GROVT: Jonas Gahr Støre mener fiskeriminister Per Sandberg begår en grov feil når han foreslår en omfordeling av fiskerikvotene i nord. - Det Sandberg gjør er å ta 80 prosent av fisken fra kystsamfunnene, sier Ap-lederen.

GROVT: Jonas Gahr Støre mener fiskeriminister Per Sandberg begår en grov feil når han foreslår en omfordeling av fiskerikvotene i nord. - Det Sandberg gjør er å ta 80 prosent av fisken fra kystsamfunnene, sier Ap-lederen. Foto:

- Sandberg tar 80 prosent av fisken fra kystsamfunnene. Det er jo grovt

Av
Publisert
DEL

OSLO (Aps landsmøte): Torsdag starter Arbeiderpartiets landsmøte i Oslo. De siste meningsmålingene tyder på at Jonas Gahr Støre kan bli landets neste statsminister etter høstens stortingsvalg. I et stort Nordlys-intervju snakker partilederen med politisk redaktør Skjalg Fjellheim om fisk, olje, forholdet til Russland og ambisjonene for Tromsø og Nord-Norge.

- Din nordområdetale i Tromsø i 2005 vakte begeistring i nord. I dag vekker ikke ordet den samme entusiasmen. Mange føler at menneskene som bor i nord ikke har fått noen plass i de omfangsrike nordområdestrategiene. Selve ordet nordområdene oppfattes vel også som ganske elitistisk. Hva tenker du om det?

- Det er helt klart viktig at folk som bor i nord føler seg som en del av politikken for nordområdene. Men jeg mener at du undervurderer betydningen av nordområdepolitikken i premissene for spørsmålet ditt. Jeg er stolt av resultatene etter åtte år med mye viktig nordområdearbeid i regjeringen Stoltenberg, vi gjorde dette til en bred satsing med mange små og store resultater. Det begynte med at vi og Helga Pedersen fikk bukt med det omfattende ulovlige fisket i Barentshavet. Det har siden kommet fiskere og kystsamfunn til gode i form av økte torskekvoter. Grenseavtalen med Russland ser vi nå gir resultater i form av planlagt leteaktivitet og arbeidsplasser på land i Øst-Finnmark.

– Tromsø og Bodø er styrket som viktige kunnskapsbyer om arktiske fagområder gjennom en rekke politiske initiativ og satsinger på viktige områder. Sekretariatet for Arktisk Råd ble permanent etablert i Tromsø. Vi hadde Barents 2020-ordningen som ga støtte til en lang rekke prosjekter for å tette kunnskapshull og ta oss videre. La meg bare nevne ett eksempel; Barents Watch som gir oss alt som rører seg i og på Barentshavet, på skjerm. Dette er eksempler på at arbeidet med nordområdene ga konkrete og håndfaste resultater for mennesker på land i nord. Husk også at kunnskap helt siden 2005 har vært navet i vår nordområdepolitikk, og kunnskap er en langsiktig investering som vil kaste av seg i mange år fremover.

- Du bruker ofte begrepet havrommet når du nå snakker om mulighetene i havet, både det gjelder forskning, produksjon av mat, og næringsutvikling. Hva legger du i dette begrepet?

- Havrommet er havet. Men havrommet er også et bilde på at havet er mer enn havoverflaten og havbunnen. Det er som et helt og spennende univers. I vannsøylen mellom ligger muligheter vi bare er i startfasen av å oppdage, og så i neste omgang utvikle til bedrifter og arbeidsplasser på land langs hele kysten. Det er vår klare ambisjon for Nord-Norge. Landsdelens ressurser skal skape vekst i landsdelen. Det gjelder det tradisjonelle fisket, oppdrett, olje- og gass, og det skal også gjelde annen utnyttelse av havets ressurser til produksjon av proteiner og medisiner, eller utvinning av mineraler.

- Tror du begrepet havrommet kan virke distanserende for folk i nord? Det er jo ikke akkurat dagligtale – nordpå sier vi gjerne bare havet om det du kaller havrommet?

- Jeg har ikke opplevd det, og jeg sier nok oftere havet enn havrommet, akkurat som vi sier både himmel og himmelrom.

