamfunnets behandling av den samiske befolkningen.

Samtidig gir hun Magga rett i noen av hans innvendinger. Magga frykter nemlig at en sannhetskommisjon vil kunne stjele økonomiske ressurser fra annet viktig arbeid for eksempel for å styrke de samiske språkene.

- Vi må være realistiske og spørre oss om det er en fornuftig bruk av ressursene å bruke midlene til en sannhets- og forsoningskommisjon, all den tid vi vet at ressursene som er satt av til samiske saker ikke er ubegrensede. Vi er nødt til å prøve å roe gemyttene og se på alle alternativer, sier Boine til Nordlys.

Les også

Urfolksekspert: - Det serveres en god del alternative fakta i samedebatten

 

Fortsatt fornorskning

Boine sier likevel ikke nei til en sannhetskommisjon. Men hun understreker at det ikke bare er behov for gransking av fortida.

- Det er viktig å sette fokus på, være våken og få fram det som foregår i dag! Er det slik at overgrepene og fornorskningen fortsetter i dag? spør Boine, som viser til professor Ivar Bjørklunds påpekning av at samiske reindriftsutøvere i dag er under sterkt press. Derfor mener hun det beste ville vært om man fikk midler både til en sannhetskommisjon og fokus på dagens situasjon.

En av dem som ikke støtter Magga er Jovsset Ante Sara (25). Reindriftssamen har så langt vunnet to rettsrunder etter at staten påla ham å slakte halve flokken. Han mener en sannhetskommisjon trengs ikke minst for å vise storsamfunnet hvordan reindriften har vært og fortsatt er kuet.

- Vi trenger å få fram fakta og kunnskap om det som har skjedd helt fram til i dag. Det har skjedd store overgrep mot reindriften, og jeg vet at en stor del av Norges befolkning ikke kjenner til dette. Dessuten virker det som skjer med reindriften i dag som en ny fornorskning. Derfor er det på sin plass med en sannhetskommisjon. Det handler heller ikke om å grave seg ned i fortida - for man må vite hva som har skjedd før for å kunne skape ei bedre framtid, mener Sara.

Bryte tausheten

Også Riddu Riddu-leder Karoline Sofie Tveitnes Trollvik er uenig med Magga som gir uttrykk for at en sannhetskommisjon er for tilbakeskuende.

- Men det er vanskelig å gå framover uten at man har tatt et skikkelig oppgjør med det som fortsatt er vanskelig. Det er mange som fortsatt ikke blir forstått, og en slik satsing på sannhet og forsoning vil bidra til at man får snakket om disse tingene også på det nasjonale plan, mener Trollvik.

Hun understreker at det i enkelte samiske miljøer fortsatt kan være vanskelig å snakke om overgrepene som skjedde under fornorskningen.

- En kommisjon kan bidra til å bryte tausheten som har preget det samiske samfunnet. For selv om man har kommet et godt stykke på vei, så er det fortsatt litt igjen.

Nasjonal forståelse

Det samme mener Sandra Márjá West (26), som er student i Fredrikstad samtidig som hun sitter på Sametinget for Norske Samers Riksforbund. For fire år siden var hun «samisk veiviser», og reiste rundt på skoler i hele landet for å informere om samisk kultur og historie.

- Veldig mange har svært lite kunnskap om fornorskningsprosessen, sier West.

Hun mener en sannhetskommisjon er viktig også for å øke kunnskapen i storsamfunnet. Dette tror hun vil gi et løft for arbeidet for samisk språk og kultur framover - nettopp det som Ole Henrik Magga etterlyser.

 

- Jeg skjønner frykten hans, og det er riktig at vi har begrensede midler i dag. Men noe av årsaken til det er jo at vi ikke har hatt en ordentlig gjennomgang av fornorskningsprosessen. Vi kan ikke reversere resultatene av fornorskningen med de små midlene vi har nå. Nettopp defor må vi få en større nasjonal forståelse for det som har skjedd, og det er jo dette som er målet med en sannhetskommisjon.

God tro på støtte

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) står sammen med partikollega Kirsti Bergstø bak forslaget om en sannhetskommisjon som ble fremmet for Stortinget i desember i fjor.

Han har stor tro på at Stortinget vil gå inn for å opprette en slik kommisjon til tross for motforestillingene fra tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

- Ja, jeg har god tro på det. Vi hadde en sterk høring i saken i forrige uke som viste massiv støtte fra det samiske miljøet til forslaget, sier Fylkesnes.

Det er ventet at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i juni vil avgjøre om det opprettes en sannhetskommisjon.

- Frykter du at Maggas innvendinger vil påvirke prosessen i Stortinget?  

- Jeg har stor respekt for Magga, men jeg synes ikke hans argumentasjon var spesielt vektig. Det er greit at han vil se videre, men her mener jeg vi må tenke større. Fornorskningen har skapt sår som ennå ikke er håndtert. Samtidig handler dette også om hvordan vi som nasjon håndterer våre tidligere handlinger som vi i dag mener er forkastelige. En slik kommisjon er en syretest på om vi er et samfunn som evner å se kritisk på oss selv. Styggedommen bør ikke skyves under teppet.