Bruker du Sankthans som unnskyldning for å kvitte deg med dette? Det kan koste deg dyrt

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Sankthansaften hvert år den 23. juni forbindes av mange med brenning av store bål, lystig lag og pølser på spidd. Men vet du egentlig hva som er lov og hva som ikke er lov å brenne på bålet? Mange benytter nok sjansen til å tømme kjellere og garasjer for søppel, gammel material, takplater, veggplater, og lignende. Det koster naturen dyrt, og i verste fall kan lommeboka di få en alvorlig smell ifølge brannsjefene i Troms.

– Hva som skiller et lovlig og ulovlig bål, er innholdet. Når man kaster det som vi kaller for avfall, rivningsavfall, behandlet treverk, plast, isopor, dekk, og det meste som man forbinner med søppel, så er det garantert ulovlig.

Det sier Harstads brannsjef Ove Frantzen. Han har selv vært på befaring i Harstad-området de siste dagene, og registrerer at enkelte har rigget seg til allerede. Andre har allerede satt fyr på søppeldungen, og bevisene ligger halvbrent igjen i fyllinga. Frantzen advarer om at ulovlig søppelbrenning kan koste så mye som 18.000 kroner.

– Vi har vært en tur oppe ved Vågen skytterbane blant annet. Der er det et utbrent bål som jeg absolutt vil påstå er ulovlig. Vi vet ikke hvem som står bak, eller hvorfor dette er gjort men jeg trodde den tida var forbi, sier Frantzen.


Å fyre opp slike søppelbål er strengt ulovlig, og ved gjentatte tilfeller slik som her i Harstad, kan det vanke bot på 18.000 kroner. Foto: Espen Bless Stenberg

Uakseptabelt

Flere andre steder er det også rigget klart til stort Sankthansbål, og legger man brannsjefens kriterier til grunn vil man kunne påstå at det vil være ulovlig å fyre dette opp. Frantzen får også støtte fra sin kollega Johnny Magne Nilsen som er leder for forebyggende avdeling ved Tromsø brann- og redning. Han sier at brannvesenet er ekstra påpasselig i disse tider.

– Det som er greit å gjøre, er å fyre opp et lite kaffe- eller pølsebål, med rent trevirke. Brenning av søppel og bygningsavfall er uakseptabelt og ulovlig, sier Nilsen.

Han sier at man nå er inne i ei tid der det brennes en del bål, og da må man være påpasselig at man holder seg innenfor regelverket.

– For å ta Sankthansaften som et eksempel, så vil vi akseptere litt større bål dersom det anlagt i fjæra ved flomålet. Det må ikke være til sjenanse, eller fare for andre mennesker.


Dette blir ikke ansett som et lite pølsebål av brannsjefene i Harstad og Tromsø. Her ser man både trykkimpregnert og behandlet treverk. Foto: Espen Bless Stenberg

Gigantbøter

Ove Frantzen i Harstad ber folk tenke seg godt om når de fyrer opp. Spesielt på alle miljøskadelige stoffene som kommer ut av avfallet.

– For det første vil jo trykkimpregnert materiale sette seg i jordsmonnet for evig tid. For det andre kan jeg ikke forstå at noen vil feire Sankthans ved å brenne søppel. Pølsene ville jeg ihvertfall ikke spist, sier Frantzen.

Han sier at en hver kommune har sine egne forskrifter for bålbrenning, men essensen i regelverket er den samme. Brenning av søppel er forbudt. Ifølge stasjonssjef Morten Hole ved Harstad politistasjon, kan det koste deg veldig dyrt dersom du ved gjentatte tilfeller brenner søppel eller forsøpler generelt.

– Ved engangstilfeller ilegges bot på mellom 2500 og 5000 kroner. Dersom det er snakk om gjentatte tilfeller kan forelegget komme opp mot 18.000 kroner, sier Hole i en kommentar til Harstad Tidende.


Dette bildet er tatt på Kvaløya i Tromsø. Om dette er et anlagt til bål vet man ikke før det eventuelt fyres opp, og da vil det være ulovlig. Foto: Nordlystipser

Tettbygde strøk

Jonny Magne Nilsen i Tromsø sier at de har samme praksis som i Harstad, og følger ekstra godt med på det som skjer i denne tida.

– I tilfeller der vi mistenker ulovlig praksis, så samarbeider vi med politiet. Ofte rykker vi ut sammen med politiet, og i de tilfellene vi drar alene ender det med en anmeldelse. Dersom bålet er ulovlig, sier Nilsen.

Han legger til at bålbrenning uansett størrelse er ulovlig i tettbygde strøk.

– Det er både til sjenanse for andre, samt at det kan spre seg til bebyggelse slik at det blir en fare for liv og helse, sier han.

Artikkeltags