- Nord-Norge er usannsynlig rikt på naturressurser. Men et gjennomgående tema i samfunnsdebatten i nord er at nordlendingene føler at for lite av verdiskapningen blir igjen i landsdelen. Det gjelder for øvrig også eierskapet til ressursene. Samfunnskontrakten mellom de som utnytter ressursene og får merverdien, og de som bor i landsdelen, synes å være svak. Hvordan kan den styrkes?

- Gjennom aktiv politikk. Og her ser vi et klart skille mellom dagens Frp/H-regjering og en regjering ledet av Arbeiderpartiet. Hver for seg og sammen vil Fremskrittspartiet og Høyre selge ut eller kutte bånd til statens ansvar for å utnytte fellesskapets ressurser, skog, jord, fisk og vann. Vi mener det er nødvendig å styrke fellesskapets ansvar, satse og utvikle i stedet for å selge og avvikle. Det gjelder ikke minst i nord hvor naturressursene er store.

- På hvilken måte ser du for deg at Statoil og andre oljeselskaper kan forplikte seg til økte lokale ringvirkninger fra olje og gassindustrien?

- Arbeiderpartiet vil stille strengere krav til oljeselskapene slik at mer av verdiskapingen blir igjen lokalt. Dette skal gjøres i forbindelse med behandling av plan for utvikling og drift (PUD). Vi har ved flere anledninger stilt krav om at driftskontorer skal legges til ulike deler av landet – nettopp for å spre kunnskap og skape ringvirkninger.

– For oss er det også viktig å styrke nordnorske leverandørmiljøer, slik vi har sett verdien av i Hammerfest og Vest-Finnmark i forbindelse med Snøhvit og Melkøya.

- Vil Ap gå inn for arealavgift til vertskommunene i oppdrettsnæringen?

- Vi har tidligere fremmet forslag om arealavgift, men vi var en del av forliket i Stortinget i 2015 om opprettelse av et Havbruksfond. Hensikten var at det skulle gi forutsigbare og stabile inntekter til vertskommunene for oppdrett, men vi ser at dette så langt ikke har fungert. Årsaken til at inntektene til havbruksfondet uteblir er at de er basert på vekst i form av eksisterende og nye konsesjoner. Næringen har i liten grad vekst nå. Det ligger som en forutsetning i det nye «trafikklys-systemet» at miljøstatusen i produksjonsområdene må være akseptabel før det kan komme ny vekst, og da må luseproblematikken løses. Utviklingskonsesjonene gir litt vekst, men siden de er uten vederlag gir de ikke inntekter til havbruksfondet, og dermed heller ikke til kommunene. På landsmøtet vårt ligger det inne flere forslag om å se på nye løsninger som skal sikre vertskommunene økonomisk kompensasjon, blant annet sørge for at havbruksfondet har inntekter også når det ikke er vekst.

- Dere går inn for å opprettholde dagens leveringsplikt for trålerne i nord. Hvorfor vil dere videreføre en ordning som ikke fungerer?

- Vi er enig i at ordningen ikke fungerer optimalt i dag. Derfor vil vi modernisere og justere pliktsystemet, slik at de kan fungere etter intensjonen. Vårt mål er å få fisken som omfattes av pliktsystemet på land og inn til anleggene, slik at de kan sikre aktivitet i de berørte kystsamfunnene. For bindingene mellom lokalsamfunn og flåten kan det ikke bare settes strek over. Da gjør man en historisk feil. Derfor vil vi ikke kaste kortene slik regjeringen gjør, men satse offensivt med fellesskapets muskler på å skape lønnsomhet i hvitfiskindustrien. Sammen med industrien og lokalsamfunnene som er berørt vil vi finne fleksible løsninger for pliktene, og i tillegg vil vi, dersom vi vinner valget, sette i gang et stort utviklingsarbeid for lønnsomhet i industrien.

- Fiskeriminister Per Sandberg la opp til en omfordeling av kvoter fra trålere til kystflåten. Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet være med på dette?

- Det er en helt feil fremstilling. Det Sandberg gjør er å ta 80 prosent av fisken fra kystsamfunnene. Det er jo grovt. Vi går inn for å videreføre pliktene som sikrer at all fisk i pliktsystemet kommer på land som avtalt. Vi må huske på at pliktsystemet ble innført for å sikre de berørte lokalsamfunnene og industrien jevn tilførsel av fisk slik at driften og arbeidsplassene ble helårige. Kystflåten under 15 meter, som Sandberg foreslår skal overta 20 prosent av kvotene, kan ikke skaffe fisk til industrien året rundt. Det betyr enda mer fisk i høysesongen januar til mai, og enda mer ujevn drift. Dessuten har det så langt vært bred politisk enighet om at fordelingen mellom kyst og trål, den såkalte «trålstigen», skal ligge fast.

- Sentrum-periferi er en viktig drivkraft i norsk politikk for tiden. Vil du si at diskusjonen rundt trålerne i nord er en del av denne strømningen?

- Ja, det oppfatter jeg. Men først og fremst er det en debatt om å sikre arbeidsplasser og aktivitet i viktige kystsamfunn som Melbu og Båtsfjord.

- Er sentrum-periferi, slik du ser det, i dag en viktigere konfliktlinje enn høyre-venstre-aksen i norsk politikk?

- Jeg er ikke så opptatt av merkelapper. For Arbeiderpartiet går konfliktlinjen mot Frp og Høyre som øker forskjellene, sentraliserer og privatiserer. Vi vil det motsatte. For oss er det viktig at folk overalt i nord, i Tromsø og Kvænangen, føler at de er likeverdige med dem som bor i Oslo og det sentrale Østlandet. Derfor vil økte forskjeller – blant annet mellom by og bygd – bli en sentral del av valget som skal skje i september. Vi vil minske forskjellene i Norge. 

- Mange føler en sterk uro over digitaliseringen og automatiseringen, som vil føre til at mange arbeidsplasser i Norge vil forsvinne. Frykter du at dette kan føre til mer ulikhet og ytterligere marginalisering av grupper i Norge?

- Det må ikke bli slik. Vi har tro og vilje til at vi kan forme fremtiden. De teknologiske endringene vil for mange gi et mer spennende arbeidsliv med mindre fare for arbeidsulykker, færre rutineoppgaver og færre tunge løft. For eksempel i fiskeindustrien. I nord er Brødrene Karlsen på Husøy er godt eksempel på en bedrift som har investert klokt i automatisering.

– For andre kan det bli mer brutalt, flere vil oppleve at jobben forsvinner. Digitalisering vil i hovedsak øke velstanden vår, men det er ingen automatikk i at det fordeles jevnt, heller tvert imot. Uten politiske grep vil forskjellene øke. Vi må både sørge for at Norge er ledende i digitaliseringen, slik at de nye jobbene skapes her i landet, og vi må sørge for at alle får delta i fremtidens arbeidsliv med nye krav til kompetanse. Det betyr at vi må gjøre livslang læring til en realitet. Og det kan ikke bare være ditt og mitt ansvar som arbeidstaker, vi må løse det i fellesskap: derfor går vi blant annet til valg på en kompetansereform for arbeidslivet.

- Senterpartiet går frem på målingene, og desto mer Ap snakker om sentralisering, desto flere velgere får Senterpartiet. Er du engstelig for at Sp stjeler velgere fra Ap?

- Nei. Jeg er glad for at målingene i hele år har vist et stabilt flertall for å skifte ut dagens Frp/H-regjering med en ny regjering ledet av Arbeiderpartiet. For oss som ønsker en annen kurs for Norge, mindre sentralisering og økte forskjeller, er det bra at Arbeiderpartiet ligger på over 30 prosent, Senterpartiet på over 10 prosent og SV over sperregrensen. Det øker sjansene for et nytt flertall som vektlegger fellesskap og som vil ta hele landet i bruk.

- Meningsmålinger tyder på et mulig regjeringsskifte, med et meget stort Senterparti, som vil få stor innflytelse. Hvordan ser du for deg at samarbeidet vil bli i regjering?

- Vi samarbeidet godt i regjering gjennom åtte år, og har samarbeidet godt i Stortinget i snart fire år nå, så det gleder jeg meg til. Vi er to ulike partier, men med et felles ønske om en ny og mer fellesskapsorientert kurs for Norge.

- Arbeiderpartiet har jo inntil nylig vært for både sammenslåing av kommuner og etablering av større regioner. Hva har skjedd, siden dere nå er imot det?

- Arbeiderpartiet er for at kommuner og fylker som ser fordeler av det for egen befolkning, slår seg sammen. Ser man på kommunene med positive vedtak om sammenslåing, og kommuner der det blir sammenslåing, er mange av dem styrt av Arbeiderpartiet. Men vi er mot tvang. Vi tror ikke det ble gode løsninger av at Frp, Høyre og Venstre tidligere i vinter låste seg inne på et kontor på Stortinget og plukket ut kommuner som skal slås sammen mot sin egen vilje. Det er særlig ille etter at regjeringen endret reglene underveis i prosessen.

- Kommune og regionreformen blir vedtatt på Stortinget i juni, med en ny struktur. Noen sammenslåinger av kommuner og fylker vil ikke skje frivillig. Vil dere reversere dette etter valget?

- Vi vil ikke ta initiativ til å gjøre om vedtak. Men vi har sagt at dersom noen ber om å få slippe å bli slått sammen ved tvang, så vil vi respektere det ønsket.

- Hvordan vurderer du i dag Tromsøs posisjon i en nasjonal sammenheng?

- Tromsø har en solid posisjon i Norge, og Tromsø har alle muligheter til å være toneangivende internasjonalt i spørsmål som har med Arktis, nordområdene og hav å gjøre.

– Ved UiT Norges arktiske universitet argumenterer man for at nye nasjonale forskningsoppgaver knyttet til hav, Arktis og nordområdene, må lokaliseres til UiT sine campus. Er du enig i dette?

- UiT har en veldig viktig rolle, med gode fagmiljøer ikke minst når det gjelder kunnskap om havet og nordområdene. Stoltenberg-regjeringen styrket Tromsø som arktisk hovedstad, og vi vil satse mer på nordområdene når vi kommer i regjering. I vårt nye program foreslår vi blant annet et verdiskapingsprogram for havet, mer forskning og innovasjon på klima og hav, industri, mineraler og reiseliv. Vi vil også bygge ut infrastruktur og flere bygg i universitets- og høyskolesektoren og opprette flere studieplasser, blant annet til UiT. Siden UiT har så solide og stabile fagmiljøer er det naturlig at de vil spille en sentral rolle i utdanning og forskning i årene fremover, særlig innen hav, klima og nordområdespørsmål.

- Dagens regjering har flyttet ut et antall statlige arbeidsplasser fra Oslo til resten av landet, blant annet Bodø og Tromsø. Kan du garantere at Ap i regjering vil flytte ut enda flere statlige arbeidsplasser?

- Arbeiderpartiet er grunnleggende positiv til å etablere statlige arbeidsplasser i andre deler av landet enn Oslo. I vår regjeringsperiode ble det flyttet ut og nyetablert totalt 1.350 statlige arbeidsplasser.

- Vil du si at det norske Forsvaret i dag er i stand til Forsvare Nord-Norge ved et fiendtlig angrep? Mange i Nord-Norge er opptatte av terrorielt forsvar. Hvordan vil Ap sørge for at Norge har en troverdig hær i nord?

- Vi går til valg på å styrke forsvarsevnen i Nord-Norge med relevante bidrag fra alle forsvarsgrener. Frp/H-regjeringen maktet ikke å levere en fullstendig langtidsplan. Hæren og heimevernet ble satt på vent i en ny utredning. I vårt nye partiprogram ønsker vi en moderne, slagkraftig og mobil landmakt – inkludert helikopterstøtte for Hæren basert på Bardufoss – med evne til egenbeskyttelse og kapasitet til å håndtere både tradisjonelle og nye trusler.

- Men dere deltok nylig i et stort forlik om Forsvaret sammen med Høyre og FrP?

- Arbeiderpartiet tok ansvar for å sikre forutsigbarhet for Forsvaret i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge. Men vi stilte krav om å styrke Forsvaret i Nord-Norge sammenliknet med Høyre og Frps forslag. Arbeiderpartiet fikk gjennomslag: Vi fikk stanset nedleggelsen av Kystjegerkommandoen, framskyndet investering i kampluftvern for Hæren, stoppet flyttingen av Bell-helikoptrene på Bardufoss og presset regjeringen til 230 millioner i økte bevilgninger til Hæren og Heimevernet, spesielt i Troms og Finnmark, allerede i 2017-budsjettet.

- Norge er med i NATO. Men kan vi regne med at USA vil ofre Los Angeles og New York for å forsvare Kirkenes og Tromsø? Og understreker ikke det behovet for et sterkt og selvstendig norsk forsvar som kan virke avskrekkende på en mulig fiende?

- Helt siden vi var med på å stifte NATO i 1949 har vi basert forsvaret av Norge på NATOs kollektive forsvar. NATO-medlemskapet har tjent Norge godt. Atlanterhavspaktens artikkel 3 forplikter oss til selv å holde oss med et solid nasjonalt forsvar. Det norske Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel og sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.

- Arbeiderpartiet var med på legge ned marinebasen Olavsvern i 2009? Vil du, sett i ettertid, si at det var en klok beslutning?

- Det var en beslutning som ble gjort etter et entydig faglig råd fra Forsvaret, og så vidt jeg vet har ikke Forsvaret endret oppfatning i ettertid.

- Forholdet mellom Norge og Russland er svært kjølig. Dette bekymrer mange i Nord-Norge fordi Russland ikke bare er en stormakt, det er også en nabo. Du har lang erfaring fra utenrikspolitikken. Hvordan vil du gå frem for å opprette normale relasjoner til Russland?

– I et nabolag eller i en grend bør du ha et godt forhold til alle dine naboer, men naboene du deler gjerde med er spesielt viktige. Vi er en direkte nabo av Russland med snaut 200 km landegrense og ikke minst en nøye framforhandlet grense til havs. Jeg er opptatt av å opprettholde den diplomatiske kontakten med Russland, også når det geopolitiske klimaet kjølner. Og vi må hegne om det regionale samarbeidet i nord – det er et viktig bidrag til at nordområdene skal forbli et lavspenningsområde.

– Frafallet i videregående skole er størst og verst i Nord-Norge, særlig innenfor yrkesfag. Det fører til at mange unge faller utenfor arbeidslivet. Hva vil Ap gjøre for å motvirke og snu denne trenden?

- Ap går til valg på en tidlig innsats-reform siden vi vet at grunnlaget for å lykkes i skolen legges tidlig i opplæringen. Tettere oppfølging og støtte tidlig gjennom en lese-, skrive- og regnegaranti og flere lærere vil gjøre at flere fullfører skolen. Vi har også fremmet en tiltakspakke for økt gjennomføring i videregående opplæring i Nord-Norge. Vi vet at det trengs en sterkere, mer målrettet innsats for å skaffe nok læreplasser og for å øke gjennomføringen. Å styrke økonomien til kommunene og fylkeskommunene er det viktigste Stortinget kan gjøre for å støtte opp om det arbeidet som gjøres i skolen hver dag. Regjeringens kutt til de nordnorske fylkeskommunene gjør arbeidet med skoleutvikling vanskeligere. Elever kan også få økt motivasjon til å fullføre dersom de møter praksis tidligere i videregående opplæring. Vi vil starte med flere tiltak i de nordnorske fylkene, siden næringsstruktur og andre forhold gjør at blant annet rekruttering av lærebedrifter er særlig utfordrende her. Det omfatter flere lærlinger i statlige virksomheter i nord og økonomiske tilskudd.

- Eiendomsskatt er et hett tema i mange nordnorske kommuner, blant annet i Bodø og Tromsø. Tror du den utstrakte bruken av skatt på bolig kan åpne for nye klasseskiller?

- Eiendomsskatten er lokal og det er opp til lokaldemokratiet å avgjøre om kommunen skal ha eiendomsskatt og hvor høy den skal være. Fra Stortingets side kan vi gi kommunene økte økonomiske rammer. Hvis Aps budsjett for 2017 hadde blitt vedtatt, ville kommunene i nord fått 200 millioner kroner mer enn med Frp/Høyres budsjett. Tromsø kommune ville fått 26 millioner kroner ekstra, penger som kommunen kunne brukt på barnehage, skole og omsorg. Vi mener det er mye viktigere enn skattekutt til landets rikeste.

- Synes du at kommuner som går med overskudd bør senke eller fjerne eiendomsskatten?

-Det må kommunene bestemme selv. I fjor gikk kommunene med overskudd. Det er bra. Men det skyldes forhold kommunene ikke rår over selv. Ifølge regjeringen skyldes de ekstra store skatteinntekter tekniske tilpasninger. Vi skal ikke lenger tilbake enn 2014 for å finne et år da inntektene sviktet i kommunene.

- Jernbane i nord skal utredes i neste NTP. Flere – også innenfor næringslivet – peker på behov for jernbane til transport av de enorme mengdene sjømat som skal produseres i fremtiden. Er du tilhengere av videreføring av Nord-Norge-banen?

- Det regjeringen har sagt er at det skal komme en utredning av jernbane i nord, slik det også ble gjort av regjeringen Stoltenberg i 2011. Vi skal lese utredningen med interesse når den kommer. For oss er det uansett viktig at sjømat og andre produkter fra kysten av Nord-Norge kommer trygt og raskt til markedene. Det er viktig i dag og blir bare viktigere i fremtiden. Derfor er vi veldig opptatt av å gjøre noe nå. Konkret betyr det å ta et tak for at fylkesveiene kan bære den økende trafikken av trailere.

- Så olje og gass. Hvor viktig vil du si at denne næringen er for statens inntekter, og for å opprettholde og produsere velferd i Norge de nærmeste tiårene?

- Petroleumsnæringen har vært den viktigste eksportnæringen vi har. Ingen andre næringer kan konkurrere om en så høy verdiskaping per ansatt, men også viktig for fremtidig verdiskaping og velferd. Petroleumsnæringen vil være viktig i mange år fremover. Dessuten vil mange av fremtidens næringer – næringer vi skal leve av etter oljen – være basert på den kunnskapen vi har bygget opp over mange tiår med satsing på olje og gass.

- Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet konsekvensutrede alle områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?

- Vi følger opp Arbeiderpartiets lange tradisjon med å gå skrittvis, forsiktig og kunnskapsbasert fram. Derfor har vi foreslått en tredelt løsning: Vi foreslår en petroleumsfri sone rundt Lofotodden, konsekvensutredning av Nordland 6, og foreslår å avvente konsekvensutredning av Nordland 7 og Troms 2 til neste stortingsperiode. For disse områdene vil vi vente på oppdatert kunnskap i den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet som skal revideres i kommende stortingsperiode.

- Regjeringen har lagt opp til å investere mange i milliarder i Nord-Norge gjennom NTP. Vil dere følge alle disse prosjektene opp dersom dere kommer i regjering?

- For oss er det viktig at det store samferdselsløftet Arbeiderpartiet startet i 2005 skal fortsette. Vi skal i løpet av våren presentere vårt syn på forslaget til ny Nasjonal Transportplan som vi vil jobbe for å få flertall for i Stortinget. Men det er klart at en arbeiderpartiregjering vil følge opp de vedtak stortingsflertallet fatter.

-Vil du si at Arbeiderpartiet har gode kandidater til statsrådsposter fra nord?

-Arbeiderpartiet har sterke politikere både i Finnmark, Troms og Nordland, både sentralt og lokalt. Etter valget i 2015 ser vi for eksempel at en ny generasjon Ap-politikere, kvinner og menn, har blitt veldig gode ordførere for sine kommuner. Så jeg er trygg på rekrutteringen, både til lokale og sentrale oppgaver i fremtiden.

-Er det noen spesielle navn som utmerker seg?

-Jeg kunne nevnt mange! Men siden det lett misforstås, må jeg nesten la være. Jeg heier på alle sammen!